Rus og velferd:
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Rusinstitusjoner i Oslo har for mange ledige plasser. Nå legges to av dem ned.
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
anne@lomedia.no
Det har vært lavere belegg ved kommunale rusinstitusjoner i Oslo i år enn forutsatt. For mange plasser har stått tomme. Slik begrunner byrådet i Oslo omstillingene som gjøres innen rusomsorgen neste år.
88 plasser har i gjennomsnitt stått ledige i år. Det betyr et belegg på 78 prosent, mens kravet er 92 prosent.
Når omstillinger i Velferdsetaten gjøres neste år vil det være 34 færre plasser i institusjon enn i år.
Antallet institusjonsplasser i Oslo vil da være 508.
To institusjoner avvikles
Ved Haugenstua ressurssenter har over halvparten av institusjonens 26 plasser stått ledige.
Exit mestringsenhet i Homansbyen har heller ikke hatt godt nok belegg på de åtte plassene de har.
Dette er to av byens rusinstitusjoner som skal avvikles i løpet av vår og sommer 2025.
I november vedtok byrådet i Oslo å gjøre følgende omstillinger:
• Haugenstua ressurssenter og Exit mestringsenhet avvikles.
• Østensjøveien mestringsenhet skal gjøres om til omsorgssenter.
• Grunnbemanningen skal styrkes ved enkelte institusjoner. Det skjer etter vurderinger fra Arbeidstilsynet.
Vil ha omsorgsplass
Mens det er ledige plasser i rusinstitusjoner som ressurssentre og mestringsenheter, er det ventelister til omsorgssentre. Plass i omsorgssenter betyr et forsterket tilbud til dem med somatiske og psykiske helseutfordringer.
Hittil i 2024 ar det vært 20 søknader per måned til 10 ledige plasser ved omsorgssentre.
Byråden for sosiale tjenester ønsker at institusjonstilbudet blir tilpasset det bydelene vil ha.
– Bydelene etterspør i liten grad plass i ressurssenter (rusfrie institusjoner), mens etterspørselen etter plass i omsorgssenter og i forsterket bo – og behandlingstilbud er økende, står det i saksfremlegget.
I Handlingsplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner 2024–2025 er målet å styrke bydelenes tilgang til omsorgsplasser og avvikle tomme plasser ved andre institusjoner.
Rusinstitusjoner i Oslo:
• Det er bydelene som fatter enkeltvedtak om plass i rusinstitusjon og om hva slags type plass:
• Omsorgssenter: Forsterket tilbud for dem med somatiske og psykiske helseutfordringer. Et omsorgssenter er rusfritt, de øvrige har beboere i aktiv rus. Opphold varer i opptil to år.
• Ressurssenter: Forebygger tilbakefall i et rusfritt miljø. Målgruppa er «på vei» inn i egen bolig, arbeid, utdanning og etablering av nytt sosialt nettverk. Plass i ressurssenter gis inntil ett år.
• Mestringsenhet: Gir tilbud i etterkant av et akuttopphold, eller som del av utredning. For personer i aktiv rus, men som vil ha en mer stabil livssituasjon og hjelp til å etablere seg i egen bolig. Plass i mestringsenhet gis inntil ett år.
Kilde: Institusjonsplan til rett tid og rett sted – Temaplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner 2021 – 2030
– Vanskelig å ta stilling
Leder i FO Oslo, Lisbeth Norshus synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
– Å styrke bemanningen er bra, og hvis etterspørselen etter omsorgsplasser øker, så er det bra å imøtekomme det behovet. Da kan omstillingen være riktig, sier hun.
Men, når det rapporteres om ledige plasser ved institusjoner, spør tillitsvalgte seg hva det kommer av.
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo.
Hanna Skotheim
– Vi vet ikke om det er faglige begrunnelser for ikke å bruke tilbudene, eller om det skyldes at bydelene må betale mer for plassene i rusinstitusjon enn tidligere, sier Norshus.
Hun legger til:
– Vi er urolige for hva omleggingen betyr på sikt og om det skjer i riktig tempo. Byrådet mener også at personer med rusavhengighet skal få et tilbud i egen bolig, lokalmiljø og i hverdagslige omgivelser, men da må vi være sikre på at bydelene får ressurser til å følge opp dette, sier hun.
Lenger ned i saken kan du lese hva avdelingsdirektør i Velferdsetaten sier om omstillingen.
– Sint og frustrert
Sosionom og FO-medlem Johanne Sumstad Artved er miljøterapeut ved Exit mestringsenhet i Homansbyen, som skal legges ned. Hun påpeker at Exit er eneste institusjon i Oslo for unge voksne (18-25 år) i aktiv rus.
