Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Topplønn på 353 000 kroner? Var det dette vi studerte for, undrer miljøterapeutene i boligene for utviklingshemmede.

Fontene besøker Ulvåsveien bolig på utkanten av Halden. Her arbeider åtte FO-ere.

Tjener verkstedlønn

På andre siden av bordet sitter vernepleier Nina Brekke (37). Tross tre års høgskoleutdanning og videreutdanning tilsvarende et halvt års fulltidsstudium har hun ei grunnlønn på 353 000 kroner. Det er med topp ansiennitet (10 år).

Menn med videregående skole som høyeste utdanning tjener i gjennomsnitt 419 500 kroner i året. Kvinner med opptil 4 års høgskoleutdanning har en gjennomsnittslønn på 412 000 kroner i året.

Slik er de triste tallene Teknisk beregningsutvalg avleverte som grunnlag for lønnsoppgjøret. Begge tallene er regnet om til heltid og viser en reell forskjell i avlønning av menn og kvinners kompetanse.

Det er langt igjen til likelønn. FO-erne i Ulvåsveien forventer at LO for alvor tar med seg kravene fra høgskolegruppene inn i hovedoppgjøret.

Kjører snart veteranbil

Nina Brekke kjører en Volvo stasjonsvogn fra 1989. Heldigvis er mannen hennes mekaniker og kan holde i stand bilen. Han jobber på et verksted for anleggsmaskiner. Han er ferdig på jobb klokka 15 og kan hente barna og lage middag når Nina jobber kveld eller helg.

Litt surt er det likevel, synes Brekke, at han tjener mer enn henne som har 3,5 års høgskoleutdanning. Og det uten å måtte være på arbeid helg og kveld. Studielånet slipper han jo også. Med tillegg for turnus som strekker seg over helger og kvelder samt risikotillegg og tillegg som primærkontakt, passerer den samlede årslønna til Brekke så vidt 420 000 kroner.

Altså en 500-lapp mer enn det menn med kun videregående skole tjener.

– Dette er jo ikke bra. En blir ikke rik når en velger et omsorgsyrke. Heldigvis går det greit å betale ned på lån, sier Brekke, glad for at ikke boligprisene i søndre Østfold er høyere.

Litt rart er det at hun vil nå toppen av lønnsstigen allerede som par-og-trettiåring, synes kollega Silje-Mari Terøy (28).

Renholder tjener bedre

Terøy er sosionom. Mannen hennes er teamleder i et renholdsfirma. Han har ikke høyere utdanning.

Etter fem år i jobben har mannen ei grunnlønn på 369 000 kroner. Overtid kommer i tillegg. Grunnlønna hennes etter sju år som sosionom er 322 000 kroner.

– Det går bra å ha barn og betjene lånet siden vi er to, forteller hun.

– Men jeg er glad jeg ikke fant meg en kommuneansatt, for å si det sånn. Hvis en tenker at en skal bruke lønn til å verdsette arbeid, kan en tenke at arbeidet vi gjør her er lite verdt. Nå er det på tide å rydde opp, krever sosionomen.

– Forferdelig dårlig

Nina Brekke har videreutdanning i helse- og sosialadministrasjon. Brekke måtte gå ned til 80 prosent stilling det året utdanningen varte. Der hun jobbet før utløste videreutdanningen et tillegg på 10 000 kroner i året. Det mistet hun da hun begynte i Ulvåsveien bolig.

Kommunen nyter altså godt av høy kompetanse, men slipper å betale for den.

– Dette er helt forferdelig dårlig, konkluderer boleder Kari Anne Bertelsen (40).

– Med slike vilkår legger ikke kommunene opp til å beholde miljøterapeutene i boligene. Det må være like viktig for kommunen å bruke lønn for å tiltrekke seg gode miljøterapeuter som flinke ingeniører, sier Bertelsen.