Palestinsk teltleir utfordrer Norge
Asylsøkere med avslag flykter fra ørkesløse asylmottak. FO-leder Rigmor Hogstad etterlyser debatt om tomrommene i velferdsstaten.
eirik.dahl.viggen@lomedia.no
Utenfor Jakob kirke i Oslo, bare et steinkast fra FOs hovedkontor, bor 25 palestinske flyktninger i teltleir. De har fått avslag på asylsøknadene sine. De har tilbud om å bo på asylmottak, men velger heller teltduk og åpen ild. Mohamed Ganam (26) og Ali Akar (27) holder varmen med ved donert av den norske støttegruppa.
LES OGSÅ: Sju måneder i telt
– Utlendingsdirektoratet tilbyr dere husly på asylmottakene, hvorfor blir dere ikke værende der?
– De fleste av oss har bodd tre-fire år på mottak. Hvorfor skal jeg ofre mer av livet mitt der med å vente på at politiet skal komme og hente meg? Åtte mann bor sammen i små leiligheter. Du har ingenting å gjøre. Du får ikke besøk. Skal du ut mer enn tre dager, må du søke permisjon. Det er miserabelt, sier Ganam.
FO: – Velferdsstaten gir lite handlingsrom
– Går det an som sosialarbeider å hjelpe asylsøkere med avslag uten å ta politisk stilling eller trosse norsk innvandringspolitikk?
–Det gjør sosialarbeidere hver dag, gjennom å møte dem som medmennesker uten å være en forlenget arm for den norske staten, sier FO-leder Rigmor Hogstad.
– Men dilemmaet er at sosialarbeidere er satt til å forvalte et system som deler inn folk i kategorier og som gir lite handlingsrom. Asylsøkere med avslag passer ikke inn i noen av rubrikkene i velferdsstaten. Da har du færre verktøy som sosialarbeider.
– Hva sier yrkesetikken?
– Den bygger på prinsippet å ta de svakestes side. I dette tilfellet de palestinske asylsøkerne.
Palestinerne: – Sender oss til krigssone
– Hvordan påvirker det dere psykisk å bo i mottak?
– Det ødelegger sinnet. Der sitter leger, advokater og journalister og bare kaster bort tiden, sier Mohamed Ganam.
Sendes de ut, risikerer de fengsel, tortur og drap, forteller han. Ali Akars bror ble tvangsreturnert fra Norge til Libanon. Der ble han satt rett i fengsel. Det er nemlig ulovlig for palestinere å forlate flyktningleirene. Fortsatt, over 60 år etter at israelerne begynte å tvinge palestinere i landflyktighet, behandles de som statløse med svært begrensede rettigheter. De over 400 000 palestinerne som oppholder seg i Libanon har ikke lov til å kjøpe eiendom eller arbeide i offentlig sektor. Ikke før i 2010 fikk de lov til å jobbe innen bestemte yrker i privat sektor.
Hensikten med leiren ved Jakob kirke er å lage en synlig protest. Beboerne utgjør bare en liten del av alle palestinerne med endelig avslag på asylsøknaden.
– UDI behandler oss ikke individuelt. De vil sende oss kollektivt, enda de vet at Palestina er en krigssone. Politikerne er de eneste som kan endre dette. Vi blir her til rettighetene våre innfris, sier Ganam.
UDI: – Behandles individuelt
– Enhver asylsøknad vurderes individuelt, forsikrer assisterende direktør i UDIs asylavdeling, Tone Loge Tveter, overfor Fontene.
Av de statløse palestinerne som har søkt asyl så langt i år har 35 prosent fått innvilget søknaden. Av søkerne fra Gaza er halvparten innvilget asyl, bekrefter UDI.
– Vi følger godt med på utviklingen i de palestinske områdene via egne undersøkelser og rapporter fra organisasjoner i området, sier Loge Tveter.
UDI har ansvaret for forholdene på asylmottakene. Det er frivillig å bo der. Det er ikke meningen å oppholde seg der lenge etter et avslag på asylsøknaden, men folk blir ikke kastet på gata. I påvente av retur får de mat, en seng og en redusert pengesum å klare seg på, ifølge UDI.
Forhandler med byrådet
Den 6. desember skal leirboerne møte representanter for byrådet i Oslo for å forhandle en eventuell avvikling av leiren. Det skjer trolig ikke før til våren.
I mellomtiden har Mohamed Ganam, Ali Akar og de andre camperne utstyrt seg med bevernylon, pulverkaffe og røyk. Med hjelp fra den norske støttegruppa blir de provisoriske veggene av traktordekk isolert med glassull. Fra Forsvarets overskuddslagre har de kjøpt inn 16-mannstelt med ovn. Siden de verken har innlagt vann eller elektrisitet, bor ingen kvinner eller barn her, forklarer Mohamed Ganam.
