På barnehjem
Jorun Treverket har satt seg fore å beskrive barnas følelser, opplevelser og erfaringer med den vanskelige opplevelsen ved å flytte hjemmefra.
Det er en katastrofe for et barn å bli flyttet hjemmefra, uansett om hjemmet er aldri så dårlig etter vår målestokk. Jorun Treverket har satt seg fore å beskrive barnas følelser, opplevelser og erfaringer med den vanskelige opplevelsen ved å flytte hjemmefra. Treverket er selv barnevernpedagog blant annet med erfaring fra en akutt- og utredningsinstitusjon, og har fått støtte av frelsesarmeens Sosialtjeneste og faglig veiledning fra NOVA i forbindelse med dette bokprosjektet.
Vi møter søskenparet Mia og Martin, som har narkomane foreldre, tolvåringen Svein, som har bodd mange steder siden han var liten og har fått det temmelig vanskelig, og Mette som har en mor med ”tankesykdom”.
Fire år gamle Tove flyttes umiddelbart til beredskapshjem etter en natt på Freida, fordi mor ruser seg og bestemor som da pleier å ta vare på Tove er blitt syk. Geir er åtte år og har bodd hele livet alene med pappa, fordi mamma er død. Nå har pappa fått vansker med å dra omsorg for gutten sin, fordi han drikker så mye.
Det er mange årsaker til at barn plasseres akutt på barnehjem, for kortere eller lengre tid. Det er klart at det å få høre om at andre barn også synes det er vanskelig å miste sin mer eller mindre trygge hjemlige ramme, kan være til hjelp for barn som plutselig skal flyttes. Det kan være lett å identifisere seg med de seks barna som har fått sine historier i boken.
Boken kan brukes for å alminneliggjøre det å flytte på barnehjem, til å få barna i tale, og å snakke om situasjonen for dem det gjelder.
Barnehjemmet Freida er dessuten utstyrt med to orddetektiver, Frida og Fredrik, som setter vanskelige ord under lupen og forklarer for eksempel hva barnevernet, saksbehandler, fylkesnemnda, BUP, støttekontakt og fosterhjem er.
Freida er et godt barnehjem der de voksne møter barnas behov. De ansatte, saksbehandlerne fra barnevernet, fosterforeldre, BUP og støttekontakt er beskrevet som voksne, ansvalige og engasjerte personer. De biologiske foreldrene er beskrevet med respektfull ømhet og står naturligvis i det positive lys som barna ser dem i, med sine uendelige lengsler.
En god lærebok for barn, og en fin veileder og påminnelse for dem som hjelper barna i slike situasjoner. Illustrasjonene er realistiske og enkle, og lette å identifisere seg med.
EMMa
Jorun Treverket: Vi barna på FreidaNår andre må passe på oss. Ill.: Jorunn Kopperud Libretto forlag 2004 – 47 s. storformat
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim