Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Det går mot nok et lønnsoppgjør. 2026 er et hovedoppgjør der lønn og alle tariffavtalens bestemmelser forhandles.

Noen tillitsvalgte ber medlemmer om å melde inn egne lønnskrav. Andre avventer til resultatet av de sentrale forhandlingene. 

Andreas Feiring, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Innlandet, anbefaler FO-medlemmene å sende inn krav når det er bestemt at det blir lokale forhandlinger med individuelle vurderinger.  

– Hvis man ber alle sende lønnskrav før dette er avklart, så kan det skape inntrykk av at det kun er gjennom å fremme egne lønnskrav at man blir ivaretatt i lønnsoppgjøret. Det kan skape både usikkerhet og urealistiske forventninger, sier han.

– Det er lett å tro at man går glipp av noe hvis man ikke sender inn krav. Slik er det ikke, legger han til.

Har rett til å fremme krav

Tariffpolitikken til FO (Fellesorganisasjonen) er at lønnsutviklingen skal bestemmes i sentrale oppgjør. Lokale forhandlinger (B-delen) skal bare forhandles unntaksvis.

Dette mener Feiring er en god ordning. 

I god tid før lønnsoppgjøret formidler han til FO-medlemmene hva de kan forvente i lønnsvekst gjennom en sentral, felles lønnsdannelse.

Samtidig er det slik at de når som helst i tariffperioden kan fremme egne lønnskrav.

– De har rett til å fremme krav, samtidig er det visse begrensninger, sier han.

Det viktigste ansatte selv kan gjøre for å påvirke lønna, skjer ved ansettelser.

– Når de ansettes, det er da de har mest å slå i bordet med.

Dersom man skal ta videreutdanning eller ta på seg mer ansvar, så er det en annen mulighet man kan gripe.

– Det kan være et godt tidspunkt for å be om lønnstillegg. Men det er smart å be om en samtale før du leverer et krav, sier Feiring.

Han understreker at denne samtalen med arbeidsgiver må tas i forkant, før man starter studier eller sier ja til nye oppgaver.

– Man bør finne ut om man har en felles forståelse av at det du skal gjøre er noe som kan gi høyere lønn. Jeg anbefaler en forhåndsavtale.

Avviser krav

Noen tror at kravene skal sendes til ham som tillitsvalgt, men Feiring understreker at det er arbeidsgiver som skal ha kravet.

– Det er ikke til meg de skal fremme krav, men til leder, men jeg kan gjerne settes på kopi. Vi som forbund skal ikke avgjøre personens lønn. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for det. De skal lønne sine ansatte og begrunne det, sier Feiring.

Det er i underkant av 250 FO-medlemmer ved Innlandet sykehus. Krav fra dem til arbeidsgiver kommer «dann og vann».

Det er ofte avvisning fra arbeidsgiver, opplever Feiring. Det skyldes blant annet at folk krever høyere lønn for tilleggskompetanse lavere enn årsenhet, altså for kurs og sertifiseringer.

Han erfarer også at arbeidsgiver kan bruke et kommende oppgjør til å avslå krav.

– Det er ikke gyldig forklaring. Før hovedoppgjøret er i havn vet vi jo heller ikke om det blir lokale forhandlinger, sier han.

– Er det en tid på året som er strategisk for å levere krav?

– Egentlig ikke. Punkt én er at man gjør en avtale med arbeidsgiver før man går i gang med noe man tror vil gi høyere lønn. Ta den samtalen.

Tabbene du må unngå 

Hvis man skal fremme lønnskrav, er det to grøfter man bør være oppmerksom på, mener han: 

Man bør ikke være beskjeden og spørre pent «vær så snill, kan jeg få mer?» Man bør heller ikke sette et ultimatum om å slutte - med mindre man virkelig mener det.

