Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Hogstad erkjenner at FO opplever et press fra medlemmer, men understreker at det tross alt er få av de vel 25000 FO-erne som presser på. Noe tall på medlemmer som har meldt seg ut, kjenner hun ikke til.

En pedagogisk utfordring

Forbundslederen ser at FO har en utfordring i å kommunisere til omverden hva forbundet faktisk mener om turnus.

I realiteten godkjenner forbundet ca 95 prosent av søknadene, sier hun.

– De som ikke får lov til å jobbe slik de vil, skaper mer oppmerksomhet rundt avslaget enn de som får søknaden godkjent. Sånn er det jo bare, sier Hogstad.

Ingen automatikk

Hun synes ikke det er problematisk å veie faglige argumenter om bedre tjenester opp mot ansattes helse og arbeidsmiljø. Dette henger sammen, mener Hogstad.

– Når du opplever at du utøver godt faglig arbeid, øker trivselen. Men hvordan arbeidstid påvirker kvalitet, må vi se grundig på hvert enkelt tilfelle. Noen ganger betyr faglig kvalitet at den ansatte er på institusjonen i tre døgn, selv om det betyr at hun deretter blir borte en hel uke. Andre ganger er kontinuitet at den ansatte kommer igjen dag etter dag.

Helsefare

FO-lederen understreker at hun ser mange gode argumenter for å holde på normal arbeidstid som mal, og at avvik kun godkjennes for ett år av gangen.

– Turnusarbeid øker kreftfaren, særlig brystkreft. Det gir fordøyelsesproblemer, søvnvansker og hjerte- og karsykdommer. Og det er bare ordinær turnus, det å jobbe mot døgnrytmen.

Myte om FO

Hogstad mener det er en myte at FO nekter å søke om dispensasjon fra arbeidsmiljøloven i barneverninstitusjoner. Det er snarere Bufdir som setter ned foten her, hevder Hogstad.

– Mange av institusjonene hadde med gamle dispensasjoner fra Arbeidstilsynet da de ble overført til staten. Staten har ønsket å få ned bruken av lange turnuser.

En jobb å gjøre

FO-lederen forstår frustrasjonen knyttet til lang saksbehandlingstid. FO har ikke innstillingsrett aleine, men må sende sine innstillinger til LO, som samkjører innstillingene fra flere forbund dersom det er aktuelt.

Hun mener fagbevegelsen har en jobb å gjøre med å bedre samarbeidet mellom organisasjonene, slik at det raskere blir klart om noen har innvendinger og om det må innhentes mer informasjon.

Må behandles sentralt

Fagforbundet skiller seg ut med selvstendig innstillingsrett. For arbeidsplasser som bare har organiserte i Fagforbundet går saksbehandlingen dermed raskere.

FO ønsker også selvstendig rett til å innstille. Dersom det skulle skje, vil FO ikke følge Fagforbundets modell med å la regionkontorene ta jobben. Søknader om dispensasjon må behandles sentralt av flere årsaker, mener Hogstad.

En dispensasjon på en arbeidsplass kan få konsekvenser for andre arbeidsplasser. Det er viktig at forbundet har god oversikt over dette, understreker hun.

– I tillegg vil jeg understreke at dette er ekstremt komplisert. Det trengs mye kunnskap.

Mer enn nok press allerede

Laila Dåvøy (Krf), som selv er sykepleier, har anbefalt Sykepleierforbundet å overlate dispensasjonssøknader til lokalt tillitsvalgte.

En veldig dårlig ide, mener Hogstad.

– De lokalt tillitsvalgte jeg snakker med, vil ikke ha den retten. De opplever mer enn nok press allerede i sin rolle som diskusjonspartner, sier Hogstad.

FO anbefaler alle sine lokalt tillitsvalgte å kontakte FOs fylkesavdeling når arbeidsgiver foreslår å søke dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

Dette er komplekse og krevende spørsmål om lovverk, helseeffekter og vernebestemmelser som ikke alle kan ha inngående kjennskap til, forklarer Hogstad.

Lite kunnskap

Kunnskapen om arbeidsmiljøloven, arbeidstidsbestemmelser og turnusplanlegging er mangelvare både blant arbeidsgivere og politikere, ifølge FO-lederen.

– Mange av dem som roper høyest om at arbeidsmiljøloven er så streng, kjenner rett og slett ikke til hvilke muligheter som ligger i loven.

Manglende kunnskap kommer til uttrykk i dårlige søknader, som ikke begrunner behovet for dispensasjon godt nok, mener Hogstad. Dette er, ifølge henne, en årsak til at saksbehandlingen tar lengre tid.