Hun er redd beboere etter avviklingen vil komme til institusjoner med tyngre brukere med langt mer alvorlig problematikk.
– Jeg er sint og frustrert overfor brukergruppa, sier hun.
Johanne Sumstad Artved, miljøterapeut ved Exit mestringsenhet.
Anne Myklebust Odland
Hun vil ha et mangfold i tilbudene til folk som ruser seg.
– Det å se at gruppa er kompleks og trenger ulike ting, er viktig for å bygge opp håpet og finne sin egen vei mot et meningsfullt liv. Dersom tilbudene blir færre, vil dette være kritisk for mennesker som sårt trenger det, sier hun.
Dyr i drift
Exit mestringsenhet har åtte plasser. Nå står én plass tom. For 2024 har belegget vært ca. 80 prosent.
Byrådet påpeker at driften er dyr ettersom institusjonen er liten og at «ledige plasser har store budsjettmessige konsekvenser».
Midlene som frigjøres ved at Exit avvikles, kan brukes til å omstille Østensjøveien mestringsenhet til omsorgssenter med høyere bemanning og mer helsepersonell.
Beboere ved institusjonene som legges ned, skal få opphold ved institusjoner med ledig kapasitet, og ansattes arbeidsforhold vil bli ivaretatt etter lov- og avtaleverk, står det i vedtaket fra byrådet.
Sosialfaglig personell
Avvikling av Haugenstua ressurssenter og Exit mestringsenhet fører til at 42 ansatte får et endret arbeidsforhold. De vil kunne tilbys jobb ved andre institusjoner, ettersom bemanningen skal økes.
Lisbeth Norshus sier FO Oslo vil følge nøye med på at lov- og avtaleverket blir fulgt.
– Vi forventer at ansatte blir tilbudt jobb der det skal bemannes opp. Sosialfaglig personell må inngå i et tverrfaglig miljø med sykepleiere og leger, sier hun.
Ny rus-strategi
Avdelingsdirektør i Velferdsetaten, Anders Dalsaune Jansen sier at det lave belegget, spesielt ved de rusfrie ressurssentrene, skyldes lav innsøking fra bydelene.
– Hva er grunnen til at bydelene ikke søker plass i rusinstitusjonene i Oslo?
– Det henger sammen med rus-strategien som er vedtatt for Oslo fram mot 2030. Det vil skje en dreining i tjenester. Flere tilbud og hjelp til rusavhengige skal gis der innbyggerne bor, sier han.
Anders Dalsaune Jansen, avdelingsdirektør i Velferdsetaten.
Privat
Bydelene bygger opp tilbud lokalt, samtidig som det vil skje et nedtrekk av institusjonsplasser, som er Velferdsetatens oppgaver, forklarer Jansen.
– Personer med rusproblematikk skal få hjelp i egen bolig. I tillegg vil de få tilbud ved aktivitetssentre i nærmiljøet, sier han.
Subsidierte plasser
Tillitsvalgte er urolige for at økt egenbetaling til plassene i Velferdsetatens institusjoner er grunnen til at det ikke søkes om plass for brukere.
– Stemmer det?
– Det er mer spekulasjon enn noe annet. Plassene ved kommunens rusinstitusjoner er subsidiert sentralt. Bydelene betaler ikke kostpris, sier han.
– Det er er riktig at egenbetalingen er økt, men bydelene er kompensert for dette med øremerkede midler overført fra Velferdsetaten, sier Jansen.
Endringen de siste årene handler om at bydelene skal ta større ansvar for hvor de søker plass for brukerne; om det er i tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller som et opphold i Velferdsetatens institusjoner.
– Nødvendig omstilling
Jansen påpeker at det er mye ubrukt kapasitet ved de rusfrie sentrene, mens det er stor etterspørsel etter plasser for innbyggere som er i aktiv rus.
– Omleggingen vil møte dette behovet. Vi trenger omsorgsplasser.
– Har behovene til rusavhengige endret seg de siste årene?
– Behovene til de som søker plass har endret seg. De er eldre enn før og har mer omfattende somatiske plager og psykiske helseplager. Derfor må vi endre innholdet i tjenestene vi gir, sier Jansen.
– Mener du omstillingene som gjøres i Oslo er gode?
– At Østensjøveien omstilles til omsorgssenter er et bra grep. Det vil gjenspeile behovet som bydelene etterspør.
Jansen mener Velferdsetatens oppgave er å tilby tjenester som bydelene trenger og som de ikke kan tilby selv til mennesker som har et stort hjelpebehov.
– Det er bra og effektiv bruk av kommunens ressurser.