– Man bør argumenterer med anvendt tilleggskompetanse, nye arbeidsoppgaver, økt ansvar, utilsiktede skjevheter ved arbeidsplassen, eller at man rett og slett har fått tilbud om jobb et annet sted og vurderer å slutte hvis man ikke får lønnstillegg, sier Feiring.

Han understreker at han er tilhenger av sentrale forhandlinger og at han er kritisk til B-dels-forhandlinger. 

– Slik tariffsystemet er i dag, er det først og fremst arbeidsgiver som tjener på at deler av den totale lønnsrammen fordeles lokalt, sier han.  

Han mener det ikke skal legges for mye ansvar over på medlemmene om at lønnsforhandlinger er noe de skal løse selv.

Vil ha krav

Oddveig Stenerud, hovedtillitsvalgt for FO i Sør-Odal kommune ber medlemmene levere krav til henne. Slik blir også medlemmer bevisst egen plassering og lønnsvekst.

Det er om lag 20 FO-medlemmer i kommunen. Hun opplever at det spriker i hva de leverer.

– Hva slags krav pleier du få inn?

– Ofte oppgir folk et kronebeløp og så argumenterer de med at de har oppgaver eller utdanning som de mener de ikke får uttelling for. Summene ligger ofte rundt 20.000 til 30.000 kroner.

– Hvorfor er det viktit forhandlingsutvalget får inn individuelle krav?

– Vi pleier å ha medlemsmøte hvor forhandlingsutvalget informerer om føringer sentralt og den lønnspolitiske planen lokalt. Det er tida for dette nå, sier hun.

– Må medlemmene levere inn krav eller kan de lene seg tilbake og tenke at det tas hånd om?

– Vi ønsker at de skal komme med krav. Vi har medlemmer spredt i mange virksomheter i kommunen, så det er ikke enkelt for oss å levere et gruppekrav. Men det hender vi fremmer krav for noen selv om de ikke har meldt inn noe. Det skal være likebehandling, sier hun.

Hun understreker at det er nyttig for forhandlingsutvalget å få opplysninger fra medlemmene, blant annet om ansiennitet.

Det er ikke alltid opplysningene fra arbeidsgiver er oppdaterte eller korrekte. Dessuten hjelper det dem at de får argumenter.

– Det handler om at vi skal være mest mulig forberedt. Det blir lite seriøst bare å vifte med et kronebeløp. Ved å få opplysninger oppdager vi også noen ganger feil eller at medlemmer er plassert i feil lønns-kapittel, sier Stenerud.

Fylkeskommunen

Det er mange måter å gjøre ting på i ulike tariffområder. Torbjørn Kjellman er hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen i Innlandet.

Han ber medlemmene sende sine lønnskrav til hovedtillitsvalgt.

– Det er utarbeidet kriterier og vedtatt en lønnspolitikk lokalt som vi tar hensyn til, sier han.

Han ønsker likevel at medlemmene leverer sine individuelle krav til de lokale forhandlingene.

– Det er et stort fylke med medlemmer jeg ikke har personlig kjennskap til. Jo mer informasjon jeg har, dess enklere er det å fremme krav, sier han.

Det er forhandlinger i kapittel 3 og 5 hvert år, hvor ledere og rådgivere er plassert.

I kapittel 4 er det ikke gitt at det er lokale forhandlinger hvert år. Kapittel 4 omfatter «vanlige» lønnsmottakere.

Det kan også komme særskilte forhandlinger i etterkant av de ordinære forhandlingene, men da må det være en god grunn for det

– Det er ikke så vanlig at jeg får krav fra medlemmer i kapittel 4, men jeg vil gjerne ha det, sier han.

Det er om lag 35 FO-medlemmer i fylkeskommunen i Innlandet. De får et skjema som de kan fylle ut og hvor de fritt kan skrive det de vil.

– Er det noe spesielt det blir tatt hensyn til i de kommende forhandlingene i år?

– Foreløpig vet vi ikke. Det har ikke vært nye lønnspolitiske drøftingsmøter ennå.