Ut av redet

Katarina Fierro Norberg skal snart flytte i egen leilighet. Spenningen er stor.
14.09.2011
10:34
16.12.2013 16:59

mia.paulsen@lomedia.no

Jeg gleder meg, sier hun.

Katarina er 23 1/2 år og har Downs syndrom. Hun bor fortsatt sammen med moren, Inger Johanne Norberg. Hver morgen står Katarina tidlig opp, lager kaffe og legger fram aviser til mor. Så går hun på jobben i et av Norges største pottegartnerier. Men snart må Inger Johanne ordne morgenkaffen sjøl.

De siste månedene har hun og Katarina, med hjelp, pusset opp den treroms leiligheten i Faret på Nesodden hvor Katarina skal bo. Den ligger i en hyggelig firemannsbolig på Oksval og har terrasse og en bitte liten hage.

Takknemlig

Inger Johanne synes ikke det er noen grunn til at ikke Katarina skal være med og pusse opp sin egen leilighet, og Katarina er enig.

– Jeg er så glad for at mor og far hjalp meg med leiligheten, sier hun. Hun vet om flere andre som bor i strøket.

I de andre leilighetene i firemannsboligen bor det en pensjonist og to aleneforsørgere. En fin miks, synes Inger Johanne. Hun var litt nervøs for hvordan naboene ville ta imot hennes utviklingshemmede datter. Mange kjenner ikke noen som har funksjonshemning. Katarina fnyser litt av det. Men Inger Johanne ble beroliget.

– «Å, så hyggelig,» sa de. Det var vidunderlig at de ønsket Katarina velkommen, sier Inger Johanne. Hun tror nok likevel hun kommer til å sove litt urolig den første tida etter at Katarina flytter ut.

Økonomien

Inger Johanne Norberg har pantsatt deler av huset sitt og delt ut forskudd på arv til sine tre barn, slik at det ble mulig for Katarina å skaffe egenkapital til å kjøpe leilighet. Katarina har fått et stort lån av kommunen. Lånet står på Katarina. Så får Katarina 2200 kroner hver måned i bostøtte fra kommunen.

– Det er krevende å finansiere en bolig for en funksjonshemmet, sier Inger Johanne.

Hun mener politikken med å plassere folk med omsorgsbehov i store felles bygg er en form for apartheid. «Ubevisst diskriminering» kaller hun det også.

Hva hvis den unge finner en kjæreste, og vil prøve ut forholdet ved å bo sammen en stund? Hva hvis Katarina vil flytte? Hvor enkelt ville det da vært å skaffe en likesinnet til å kjøpe boligen hvis den var bundet opp til bestemte kategorier mennesker? Og hvor morsomt er det å dra på sjekkern i minibuss?

På disco

Når Katarina skal bo alene, vil hun få ca. 21 timer BPA (borgerstyrt personlig assistanse) og sju timer med støttekontakt. Støttekontakten kan være med på disco på Frysja i Oslo, som Katarina elsker. Og assistenten kommer nok til å måtte være med og lære opp Katarina til å leve alene.

Katarina kan lage en del mat selv, men liker godt å lage middag sammen med moren. Men hun må lære å klare seg selv. Kanskje kan assistenten lære henne å lage hvit saus til fiskebollene.

– Det blir nok slik at hun spiser middag hos meg av og til, og jeg hos henne. Og så kan hun noen ganger dra og spise hos broren, som bor i nærheten, sier Inger Johanne.

Ferie?

Ordningen med BPA må formes ut etter hvert som behovene blir tydelige. Kanskje kan man samle opp timer og bruke dem på en ferie, slik at Katarina kan dra på tur uten familien. I sommer var Katarina 18 dager i Athen. Hun var judoutøver i special olympics.

Inger Johanne har tro på teknologiske løsninger på trygghetsspørsmålet. Trygghetsalarm og IP-adresser på alle kontakter, som brukes for eldre med demens. Og hvorfor kan ikke Katarina ha nummeret til den som går nattevakt for hjemmesykepleien, slik at hun kan ta kontakt hvis det trengs?

Vi spør hva som blir det første Katarina vil gjøre når hun flytter inn. Det vet hun ikke ennå.

– Kanskje du gjør slik som du gjorde da du skulle begynne på Peder Morset. Vi fikk beskjed om å dra, og så skjøv du døra hardt igjen med foten etter oss? sier moren.

– Neida, protesterer Katarina.

Hun er voksen nå.

14.09.2011
10:34
16.12.2013 16:59