- Vi er ikke sutrere
Omsorgsarbeidere og lærere henges ut som arbeidslivets sutrere av danske arbeidslivsforskere.– Tull. Faglig påfyll, veiledning og tid til refleksjon vil gjøre at frustrasjonene kan brukes konstruktivt , sier 2. nestleder i FO, Kjetil Ostling.
I undersøkelsen, som ble offentliggjort i Dagsavisen i dag, hevder forskere ved det danske Arbeijdsmiljøinstituttet i København at ingen andre er så begeistret for å fortelle hvor stresset de er.– De sier ofte ”Vi er alle utbrent” og får mye oppmerksomhet rundt sin situasjon, sier professor Tage Søndergård Kristensen til Dagsavisen.Etter flere omfattende studier, mener forskerne de kan plassere de fleste yrkesaktive i én av tre grupper ut fra stress, stressplager og hvordan samfunnet vurderer dem. Gruppe én, er ansatte ”på gølvet” med ensformig arbeid, høyt tempo og dårlig lønn; bussjåfører, industriarbeidere og renholdere. Gruppe to er de som blir sett og forstått i hjel; lærere, hjemmehjelpere og sosialarbeidere. Og gruppe tre er de ”grenseløse” yrkene som lever og jobber døgnet rund; reklamefolk, grafiske designere og mediefolk.
Tøffe omstillinger
– Jeg stiller meg spørrende til denne undersøkelsen, og lurer litt på hvordan undersøkelsen er gjort og hvordan har de har målt de ulike yrkene opp mot kontrollgrupper, sier Ostling som legger vekt på at det er viktig å si ifra om forhold som gjør jobben vanskelig å utføre.Han fremholder at det er krevende å jobbe med mennesker, enten de er funksjonsfriske eller mennesker med særskilte omsorgsbehov. – Derfor er etter– og videreutdanning så viktig. Da kan man få utløp for frustrasjonene i en formålstjenelig kontekst og i et fellesskap. Man kan finne løsninger sammen. Ostling hevder ansatte i offentlig sektor utsettes for mer omstilling enn de som jobber i privat sektor.– Det tar på når strukturene endres. Og det er ikke alltid at medbestemmelsen og hensiktene kommer fram før tiltak iverksettes. Det går på motivasjonen løs, sier han.Ostling mener at man lett kan bli stemplet som en sutrer hvis man sier i fra om feil og mangler på arbeidsplassen. – Da må man kjenne til veiene man kan gå; enten tjenestevei gjennom ledelsen, vernetjenesten eller de tillitsvalgte. Hvis ikke det nytter kan man gå ut i offentligheten og bli en varsler. Det er ikke noe sutrete over det, sier Ostling.
Kjønnsforskjeller
Forskerne hevder ansatte i typiske kvinneyrker med mye pasient- og klientarbeid er de som klager mest.– Ingen sutrer så mye over stress og tøffe arbeidsdager som lærere, sosialarbeidere og andre ansatte innen offentlige tjenester, hevder forskerne.– Jeg tror kvinner er flinkere til å si ifra om ting som er galt enn menn, sier Ostling, men presiserer at han ikke har vitenskapelig belegg for påstanden.– Menn sier oftest fra på andre måter. De kan ha en litt mer brå og direkte omgangsform. Jeg har selv erfaring fra typiske mannearbeidsplasser som eksempelvis bilverksted. Der går de ikke rundt grøten når de sier i fra, og da får man ikke så lett stempelet sutrer klebet til seg, sier Ostling.Han sier at han har best erfaring med arbeidsplasser hvor det er en god blanding av kvinner og menn.– Da har kvinnene mulighet til å lære litt av menns direkte form, og mennene utvikle evnen til å sette flere ord på følelsene sine, sier Ostling.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim