– Billig og seint barnevern

Voldelige foreldre preger oppveksten til 100 000 norske barn. Aksjonen reddesmå.no overleverte mandag en liste på 6600 underskrifter til justisministeren, med krav om at noe må gjøres.
03.03.2008
15:28
16.12.2013 04:14

Barn som utsettes for omsorgssvikt må fanges opp tidlig, det er for seint når de går på ungdomsskolen. Det er budskapet i underskriftkampanjen reddesmå.no. Initiativtakerne, sosionom Siri Søftestad og psykiatrisk sykepleier Øivind Aschjem, leverte mandag kravene sine til justisminister Knut Storberget. De håper ministeren vil gjøre det han kan for å få bevilget mer penger til forebyggende tiltak rettet mot barn i alderen 0-6 år.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) anslo i 2005 at rundt 100 000 barn lever i familieforhold preget av vold, og at vold i parforhold forekommer hyppigst i småbarnsperioden.

– Vi har sett lenge at de minste barna ikke blir fulgt opp. Når disse barna blir sett, er mange allerede hardt skadet. Vi skulle kommet dem til unnsetning mens de var små, sier Aschjem, som er familierådgiver i Alternativ til vold og engasjert i det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien

– Straff ikke nok

Knut Storberget ønsker initiativet velkommen. Under møtet i dag viste han til regjeringens arbeid med regionale barnehus, gratis bistandsadvokater og satsningen på Alternativ til vold som eksempler på alternative, forebyggende tiltak. I tillegg økes innsatsen for å rettsforfølge overgrep mot barn. – Men vi trenger å bli enda mer konkrete på de tiltakene vi setter i verk, sier Storberget. – Det hadde ikke vært noe problem for meg å si til Stortinget at nå må vi skjerpe straffene enda mer. Men det hindrer ikke nye overgrep. – Ingen har dessuten eneansvar for dette. Befolkningen må mobiliseres, likeså politikere på alle nivåer.

Personlige møter med unge som ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep i tidlige barneår, men som for sent ble fulgt opp av det offentlige, har skapt et dypfølt engasjement hos Aschjem og Søftestad. Det har funnet klangbunn, også blant de mange barnevernpedagogene som har skrevet under oppropet på www.reddesmaa.no

– Mer penger

Ifølge reddesmå.no lages det gode handlingsplaner, men for lite penger bevilges. Fontene skrev tidligere at barnevernet i Oslo følger opp bare en tredjedel av bekymringsmeldingene som ut fra faglig vurdering burde vært fulgt opp.

– Er barnevernet for dårlig? – Det store antallet henleggelser er katastrofalt. Barnevernpedagogene blir presset til de grader av tette tidsfrister, og saker hoper seg opp. De må gis rom til å utøve faget sitt, sier Aschjem. – Storberget og vi er enige om hva som bør gjøres, men uenige om hvor mye penger det bør koste. Det må satses milliarder, ikke millioner. Han ønsker at FO blir enda mer offensiv i å få gjennom dette kravet.

– Lytt til barna

Ifølge Aschjem baserer barnevernet seg for mye på hva andre voksne sier om barna, ikke hva små barn selv formidler. Dermed ser fagpersonene bort fra informasjon som kunne satt i gang tiltak. – Det er på tide å legge frykten for Bjugn bak seg og lytte til barna igjen. Enkelte barn kan ha fortellinger som ikke samsvarer med virkeligheten, men det er erfaringen min at de virkelig har en lidelsesfull livshistorie når de snakker om den med en voksen.

Siri Søftestad er ansatt som forsker i barne- og ungdomspsykiatrien ved Sørlandet Sykehus, hvor hun undersøker hvordan barn formidler at de har vært utsatt for overgrep. Barnevernet har en stor utfordring, mener sosionomen, siden mange barn skades i en alder der de ikke kan fortelle verbalt hva som foregår.

– Behold institusjonene

– Jeg berømmer tiltak utenfor institusjon, som foreldreveiledning og multisystemisk terapi, men det spørs om dette blir prøvd ut for mye i påvente av at det skal gå bra med familiene, sier Aschjem. – En må våge oftere å si at noen foreldre ikke er i stand til å ha omsorg for et barn. Mange foreldre gjør så godt de kan, men i mange tilfeller er det bare ikke nok. Det er derfor uheldig at institusjonsbarnevernet bygges ned. En kan ikke bevilge seg vekk fra ondskap.

Sist høst begynte regjeringen å etablere såkalte barnehus på fem steder i landet. Husene skal samarbeide med de regionale vold- og traumesentrene (RVTS) og lette arbeidet med å etterforske overgrep mot barn. – Vi ønsker barnehusene velkommen, men de fem husene har altfor få stillinger og dekker altfor store områder. Antallet barnehus og stillinger må ganges opp mange ganger for å møte det reelle antallet barn i faresonen, sier Aschjem.

– Varsle før du vet

Barnehagene må rustes opp med ulike typer fagfolk som kan plukke opp signaler om overgrep. Helsestasjonenes praksis med hjemmebesøk må videreføres og bygges ut. Slik skal flere barn fanges opp, mener Aschjem. – Selv om barnevernet knapt har kapasitet til å behandle de sakene de får inn, er det et faktum at det varsles altfor lite. Barnehager og skoler må varsle når de mistenker omsorgssvikt, de trenger ikke vente til de har sikker kunnskap. Den er det opp til barnevernet å skaffe.

Men det er liten vits i å melde hvis ikke sakene følges opp. – Politikerne må utvide kraftig de økonomiske rammene til barnevernet, slik at ansatte i barnehagene kan være sikre på at tilfellene de melder blir fulgt opp og tiltak iverksatt.

Ifølge Aschjem kommer bekymringsmeldingene fra barnehagen ofte idét barnet forlater barnehagen og skal begynne på skolen, dvs. når barnehagen ikke lenger har ansvar for barna. – Det er altfor sent. Ubotelige skader kan ha blitt påført barna de seks første leveårene, skader som følger dem og som gjør mange avhengige av hjelp fra systemet livet ut.

Han tror tidlig inngripen kunne styrt mange inn mot et liv med færre seinskader. De milliardene som måtte gå med til forebygging ville betale seg igjen mange ganger i form av reduserte sosiale utgifter for det offentlige.

– Er det fare for at foreldre kan føle seg overvåket dersom observasjon og hjemmebesøk griper om seg? – Fra barnas synsvinkel er ikke dette overvåkning, men beskyttelse. Om det for enkelte betyr overvåkning, er det en diskusjon vi må ta.

– Fortell historiene

Aschjem mener barnevernet altfor ofte holder inne med det de vet om utsatte barn. – Barnevernet må fortelle mer om det de ser, løfte fram de konkrete historiene, slik at folk, inkludert politikere, oppfatter virkeligheten disse barna lever i. Det gan godt gjøres uten å bryte taushetsplikten. Barnevernet bør bli mer som Frederic Hauge når han gravde opp gifttønner og sa, se her, vi har et stort problem. De som kan mest, har et ansvar for å opplyse resten av samfunnet.

03.03.2008
15:28
16.12.2013 04:14