Anne M. Odland

anne@lomedia.no

I januar 2026 fikk barnevernsinstitusjoner lovhjemmel til å kontrollere barnas PC, mobil og nettbrett «ved begrunnet mistanke», for å kunne gripe inn i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.

Nå vil regjeringen gå lenger i kontrollen med barn og ungdom på institusjon.

De fremmer lovforslag der institusjoner får rett til å inndra elektroniske kommunikasjonsmidler, nekte barna besøk og hindre dem i å forlate institusjonen.

– Lovforslaget er ment å gi større mulighet til å sette grenser og gripe inn når barnet utsetter seg for alvorlig fare, ifølge minister Lene Vågslid.

Familie- og kulturkomiteen har avgitt innstilling i saken, som skal behandles i Stortinget 11. juni. Målet er å få til bedre beskyttelse av barn.

Flere alternativer

Barne- og familieminister Lene Vågslid skriver i en epost til Fontene at det er riktig at det allerede fra 1. januar 2026 ble innført regler som gir institusjonene adgang til å kreve innsyn i barns elektroniske kommunikasjon.

– Det regjeringen nå foreslår, er ikke det samme, men et supplement som gir institusjonene flere handlingsalternativer i situasjoner hvor barn trenger beskyttelse.

Lovforslaget åpner for at flere institusjoner kan ta i bruk mer inngripende tiltak enn i dag, som for eksempel å kunne inndra mobiltelefon og internett i en begrenset periode på inntil to uker. Det er et vilkår at det foreligger begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade.

– For noen barn kan det å få inndratt elektroniske kommunikasjonsmidler for en periode være mindre inngripende enn at institusjonen vedtar innsyn, og motsatt. Målet er å gi institusjonen nødvendige verktøy for å gi barn forsvarlig omsorg og beskyttelse, ut fra hensynet til barnets beste, skriver Vågslid.

Bakgrunnen for forslaget er blant annet tydelige tilbakemeldinger fra tjenestene og fagmiljøer.

– Institusjonene har fortsatt plikt til å forebygge inngrep, og det skal alltid først forsøkes miljøterapeutiske tiltak. Inngripende tiltak skal være siste utvei.

Skjerper kontrollen

Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen reagerer på at regjeringen vil ha nye lovendringer, kort tid etter at forrige lovhjemmel om kontroll og innsyn barnets kommunikasjon § 10–10 trådte i kraft. 

– FO anerkjenner intensjonen, men vi frykter at svarene blir litt for enkle. Hvis formålet er bedre beskyttelse av barn, må målet være å redusere behovet for tvang. Dette øker presset på ansatte for å ta i bruk tvang som et virkemiddel, sier han.  

Ole Henrik Kråkenes

Hanna Skotheim

FO, som organiserer mange ansatte ved barnevernsinstitusjoner, anser ikke forslagene som et strakstiltak som det er nødvendig å innføre, påpeker han.  

– Vi står ikke i en situasjon som er uhåndterlig fordi lovverket gir for lite handlingsrom. Vi blir også bekymret for at man mister helheten, når man gradvis og stykkevis utvider barnevernets makthjemler, sier han.  

Endringer i barnevernsloven

Dette er i hovedsak lovendringer i proposisjonen:

• Alle barnevernsinstitusjoner, også omsorgsinstitusjoner, skal ha adgang til å vedta inngrep i barnets rett til besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett i inntil 14 dager om gangen.

• Institusjonen skal i kraft av omsorgsansvaret kunne nekte barn å forlate institusjonen for kortere perioder. Inngripende tiltak kan vare i fire uker.

• Det foreslås å stille mindre strenge vilkår for å kunne forlenge institusjonsoppholdet utover tolv måneder. 

• Det skal være hyppigere nemndkontroll av vedtakene for å styrke barnets rettssikkerhet.

Vågslid skriver på epost til Fontene at barn som bor på institusjon, skal få den omsorgen og beskyttelsen de har behov for.

– For noen av barna kan det bety tydeligere rammer og grenser enn det institusjonen hittil har hatt lov til å sette. Det gjør vi nå noe med. De ansatte må ha tilstrekkelige verktøy til å beskytte barn mot fare og skade, for eksempel knyttet til rus, kriminalitet eller utnyttelse.

Vet lite om effekten

Kråkenes mener det er for tidlig å si hvilken effekt lovendringen som trådte i kraft ved nyttår har hatt. Han mener det ville vært klokt å avvente nye endringer. 

– Det er heller ikke disse verktøyene våre medlemmer først og fremst ber om. De ber om tid til å gjøre den jobben som virker over tid, og handlingsrom til å bruke fagkompetansen sin på å skape trygge rammer for endringsarbeid, sier Kråkenes.  

– Må ansatte belage seg på endringer i barnevernsloven hvert år? 

– Det er påfallende hvor ofte man skal gjøre justeringer. Jeg mener det er viktig å ha tålmodighet til å stå i det utviklingsarbeidet som nå pågår, og at eventuelle endringer vurderes mer samlet. Og så må man kanskje oftere stille seg spørsmålet om det er loven eller rammebetingelsene som er feil. 

– Hvordan påvirker FO denne saken? 

– Vi har levert høringssvar og vært i komitéhøring på Stortinget. Vi har også hatt samtaler med statsråden og departementet, som er godt kjent med våre bekymringer.

Rødt stemmer imot

Remi Sølvberg, familiepolitisk talsperson i Rødt er bekymret for at de foreslåtte lovendringene vil føre til en gradvis og stykkevis innføring av inngripende tiltak.

I sum kan det føre til at flere barn blir utsatt for tvang og kontroll, mener han.  

– Det gjøres hele tiden små endringer i barnevernsloven, nå i paragrafen som handler om utvidet adgang til å gripe inn i barnets rettigheter. Jeg er redd vi mister den store debatten som vi bør ha. Disse mindre justeringene går litt under radaren for mediene, sier han.

Remi Sølvberg

Ihne Pedersen

Rødt kommer til å stemme imot lovendringene.

– Hva er alternativet?

– Det er å ha en klarere satsing på institusjonsbarnevernet. Det betyr å ha nok folk på jobb, en bedre grunnbemanning og å møte ungdommene med stabile relasjoner.

– Holder det med relasjonsarbeid når man skal avverge kriminalitet?

– Jeg har trua på mennesker. At ungdommene på institusjon får oppleve forståelse og omsorg.

– Hvordan kan man være sikker på at barnevernet har de virkemidlene de trenger for å gjøre oppdraget forsvarlig?

– Barnevernet er for mange barn et nødvendig og faglig viktig tiltak. Barna trenger trygge opphold der det jobbes med forebygging av tvang, ikke normaliserer det.