Jansen understreker at omleggingen fordrer at de som til nå har fått et tilbud i ressurssenter blir ivaretatt i bydelene.
Fagmiljøer går tapt
– Hva går tapt når Exit og Haugenstua avvikles?
– Det vil være to fagmiljøer som oppløses, men jeg håper og tror at vi vil ha gleden av å få medarbeiderne med til andre enheter.
Ansatte mister ikke arbeidsforholdet, understreker han.
– Ansatt ved Exit mener det er uheldig at beboere vil flyttes til institusjoner med tyngre rusmisbrukere. Deler du bekymringen?
– De siste årene har majoriteten av beboerne ved Exit vært i øvre aldersgruppe og eldre enn det som er målgruppen, 18–25 år. Jeg er trygg på at vi vil kunne ivareta beboerne på en god måte ved andre mestringsenheter, sier Jansen.
Han legger til at det er få unge som søkes til tilbud i Velferdsetaten i Oslo. De får ofte andre tilbud.
Byråden: – Dette er en god omstilling
Sturlason
Julianne Ferskaug (V), byråd for sosiale tjenester har svart skriftlig på spørsmålene:
Spørsmål: Hva går tapt når Exit mestringsenhet og Haugenstua ressurssenter avvikles?
– Etter omstillingen disponerer Oslo kommune fortsatt 508 rusinstitusjonsplasser, også rusfrie rehabiliteringsplasser og mestringsplasser.
Vi omstiller for å gi et best mulig tilbud som er mer tilpasset bydelenes etterspørsel etter institusjonsplasser. Alle beboerne får ved behov tilbud om plass på andre institusjoner, og ingen ansatte mister jobben.
Spørsmål: Hvilke faglige argumenter er det for å avvikle tilbudene, eller er det økonomisk begrunnet?
– Vi må bruke midlene i rusomsorgen klokt og gi tilbud om de institusjonsplassene som bydelene etterspør. Haugenstua ressurssenter har hatt under 50 prosent belegg lenge. Exit er en institusjon med bare åtte plasser, og har over tid hatt flere tomme plasser. Omstillingene er forankret i bystyrets temaplan for rusinstitusjonene, der en helhetlig vurdering av flere forhold som ligger til grunn.
Spørsmål: Hva er grunnen til at det har vært ledig kapasitet ved disse institusjonene? Er det færre rusmisbrukere enn før, eller trenger de andre tilbud?
– Opphold i rusinstitusjon inngår alltid i en helhetlig tiltakskjede, og det er bydelene som fatter enkeltvedtak om plass. Bydelene etterspør andre tilbud, og har de siste årene bygget opp egne tilbud. Det er mindre etterspørsel etter institusjonsplasser som tilbyr rusfri rehabilitering, og vi ser en økning i etterspørsel etter omsorgsplasser. Vi ser også en aldrende brukergruppe der stadig flere får større helseproblemer og økende behov for helsefaglig oppfølging. Denne gruppen får et bedre tilbud nå.
Spørsmål: Ansatte ved institusjonen Exit er bekymret for at unge rusavhengige vil bli flyttet til institusjoner med tyngre rusbrukere. Er dette en begrunnet bekymring?
– Alderssammensetningen ved Exit har endret seg de senere årene. Det er stadig færre i den opprinnelige målgruppa, 18-24 år. Det skal alltid tas individuelle hensyn ved vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester, også alder. Jeg har forsikret meg om at beboere som trenger å videreføre institusjonsoppholdet sitt kan få det gjennom andre gode tiltak i Velferdsetaten, og deler derfor ikke bekymringen.
Spørsmål: Hva mener du er det beste ved Handlingsplan nummer 2 som nå er vedtatt?
– Dette er en god og helt nødvendig omstilling som vil gi et bedre tilbud til innbyggere med rusproblemer. Vi øker grunnbemanningen ved institusjoner som trenger det. Vi legger på friske penger for å få til en slik styrket omstilling, 15,3 millioner i 2025. Det gjør det mulig at Østensjøveien mestringsenhet kan omstilles til omsorgssenter med høyere bemanning og mer helsepersonell. Bystyret har ønsket at antall tomme institusjonsplasser reduseres. Denne planen ivaretar det, i tillegg til at den styrker tilbudet ved andre institusjoner.
Flere saker
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Sosionom Anita Ingjerd og psykolog Karoline Seheim leder foreldregruppe i Lillestrøm.
Anne Myklebust Odland
Skolefravær tærer på foreldre: – Viktig at vi lar dem få ut gørr og vonde følelser
Rønnaug Jarlsbo har skrevet bok om tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen. Hun er journalist i Fagbladet.
Agnete Brun