Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Rundt et bord sitter fire engasjerte vernepleierstudenter og diskuterer en oppgave om velferdsstatens historie og betydning. Selv om diskusjonen går høylytt, er det kun suset fra de bærbare datamaskinene som høres.

De fire studentene diskuterer med hender, mimikk og kroppsspråk. Da norsk tegnspråk fikk anerkjennelse som minoritetsspråk i Norge for to år siden, ble det også mulig å kvotere inn studenter som snakker tegnspråk.

Nå er prosjektet med tegnspråklig vernepleierutdanning blant de tre finalistene til å få årets helsepris. Du kan selv stemme her: Disse prosjektene kan vinne Helseprisen 2022.

Vivi Hurtley Thordarson (f.v.), Hege Håheim Eide, Tiril Carina Gjermundbo og Linn Marie Strømnæss diskuterer fag på tegnspråk.

Simen Aker Grimsrud

Har følt seg utenfor

Denne høsten startet 12 studenter som har tegnspråk som sitt primærspråk på vernepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Seks uker ut i studiet, har det gått opp for Vivi Hurtley Thordarson hva hun har gått glipp av tidligere: Det sosiale, den faglige praten med medstudenter. Det å bli sett.

Vivi har vært døv hele livet. Hun har kjent mye på følelsen av å stå utenfor. Da hun var ferdig på videregående i Bergen, kom hun inn på psykologistudiet i hjembyen. Men hun opplevde at det ikke ble tilrettelagt for en student som var døv. Hun fikk ikke tolk, og det endte med at hun sa fra seg studieplassen.

Senere studerte hun film- og TV-produksjon i Bergen. Til tross for at hun bare fikk tolk én eller to ganger i uka, fullførte hun studiene.

Da Thordarson og familien senere flyttet til Sandefjord med sine tre barn, skulle hun studere sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Men på sykepleiestudiet opplevde hun også dårlig tilrettelegging.

– Jeg hadde tolk, men uansett hvor god tolken er, er det vanskelig å henge med i diskusjoner. Det er umulig å komme med innspill på riktig tidspunkt. Man føler jeg seg litt utenfor, sier hun.

Vivi Hurtley Thordarson (t.v.) og Linn Marie Strømnæss opplever at de har kommet til dekket bord på vernepleierutdanningen ved USN.

Simen Aker Grimsrud

Kom inn på kvote

Vivi Thordarson ga opp sykepleierstudiene halvveis. Vivis ektemann Finn Arild Thordarson, som også er døv, ble så provosert at han tok initiativ til å søke om prosjektstøtte fra Stiftelsen Dam til å etablere et tilrettelagt tilbud ved USN. Han kontaktet Steinar Vikholt på vernepleierutdanningen ved USN og spurte om han ville samarbeide med NTS Kompetanse om et forprosjekt.

Steinar Vikholt tente på ideen. Han underviser på vernepleierstudiet, og er prosjektkoordinator for tegnspråkprosjektet.

– Den største utfordringer var hvordan vi skulle lage en kvote. Det må godkjennes av myndighetene. Nøkkelen ble å fokusere på språket, og ikke hørselshemmingen, sier Vikholt.

Simen Aker Grimsrud

De 12 studentene ble kvotert inn basert på sitt førstespråk og rett til tolk, ikke avhengig av om de hører eller ikke.  

– Den største tilretteleggingen vi har gjort er at studenter som snakker tegnspråk, jobber i kollokviegrupper sammen, sier Vikholt.

Mellomtittel

Mange døve sliter med å få jobb. Steinar Vikholt skjønner hvorfor det stilles spørsmål om jobbmuligheter etter studiet. Han er imidlertid sikker på at det er et arbeidsmarked der ute for disse studentene. Selv har han tidligere jobbet i Stiftelsen Signo, Norges største tilbyder av omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde. Signo er også partner i prosjektet ved universitetet. I Signo jobber det i dag flere hundre døve.

Studentene som bruker tegnspråk, har sine egne studiegrupper. Her er Anne Mette Haddeland, Christine Dahl, Lisa Marin Jónsdottir, Ellen Charlotte Ricci, Vivi Hurtley Thordarson, Tiril Carina Germundbo, Linn Marie Strømnæss og Hege Håheim EIde.

Simen Aker Grimsrud

– Vi har mange dyktige vernepleiere som har fagkunnskapen, men som mangler språkkunnskapen, og motsatt. Med disse studentene får vi arbeidstakere som behersker begge deler, slår Vikholt fast.

Vivi Hurtley Thordarson kaller det et samfunnsproblem. Hun har selv kjent på hvordan det er å være utenfor.

– Jeg går ikke rundt og tenker at jeg er redd for ikke å få jobb. Vi døve er dessverre vant til å møte fordommer og hindre i hverdagen.

Nettopp den kunnskapen tror hun studentene som snakker tegnspråk kan dra fordel av når de skal ut i jobb.

– Det er mye lettere for oss å kunne kommunisere direkte med brukere som bruker tegnspråk. Vi forstår også hvordan de har det og hvilke hindre de møter i hverdagen, sier Thordarson.

– Skaper mennesker med andre holdninger

Et par måneder ut i studieåret, har foreleseren allerede merket seg positive sider ved å ha flere tegnspråklige i klassen. Han merker at engasjementet fra disse studentene smitter over på de andre.

– Så får de andre studentene læring av å være i et tospråklig læringsmiljø i tre år. Det kommer til å skape mennesker med andre holdninger, mener Vikholt.

Simen Aker Grimsrud

På kollokvierommet sitter smilene løst. Det ser ut som studentene trives sammen.

– Nå får jeg energi av å være på forelesninger og kollokviegrupper, sier Thordarson.

Hun tror de andre studentene har godt av å bli kjent med døve.

– Det er fint at de får se at døve også er forskjellige mennesker. Noen av oss har barn, andre ikke. De skal møte sånne som oss også i yrkessammenheng seinere, sier Thordarson.