Dårlig råd eller fattig?
Forskere prøver for første gang å finne ut hva folk flest mener er akseptabel materiell levestandard. Det kan fortelle mer enn tilfeldige inntektsmål på fattigdom.
edv@lomedia.no
Det har de gjort gjennom å stille opp en rekke kjøpbare goder og aktiviteter. De ble så spurt om de er goder som er nødvendige for å kunne ha en akseptabel levestandard. Andelen som mener at for eksempel et kinobesøk i ny og ne er nødvendig er sammenstilt med andelen av befolkningen som ikke har råd til å gå på kino.
Nova og Fafo legger i høst fram en felles rapport fra undersøkelsen. Funnene er presentert i siste nummer av bladet Velferd.
Prioriterer ulikt
Deltakerne ble bedt om å plassere seg selv i båsene fattig eller ikke fattig. Blant de selvdefinert fattige, var det større prosentandeler som anser som nødvendig å ha satellitt- eller kabel-tv eller bil. Innvandrere rangerte feriereiser høyere enn ikke-innvandrere.
Forskjellig fattigdom
Hele 11 prosent av befolkningen regnes som fattige ut fra en rent økonomisk beregningsmodell. Rundt like mange faller i fattig-kategorien i den «subjektive» undersøkelsen fra Nova og Fafo. Det er interessant å merke seg at det ikke er de samme menneskene som regnes som fattige etter de to måtene å måle velstand på. For eksempel kan sosial- og trygdeytelser gjøre at folk akkurat holder seg over fattigdomsgrensen målt etter inntekt, uten at det gir dem tilgang til goder som folk flest anser nødvendige for å ha akseptable levekår, skriver Velferd.
Så å si alle de spurte mener en må har råd til å dekke tannlegeutgifter for å ha et materielt fullverdig liv. Samtidig har oppunder 10 prosent ikke råd til dette.
Over 90 prosent mener det er et nødvendig gode å kunne kjøpe en gave til sine nærmeste. Noe under 5 prosent har ikke råd.
Over 75 prosent setter det å kunne invitere til middag som et nødvendig gode. Bare en tredjedel anser besøk på restaurant og kafé som nødvendig, noe nesten 15 prosent ikke har råd til.
Sist på lista kommer utenlandsferie, som under en femtedel anser som nødvendig å ha innen rekkevidde dersom du skal kunne ha en akseptabel levestandard. Et tilsvarende antall, litt under en femtedel, har ikke økonomisk mulighet til å feriere utenlands.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim
Ny karriereportal for utviklingshemmede: – Her får du en samlet oversikt
Så å si alle de spurte mener en må har råd til å dekke tannlegeutgifter for å ha et materielt fullverdig liv. Samtidig har oppunder 10 prosent ikke råd til dette.
Over 90 prosent mener det er et nødvendig gode å kunne kjøpe en gave til sine nærmeste. Noe under 5 prosent har ikke råd.
Over 75 prosent setter det å kunne invitere til middag som et nødvendig gode. Bare en tredjedel anser besøk på restaurant og kafé som nødvendig, noe nesten 15 prosent ikke har råd til.
Sist på lista kommer utenlandsferie, som under en femtedel anser som nødvendig å ha innen rekkevidde dersom du skal kunne ha en akseptabel levestandard. Et tilsvarende antall, litt under en femtedel, har ikke økonomisk mulighet til å feriere utenlands.