Ullersmo - Så fast en borg

Rusen flyter fritt i Ullersmo fengsel. Fangene på rusmestringsenheten står imot strømmen.
17.06.2013
09:56
16.12.2013 23:06

mia.paulsen@lomedia.no

edv@lomedia.no

yngvil.mortensen@lomedia.no

Det er nok nå. Etter 12-13 fengselsdommer har motivasjonen bygget seg opp for å komme seg ut og holde seg ute. Der venter en samboer, kanskje et par små barn, men det livet henger i en tråd.

Rusmestringsenheten i høysikkerhetsfengselet Ullersmo er siste sjanse.

Ei svart kråke lander på nettinggjerdet over luftegårdens askebegere. Inne bak glass og stål kan 12 utvalgte skjerme seg fra markedsplassen. Ute på sletta mellom brakkene bytter hasj, amfetamin og LAR-opioider lomme ganske uhindret.

Av fengselets 190 fanger, er 60 prosent i aktiv rus, anslår personalet. Det er på linje med resten av fengselsnorge.

Farlig frihet

– Uten å være på tvang, hadde det vært rett tilbake til det gamle livet. Det hjelper å ha murer rundt seg, forklarer Per Øyvind.

32-åringen kunne sluppet ut 15. juli mot å betale en bot. Isteden soner han en måned ekstra på rusmestringsenheten, slik at han kan gå rett over i videre behandling på Tyrili-stiftelsen. Han vil for all del unngå frihetens fristelser.

Overraskende mange sier fra seg muligheten til løslatelse etter å ha sonet to tredjedeler av dommen for å kunne være her lenger.

Muren motiverer

En slik enhet finnes i 13 av fengslene våre.

– Fengsel er en glimrende arena for å drive rusbehandling. I resten av behandlingsnorge er det en grunnleggende mangel på mulighetene til bruk av tvang i starten av behandlingsopplegget, sier sosionom David Ark.

I tillegg til ham selv, har enheten egen sykepleier og seks betjenter i tillegg til en psykolog de deler med hele fengselet.

Her får fangene rusbehandling samtidig som de er eksponert for rusmiljøet i resten av fengselet. Det er ideelt, mener Ark, for de må ta et valg.

Går veien sammen

Per Øyvind vil ikke løslates til annet enn behandling. Han trenger faste rammer og hjelp til å bearbeide rusmisbruket. Dessuten trenger han et nytt nettverk. De gamle vennene er han ferdig med. Medfange Thomas er støttespiller på veien.

– På de andre blokkene er det kjempevanskelig. Du er omgitt av folk som ikke ønsker å holde seg rusfri. Er du en som lar seg utnytte, er ikke luftegården det beste stedet. Rustilgangen er god, mest hasj og subutex, forteller Thomas.

Han holder seg mest inne på enheten. Ute venter tre barn. Det er ikke ideelt å tilbringe mye mer av livet her.

Fast føde

Per Øyvind har smurt seg tre skiver nybakt brød med servelat og rekesalat som han sluker med blikket der de ligger på tallerkenen.

– Jeg veide 58 kg da jeg kom inn her. Ribbeina stod ut, forteller han, og strever med å bite over brødskiva.

Etter 15 års heroinmisbruk måtte han fjerne en tann for hvert år. 15 stykker. Ansiktet til 32-åringen har fått den karakteristiske formen med utstående hake og innfalne kinn som kommer etter lang tids rusmisbruk. Snart får han tannprotese. Han gleder seg til å snakke og spise normalt. Og til resten av livet.

Lite styring

Den første rusmestringsenheten åpnet i 2007 med daværende justisminister Knut Storberget som gudfar. Etter at han forsvant ut av soga, har enhetene levd relativt uavhengig av hverandre.

– De styres lite fra sentralt og regionalt hold, forteller Janne H. I. Helgesen, doktorgradsstipendiat ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter KRUS.

