Kampen om virkelighetsbeskrivelsen
Arbeidslivet er i endring. Hver femte innbygger i Norge i dag har utdanning ut over videregående skole. Omtrent halvparten av dem som jobber i offentlig sektor har sittet flere år på skolebenken.
I hundre år har LO vært en organisasjon for industriarbeidere. Det har vært gutta på fabrikkgulvet, i gruver, anlegg og bygg sine beskrivelser av virkeligheten som har vært gyldige. Dette inntrykket sitter fortsatt i veggene – og det til tross for at LO har en kvinnelig leder og det faktum at nærmere halvparten av medlemsmassen er kvinner og jobber i offentlig sektor. Når mange fortsatt tror at LO i hovedsak organiserer ufaglærte, mannlige slitere i kjeledress med stemplingskortet i hånda, så handler det ikke bare om at LO har et image-problem. Det handler like mye om at endringer i rammebetingelsene for næringspolitikken slår helse- og sosialpolitikken på oppløpssiden når samfunnspolitikken skal utformes. Arbeidslivet er i endring. Hver femte innbygger i Norge i dag har utdanning ut over videregående skole. Omtrent halvparten av dem som jobber i offentlig sektor har sittet flere år på skolebenken. Siden 1970-tallet har det innenfor nesten alle områder vært utdanningsgruppene som har vokst på bekostning av dem med lavere formell kompetanse. Mange av disse er kvinner. Omtrent 100.000 arbeidstakere med høyere utdanning har valgt LO som sin organisasjon. Langtidsutdannede står overfor mange av de samme utfordringene i arbeidslivet som arbeidstakere med liten eller ingen utdanning. Likevel har de en egen stemme og en annen virkelighetsbeskrivelse. De krever at det må lønne seg å ta utdanning og at tredelt turnus må sidestilles med skiftarbeid. De krever likelønn og har en annen innretning på pensjonsspørsmålet. De krever fokus på spesifikke arbeidsmiljøproblemer og deltidsproblematikk. Og de stiller spørsmålstegn ved at det er konkurranseutsatt industri som skal sette rammene for tariffoppgjørene i alle sektorer.LO har fram til begynnelsen av 1990-tallet hatt en sterk og dominerende posisjon i offentlig sektor. Men denne posisjonen er nå truet. Ansatte i offentlig sektor mener at det er andre hovedsammenslutninger som i mye større grad taler deres sak. Det handler ikke nødvendigvis om at høyere utdanning er uforenlig med solidaritet og fellesskapsløsninger. Men LO må vise i ord og handling at i kampen om prioriteringer er det ikke alltid utdanningsgruppene som skal trekke det korteste strået. Forsøk med 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon er et gammelt LO-krav. Men de siste årene har ikke denne reformen vært i fokus. Nå kommer kravet tilbake med full tyngde. Til LO-kongressen er det kommet inn fire forslag, blant annet om forsøksordninger. I LO-aktuelt kan vi lese at Gerd-Liv Valla uttrykker glede over at dette ikke lenger bare er et kvinnekrav, og hun viser til at også ledere for mannsdominerte industriforbund nå ønsker å få til forsøk i sine bransjer. Kravet er med andre ord blitt stuerent. I mai skal LO avholde sin 31. ordinære kongress og legge kursen for de fire neste årene. For første gang har LO laget en egen handlingsplan for organisasjonsarbeidet. Her kan vi lese at LOs arbeid opp mot langtidsutdannede skal forsterkes i kommende kongressperiode. Blant annet ved at ”handlingsplan for rekruttering av langtidsutdannede” som ble behandlet av LO-sekretariatet i september 2004 skal følges opp. Dette er lovende og viser at organisasjonen tar innover seg at et LO uten langtidsutdannede er et svekket LO. Men skal LO få et solid fotfeste blant disse, må LO stå fram som en tydelig organisasjon som tar deres arbeidshverdag på alvor. For hvorfor i all verden skal langtidsutdannede gidde å vente på at kravene deres blir stuerene i de mannsdominerte industriforbundene?
Siste nytt
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.
Hanna Skotheim
OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Magnus Alu Andersen (t.v.) er leder for Netcompanys norske barnevernssatsing og Lars Andreas Eidsheim er prosjektleder i DigiBarnevern sitt fagsystem. Fontene møtte dem i Netcompany sine lokaler.
Hanna Skotheim