Mia Paulsen

Oppedal, som er jurist, har nylig forsvart sin avhandling «Akutthjemlene i barnevernloven». Undersøkelsen i forbindelse med avhandlingen viser at tallet på akuttvedtak økte fra 500 til 1000 i perioden 1994 til 2004. Når det fattes akuttvedtak, fører det til at barnevernet griper inn på kort varsel og plasserer barnet et annet sted for å beskytte det mot omsorgssvikt eller overgrep. Situasjonen er nå at like mange barn plasseres med tvang etter akuttvedtak som etter ordinært vedtak i fylkesnemnda.

Tar lang tid

Akuttvedtaket skal avløses av et ordinært vedtak, med fullt rettsmøte. Men det kan ofte gå lang tid, opp til åtte til ti måneder, før dette skjer. I saker hvor barna er små, kan den lange tiden gjøre det vanskeligere å eventuelt reversere vedtaket.

Partene har adgang til å få saken prøvd med advokat dersom de vil levere en formell klage på vedtaket. Mons Oppedal påpeker at mange, spesielt barn og ungdom, har problemer med å følge denne prosedyren, og mener at de burde få automatisk tilbud om advokathjelp i forbindelse med akuttvedtak.

Norge har sluttet seg til FNs barnekonvensjon, som gir sterk beskyttelse til barns rettigheter. Oppedal sier til forskning.no at norsk barnevernlovgivning bør endres for å harmonisere bedre med barnekonvensjonen. I konvensjonen har både barn og foreldre en del rettigheter som ikke kommer til uttrykk i de norske reglene.

Les mer: www.forskning.no