Palestinerne: – Tar samfunnsansvar
– Vi nekter å være ofre eller kriminelle. Vi involverer oss i samfunnet selv om vi ikke får lov til å jobbe eller delta, sier Ganam, selv fra Gaza.
Derfor har de organisert sin egen nattvektertjeneste som patruljerer parken rundt kirken og gangveiene langs Akerselva. De forteller at de har avverget to overfallsvoldtekter de siste ukene. Politiet trappet ned kontakten da de så hvor organisert teltleiren er. Leiren arrangerer matutdeling hver tirsdag og musikkdag hver torsdag. De planlegger kulturdag med sigøynerne som bor på gata i Oslo. Fredagene er det fredsmarkering med muslimer, jøder og kristne. I desember blir det julemarked.
LES OGSÅ: Ga musikalsk støtte til palestinerne
Antirasistisk senter: – Retur til tortur
Antirasistisk senter med leder Kari Helene Partapouli er blant initiativtakerne til støttegruppa.
– Mitt inntrykk er at UDI ikke tar ansvar for hva som skjer med palestinerne etter de er returnert. Med det samme de er avlevert, slipper norske myndigheter alt ansvar, hevder Partapouli.
– Det virker ikke så viktig for dem hvordan det går med dem de sender ut.
Partapouli har opplysninger om at palestinere returnert fra Norge har blitt avlevert direkte til israelsk politi.
– Selv folk vi vet har blitt torturert før de kom til Norge. Praksisen er under enhver kritikk, sier Partapouli.
UDI: Uten kontrollsystem
– Vi har ikke noe system for å overse forholdene etter retur. Men vi skal legge listen så høyt at det ikke skal være noen fare for forfølgelse, sier Tone Loge Tveter i UDI, som understreker at UDI er svært interessert i å få vite om tilfeller der det likevel skjer.
– Er UDI kjent med hva som møter returnerte palestinere som havner i fengsel?
– Det er ikke noe vi vurderer, for de skal jo ikke fengsles. Er de derimot dømt for kriminalitet, gjør vi en vurdering. Vi sender ikke ut folk hvis vi vet at de skal sone under forhold som bryter med menneskerettighetskonvensjonen.
Høyreekstrem politikk
FO-leder Rigmor Hogstad besøkte i oktober det palestinske sosialarbeider- og psykologforbundet i Betlehem, som driver utveksling med FO Rogaland.
– Under en guidet tur i Øst-Jerusalem spurte en palestiner oss hvorfor hele Europa truet med å boikotte Østerrike da Jörg Haider holdt på å vinne regjeringsmakt, men ingen reaksjon kommer mot de høyreekstreme politikerne i Israel som mener de har et papir fra Gud på at palestinerne skal vekk. Det er et betimelig spørsmål, sier Hogstad.
Rundt 700 000 palestinere ble drevet på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948.
Rundt 300 000 palestinere flyktet i 1967, da Israel okkuperte Vestbredden (tilhørende Jordan) og Gaza-stripen (tilhørende Egypt).
Siden har Israels etniske samfunnsplanlegging tvunget titusener palestinere årlig til å gå i eksil.
Mange av flyktningene og etterkommerne deres lever som statløse i permanente flyktningleire, i Libanon over 400 000.
Rundt 700 000 palestinere ble drevet på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948.
Rundt 300 000 palestinere flyktet i 1967, da Israel okkuperte Vestbredden (tilhørende Jordan) og Gaza-stripen (tilhørende Egypt).
Siden har Israels etniske samfunnsplanlegging tvunget titusener palestinere årlig til å gå i eksil.
Mange av flyktningene og etterkommerne deres lever som statløse i permanente flyktningleire, i Libanon over 400 000.
Siste nytt
Funnene i forskningen visere at innvandrere strever med å skaffe seg arbeid, men også med å etablere varig tilknytning til arbeidslivet. De møter blant annet diskriminering, strukturelle hindringer og språkproblemer. (Illustrasjonsfoto).
Gil Ribeiro/Unsplash
Du er ikke integrert selv om du har fått en jobb, mener forsker
Hans Norman Røine har tatt initiativ til et studentseminar om døden.
Hanna Skotheim
Studenter vil lære mer om døden: – Vi har lite om det på pensum
Mye lest
Siv Myking (t.v), Sandra Bartz og Kari Hatletvedt er alle ledere og bekymrer seg for at medarbeidere skal slutte i jobben.
Anne Myklebust Odland
Ledere i Nav og barnevern frykter omsorgstrøtte medarbeidere
Funnene i forskningen visere at innvandrere strever med å skaffe seg arbeid, men også med å etablere varig tilknytning til arbeidslivet. De møter blant annet diskriminering, strukturelle hindringer og språkproblemer. (Illustrasjonsfoto).
Gil Ribeiro/Unsplash