Rammene formes av sikkerhetsnivået, som veksler fra åpen soning til høysikkerhetsavdelinger som her på Ullersmo. De varierer i ressurser og metode. Ullersmo gjør det bra, forteller avdelingsleder Leif Røsand, som likevel savner mer kursing og kompetanseutvikling. En nylig innført svakhet ifølge Røsand, er at hvert enkelt fengsel må søke om kursmidler mens dette før var koordinert på regionnivå.

– Det er så synd at det er slike enheter de kutter i når de skal spare. De burde kutta i isolat og sånt tøys, kommenterer Roy, innsatt.

I Tromsø fengsel foreslår betjentenes fagforbund NFF å stenge rusmestringsenheten for å unngå at kommende budsjettkutt går ut over de ordinære avdelingene.

– Kunstig situasjon

– Jeg hører mye bra om Ullersmo. Men at behandlingen skjer i fengsel er i seg selv en svakhet, sier leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

De som føler seg rusbehandlet i fengselet, har ikke fått nok verktøy til å greie seg når de kommer ut, hevder Knutsen.

– Det er ikke en normal situasjon. Å være i en veldig strukturert tilværelse som fengselet er, forebygger i seg selv rustrangen. Det er noe helt annet når man kommer ut, til kaoset der man ikke føler trygghet eller tilhørighet.

Vil ikke løslates

Det er mye snakking i rusmestringsenheten. Sammen bearbeider de russug og andre plager. Per Øyvind som bruker subuxone er under stadig press fra andre fanger for å selge medisinen sin. Som mange andre her unngår han luftegården. Støtten fra de andre er god å ha for å stå imot presset.

Av og til er det tøffe tak, særlig i endringsuka. De sitter sammen i gruppa og gir hverandre tilbakemelding. Kameratstøtte, kalles det. Det er fellesskapet som metode.

Inne på cella er det hjemmekoselig. Han ser på et fotografi han har hengt opp på oppslagstavla: En gjeng unge menn rundt en pepperkakemodell av Ullersmo fengsel. De laget den selv. Han har også laget en liten skulptur av seg selv: En gullfarget menneskefigur gjerdet inn av hønsenetting.

– Jeg er i fengsel, forklarer han.

Men snart skal han sprenge gjerdet.

Les også: * Ny rusmestringsenhet i Skien fengsel

Totalt 13 enheter med til sammen 148 plasser.

Målet er ikke rusfrihet, men motivasjon, avklaring av pasientrettigheter, mulig overføring til paragraf 12-soning (i behandlingsinstitusjon, journ. anm.), økt tverrfaglig samarbeid og koordinert straffegjennomføring.

Finnes i Stavanger, Bodø, Bergen, Ullersmo, Bastøy, Ravneberget, Trondheim avdeling Leira, Arendal avdeling Evje, Indre Østfold avdeling Trøgstad, Halden, Hustad, Skien og Tromsø fengsel.

I tillegg finnes stifinner-avdeling ved Bredtveit kvinnefengsel og Oslo mannsfengsel i samarbeid med Tyrili. Kilde: Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS)

17.06.2013
09:56
16.12.2013 23:06

Totalt 13 enheter med til sammen 148 plasser.

Målet er ikke rusfrihet, men motivasjon, avklaring av pasientrettigheter, mulig overføring til paragraf 12-soning (i behandlingsinstitusjon, journ. anm.), økt tverrfaglig samarbeid og koordinert straffegjennomføring.

Finnes i Stavanger, Bodø, Bergen, Ullersmo, Bastøy, Ravneberget, Trondheim avdeling Leira, Arendal avdeling Evje, Indre Østfold avdeling Trøgstad, Halden, Hustad, Skien og Tromsø fengsel.

I tillegg finnes stifinner-avdeling ved Bredtveit kvinnefengsel og Oslo mannsfengsel i samarbeid med Tyrili. Kilde: Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS)