Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Flere steder i landet dukker det nå opp FACT Ung-team.

De skal hjelpe ungdom som har sammensatte vansker og nedsatt fungering på flere områder i livet. Det kan handle om psykisk lidelse, kriminalitet, rus og at ungdommen trenger hjelp i lang tid.

Mens det i ti års tid har vært FACT-team for voksne, er ungdomstilpasningen av modellen bare noen få år gammel.

FACT Ung-teamet i Bærum har vært i drift i halvannet år, men lenge nok til at de har gjort seg noen erfaringer om hva som må til for å lykkes med målgruppen: Barn og ungdom 12–18 år, med oppfølging til 24 års alder.

– Har dere knekt koden for hva som må til for å gi god hjelp?

– Det er i alle fall en veldig nyttig og meningsfull måte å jobbe på slik vi gjør, sier leder for teamet, Linn Breiland.

Linn Breiland er utdannet vernepleier og leder FACT Ung-teamet i Bærum, Helse Viken.

Anne Myklebust Odland

20 team i landet

Det er 20 FACT Ung-team i landet og omkring 12 team til som er i ferd med å etableres.

Teamene får tilskudd i oppstartsfasen, men må etter hvert driftes av et spleiselag mellom kommune og helseforetak.

– Da må det være vilje fra begge parter til å satse og oppleve at dette er noe man får igjen for, sier Breiland.

– Våre ungdommer

Bærum-teamet har 13 ansatte i fulle stillinger.

De har helsefaglig og sosialfaglig kompetanse og skal bidra til at ungdom som tas inn i FACT Ung får nødvendig behandling og støtte fra alle relevante tjenester, enten det er i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

FACT Ung i Bærum holder til i lokalene til Vestre Viken helseforetak.

Anne Myklebust Odland

Den koordinerende rollen er avgjørende, mener Breiland, som er utdannet vernepleier.

– Det er ikke sånn at nå skal FACT løse alt og de andre tjenestene kan forsvinne. Vi snakker om «våre ungdommer». Vi er et felles lag rundt ungdommene.

Teamet koordinerer alle rundt ungdommen og bidrar til at det blir en helhetlig plan: De samler hjelperne.

Tavlemøter hver dag

Hver dag møtes teamet til tavlemøter, som er del av modellen. Da drøfter de behovene til de 35 ungdommene som er tatt inn.

Case-manageren (primærkontakten) som hver person har, sørger for at vedkommende får den behandlingen eller tjenestene som de er enige om.

Barnevernspedagog Mina K. Lid synes det er sterkt å kunne være med å gi unge mennesker nytt håp om bedring.

Mina K. Lid er barnevernspedagog i FACT Ung-teamet.

Anne Myklebust Odland

– Vi følger opp ungdom som har slitt med psykisk helse og som ikke har hatt håp på mange år, og nå har de det, sier Lid.

Nina Emilie Ørbech, sosionom og erfaringsspesialist i teamet følger blant annet opp at en ungdom skal klare å gå på skole.

– Ungdommen har begynt på skole igjen etter over ett års fravær. Hen ønsker det veldig sterkt. Vi har jobbet på flere arenaer for å få det til. Det går bra, selv om det noen dager er ti minutter, sier hun.

FACT Ung krever ressurser og innsats fra både helseforetak og kommune og er således kostbart i drift. Teamet i Bærum mener det er verdt prisen når de klarer å få ungdom på skolen etter flere års fravær, eller unge voksne til å klare seg i egen bolig.

Frivillig å få hjelp

Det er frivillig å få hjelp av FACT Ung og ungdommen må samtykke fra 16 års alder.

I tillegg er det flere kriterier for å være aktuell for teamet.

Annen hjelp eller behandling må være prøvd, som psykisk helsehjelp i kommunen eller i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Det kan være at tiltak ikke har vært på plass, eller at man ikke har klart å komme i posisjon, sier teamleder Breiland.

Representanter fra teamet drøfter inntak av pasienter med andre instanser, som blant annet Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnevern, psykisk helseteam i kommunen og BUP.

– Hensikten er å finne ut hva som kan være riktig hjelp og at vi sammen blir enig om at FACT Ung er et egnet tilbud, sier hun.

Spesialist på erfaringer

Teamet i Bærum forteller at de møter ungdom som har mistillit til hjelpeapparat. Ofte må de banke på døra «300 ganger» før ungdommen lukker opp. Eller snakke med dem gjennom lukket dør.

Sosionom Nina Emilie Ørbech har en nøkkelrolle som erfaringsspesialist i FACT Ung. Hun har selv vært syk og fått hjelp.

Nina Emilie Ørbech er sosionom og har rollen som både erfaringsspesialist og case-manager i teamet.

Anne Myklebust Odland

– Jeg kan åpne med å fortelle om min egen historie og spørre om de kjenner seg igjen i det.

Kanskje svarer de «nei, sånn er det ikke for meg, det er sånn».

– Det er en fin måte å få i gang samtale, sier Ørbech.

Å få møte et annet menneske som også har hatt det vanskelig, kan gi håp om at livet kan bli bedre, opplever hun.

Følger opp intensivt

Teamet følger opp intensivt i perioder hvor det er bekymring rundt livshendelser, sårbare overganger og funksjonsfall.

I perioder hvor det går bedre med helsa, kan det være at teamet tar en «check-in» hver tredje uke med ungdommen og familien.

Uansett, de slipper ikke taket.

Fra venstre: Linn Breiland, Nina K. Lid og Nina Emilie Ørbech.

Anne Myklebust Odland

– Det gir familien en trygghet på at vi er der over tid. Det er et viktig signal. Vi viser at vi ikke gir opp, sier Breiland.

Hun mener det er fleksibiliteten teamet har og blandingen av profesjoners blikk som gjør at de får til positiv endring.

Noen tar lappen

– Hvor lang tid tar det å hjelpe fra teamet starter arbeidet?

– Det er stor variasjon i problematikk, men vi har fått ballen til å rulle i saker hvor det har stått stille, sier teamlederen.

De starter med å finne felles mål og prosjekter sammen med ungdommen. Hvis hen ønsker å ta lappen, begynner de med det.

– Slik bygger vi relasjon til å kunne jobbe med andre ting som er utfordrende, sier hun.

Case-managerne Nina K. Lid og Nina Emilie Ørbech forteller at de møter ungdommene ute, hjemme, i en kajakk, på bowling eller i lokalene til FACT Ung i Bærum.

– Noen ganger kjører vi en tur, fordi det oppleves tryggere å prate uten å se på hverandre, sier Ørbech.

Mye kontakt med familie

Mens FACT-team for voksne oftere forholder seg til noen få pårørende, har FACT Ung-team mye kontakt med foreldre og nettverk. Dette gjør at FACT Ung bruker mye tid og ressurser på hver pasient, påpeker teamleder.

De jobber systematisk med hjem, skole og fritid og er på plass i sårbare overganger, som innleggelser i psykisk helsevern, inn og ut fra barnevernsinstitusjon, og overgang mellom skoler.

– Foreldre og søsken påvirkes av at ungdommen i familien har det vanskelig. Sånn sett hjelper vi også mange flere når ungdommen får det bedre, sier Breiland.

– Trenger døgnavdelinger

Teamet i Bærum opplever at de kan forhindre innleggelser.

Ved en krise kan de dra til familien samme dag, hjelpe til med en kriseplan så krisen kan roe seg.

– Vi ser også at ungdom har mindre bruk for akutt-tjenester og innleggelser etter oppfølging fra oss, sier Breiland.

De er imidlertid engstelige for at døgnplasser i psykisk helsevern vil bli lagt ned fordi man nå har FACT Ung.

– Det vil være veldig uheldig, vi trenger både og. Hvis ungdom blir innlagt, samarbeider vi med institusjonen, sier Breiland.

Ørbech opplever at de er til stede både når ting er vanskelig og når det går bedre. Da kan de minne ungdommene på hvilken bedring de har hatt:

– Det er fordi vi har sett det. Det er ikke bare noe som står i journalen, sier hun.

Søknadsfristen for å søke tilskudd til å opprette FACT Ung-team var i april. Nå venter Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) på å se hvor mange nye initiativ som kommer.

– Det går raskt

Områdeleder i NAPHA, Kristin Trane er fornøyd med at det er kommet mange FACT Ung-team på kort tid.

Hun mener det går raskt, i og med at satsingen startet i 2022.

Samtidig ser hun at det noen steder kan være krevende å opprette team med ansatte fra både kommune og sykehus. 

– Det er et krav i tilskuddsordningen at FACT-teamene skal opprettes som en forpliktende samhandling mellom tjenestenivåene. Dette gir noen utfordringer, men er samtidig noe av det viktigste for å få gode team, sier hun.

Doktorgradsarbeidet hennes viste at FACT-team kan bidra til bedre samhandling.