– Hvem husker de glemte barna?
Barnevernet er politisk forsømt, skriver førsteamanuensis Inge Kvaran i Adresseavisen. Politikerne i Trondheim kjenner seg ikke igjen, men erkjenner at barnevern er et vanskelig område for dem.
solfrid.rod@lomedia.no
Gjennom serien “De glemte barna” har Adresseavisen løftet barnevernsbarn ut av skyggenes dal og bidratt til debatt om barnevernet. Reaksjonene på serien viser, ifølge Kvaran, at “folk flest” krever en styrking av barnevernet. Det kravet har fagfolk fremmet i årevis.
“Derimot har vi verken fra ordfører, politikerne i Trondheim eller ansvarlige kommunalråder sett utspill som gir svar på eller løfter om å løse de problemene som «De glemte barna» viser oss”, skriver Kvaran.
Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og leder i FOs faggruppe for høgskole- og universitetsansatte.
Ikke truffet
Når det er politisk vilje, har det vist seg fullt mulig å finne penger, påpeker Kvaran, og viser til barnehageløftet. Tilsvarende interesse og vilje trengs for barnevernet, fastslår han. Og spør hvilke politikere som tar utfordringen og gjør barnevern til valgkamp.
Leder for Høyres bystyregruppe, Yngve Brox, føler seg ikke truffet av kritikken.
– Han har nok rett i at det ikke har kommet så mange politikerutspill i avisa i forbindelse med serien. Vi har prøvd, men ikke kommet på trykk, sier Brox. Og forsikrer at barnevern absolutt er tema for byens politikere. Uheldigvis først og fremst når de diskuterer nedskjæringer.
Dyrere barnevern i Trondheim
Trondheim har de siste årene brukt mer penger på barneverntiltak enn andre norske storbyer. Ikke nødvendigvis problematisk, mener Brox.
Han viser til at Trondheim har lavere inntektsnivå enn andre storbyer og at en del utgifter til økonomisk støtte ligger under barnevern i budsjettet men egentlig hører under sosialkontor.
– Dessuten kan det hende at de andre byene ligger for lavt og at det er Trondheim som har riktig nivå, sier Brox.
– Kynisk politikk
Da kommunen gikk på en økonomisk smell, kom kuttene.
Brox mener de var nødvendige, men kritiserer byens rødgrønne flertall for å kutte uforholdsmessig mye på tjenester til de mest utsatte, som i rusomsorgen og barnevernet.
– Jeg mener det er kynisk. Når de må kutte, tar de mest fra de som ikke går i demonstrasjonstog eller roper høyt. Den politiske risikoen er liten, men konsekvensene er store, sier Brox.
Han mener det ville vært bedre å kutte i tjenester til folk flest.
– Som småbarnsfar som er så heldig ikke å ha spesielle utfordringer, tåler jeg kuttene bedre.
– Henger sammen
Gruppeleder for SV, Elin Kvikshaug Berntsen, mener det blir feil å sette barnehage- og skoletilbudet opp mot barnevern og sosiale tjenester.
– Har vi ikke gode barnehager og skoler, har vi heller ikke arenaer for å oppdage disse barna. Jeg tror folk flest ser at koblingen her er nødvendig for å sikre barns oppvekst, sier Berntsen.
Hun mener det har vært helt nødvendig å ta en grundig debatt om Trondheim kommunes utgifter til barnevern.
– Det er en god ting å bruke penger på et bredt tiltaksregister, men det er ikke en god ting å bruke mye penger på høy husleie eller uhensiktsmessig infrastruktur, sier Berntsen.
Et litt vanskelig område
Verken Berntsen eller Brox hadde lest Kvarans kronikk i formiddag. Begge forsikrer at de skal gjøre det, og begge forsikrer at de mer enn gjerne snakker om barnevern i valgkampen.
Begge innrømmer også at barnevern er et litt vanskelig område for kommunepolitikere.
Få har kontakter innen barnevern, kunnskapen er begrenset, og det er vanskelig å påvirke behovet for barneverntjenester, påpeker de to. Og roser Adresseavisen for en grundig og nyansert reportasjeserie.
– Jeg tror den har påvirket alle, også oss politikere, sier Berntsen
– Aldri hovedsak
Også øverste ansvarlige for barnevernet, barneminister Audun Lysbakken, sier til Adresseavisen at serien kan gjøre det lettere å få til politiske endringer.
Barnevern som hovedsak i en valgkamp har han imidlertid ingen tro på. Velgere flest setter ikke barnevern først, sier Lysbakken.
Som tidligere omtalt i Fontene, er det journalistene Mari K. By Rise og Laila Ellingsen som står bak serien “De glemte barna”.
De to har samarbeidet med FO og barnevernet i Trondheim, som har åpnet mappene for innsyn. Serien finner du her.
Kronikken til Inge Kvaran finner du her.
Verken ordfører Rita Ottervik (Ap) eller leder for Arbeiderpartiets bystyregruppe har vært tilgjengelig på telefon i formiddag.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim