Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Hvis jeg stiller opp beboerne på rekke og inviterer vergene, er jeg sikker på at noen ikke kan peke ut hvem de er verge for, sier Jenny Gulbrandsen.

Hun er vernepleier og arbeidslagsleder i et bofellesskap for mennesker med utviklingshemming på Hamar.

Alle beboerne har det som kalles «fast verge», oppnevnt av statsforvalteren.

Faste verger tar på seg oppdrag for en de ikke kjenner, i motsetning til alminnelige verger som er nærstående til den de er verge for.

Mens de alminnelige vergene gjerne følger opp en til to personer, er det ikke uvanlig at de faste vergene har ansvar for mange.

Vernepleier Jenny Gulbrandsen og hjelpepleier Ole Andreas Bakken er kolleger.

Hanna Skotheim

Gulbrandsen viser til en verge som har vergemål i fire fylker; Nordland, Viken, Innlandet, Oslo. Det står i signaturen i e-posten.

– Det er betegnende. Verger kommer sjelden på besøk, sier hun.

Verge for 140 personer

Om lag 44.300 voksne personer i landet har verge, enten på grunn av sinnslidelse, demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred. Vergene bistår med økonomistyring og skal ivareta personens interesser og behov.

Vergen med flest vergemål i landet har 140 personer, opplyser Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet.

I Innlandet hvor Gulbrandsen jobber, har de faste vergene mange vergemål. Frustrasjonen hennes etter mange år i yrket handler om verger som har for mange vergemål og som ikke tar seg tid til å bli kjent. Flere har ansvar for 50 til 100 personer. En er verge for 118 personer.

– Vi som jobber i bolig ønsker verger som har mer kontakt med brukerne og som kjenner deres personlige interesser, sier hun.

Styrer økonomi

Vergen styrer økonomi, men skal også uttale seg på vegne av personen, hva hen for eksempel mener om et tvangsvedtak.

Det kan være vedtak som handler om kameraovervåking, bøyler på toalettet, fysisk intervenering, innlåsing av matvarer, fratakelse av personlige eiendeler, påpeker Gulbrandsen.

– Vergen skal være med på møter med pårørende og habiliteringstjenesten og ytre seg om vedtaket. De skal svare på vegne av personen og hva de tror dette mennesket mener. Men mange tar for lett på det, de sier kjekt og greit «det ser bra ut dette», sier Gulbrandsen.

Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold.

Hanna Skotheim

– Hvordan er en forbilledlig verge?

– De er ja-mennesker som er er opptatt av å gjøre hverdagen bra for beboerne. De er med i et samarbeid der personens interesser står hovedsetet. De stikker innom, sier hun.

Vil ha råd til frisør

En eldre kvinne i bofellesskapet er glad i å kjøpe bamser og ukeblader og vil til frisør en gang i uka og på kafé, forteller Gulbrandsen.

– Det er viktig for henne å ha råd til det. Vergen styrer økonomien slik at det er nok penger hver uke, sier hun.

Verger bør gjøre seg kjent med personens interesser og behov, mener Jenny Gulbrandsen. 

Hanna Skotheim

De største diskusjonene med vergene handler om økonomi, der uføretrygden skal strekke til, erfarer Gulbrandsen.

– Da er det viktig å kjenne personens ønsker og behov, sier hun.

I bofellesskapet fører de regnskap for hver beboer. De har permer med kvitteringer, bilag og signaturer som leveres vergene jevnlig.

Det verste Gulbrandsen har opplevd er en verge som tilbakeholdt beboerens penger fordi hen var uenig i hvordan det ble ført regnskap.

– Da sto vi her uten penger til frokost, sier Gulbrandsen.

Mange vil være verge

Øyvind Løbak Fladsrud er avdelingsleder i vergemålsavdelingen hos Statsforvalteren i Innlandet. Han sier at det diskuteres i avdelingen hvor mange vergemål det er realistisk å håndtere på en god måte.

– Om vergemålet håndteres godt avhenger av hva slags oppdrag det er og hvor mye jobb det er med hvert vergemål. Fordelen med en viss mengde oppdrag er at vedkommende kan ha det som næring og ikke bigeskjeft, sier han.

Om lag 3.600 voksne i Innlandet har verge. Flertallet har en alminnelig verge som de kjenner fra før.

– Er det vanskelig å rekruttere faste verger?

– Nei, vi har ventelister og gode kandidater. Vi vurderer derfor hele tiden å oppnevne flere verger, sier Fladsrud.

Han er kjent med kritikken fra vernepleiere om at faste verger ikke kjenner personene de bistår.

– Det er riktig at det er en utfordring. Vi vil ha informasjon dersom det er verger som ikke gjør en god nok jobb. Det er viktig for tilsynsarbeidet vårt, sier han.

Tilsynssaker

I 2025 var det 119 tilsynssaker på verger i Innlandet. I ni av sakene ble det konkludert med brudd på lov eller forskrift. Flere av sakene ble fulgt opp med veiledning og opplæring. Noen ganger blir det også oppsigelse av vergemålet.

– Har dere best erfaring med alminnelige eller faste verger?

– Det er blandede erfaringer. Økonomistyring og håndtering av formaliteter håndteres godt av faste verger, men de har en ekstra utfordring ved at de ikke kjenner preferansene og kommunikasjonsformen til den de er verge for, sier Fladsrud.

Verger er ikke pålagt å ta kurs, men de oppfordres til det. Fladsrud opplever at det er god deltakelse på e-kurs og fysiske samlinger.

– Vergene bør gjøre seg kjent med hva selvbestemmelsesrett er og hva det innebærer å være sjef i eget liv, som personene jo skal være, sier han.

– Er det økonomi som skaper mest diskusjon?

– De fleste verger er flinke til å la personen styre innkjøp. Problemet er som oftest at det ikke finnes penger nok og at det må gjøres prioriteringer. Det kan gi betente situasjoner.

Verge for seks personer

Kai Smeby er vernepleier og enhetsleder for to bofellesskap for utviklingshemmede i Hamar. I tillegg til lederjobben er han på fritiden fast verge for seks personer med utviklingshemming.

Han synes at vergemål for seks personer er i overkant mye.

– Motivasjonen min er å ha et bein innafor faget, være tettere på brukere, som jeg ikke opplever som leder, sier han.

Kai Smeby er verge for seks personer.

Hanna Skotheim

Hvert av vergemålene godtgjøres med 10.000 kroner i året.

Han anslår at han bruker fem timer i måneden på hver. Han besøker dem, tar en telefon i ny og ne, leverer kontanter til en av dem, mens de andre klarer å bruke bankkort.

– Jeg kan ikke nekte dem penger, men jeg kan råde dem til at det er dumt det de vil bruke pengene på. Vi snakker mye, og det kan bli mas.

Penger som brukes over styr tar mest tid. Det er blitt populært å handle på Temu.

– Flere har kjøpt abonnementer og ting på nettet som de ikke klarer å betale, og så drar de på seg gjeld. Inkassokrav er krevende, og det kan bli saker med namndsfogden som må ordnes opp i, sier Smeby.

– Hvis det ikke er penger igjen til mat?

– Da er det Nav, da. Og så handler det om å prioritere hvilke regninger som skal betales først hvis det ikke er nok penger på konto.

Vanskelige avveininger

Smeby opplever å måtte sette grenser. Han kan bli ringt til 04 om natta av en som insisterer på å få penger.

– Er man verge for mange kan jeg ikke forstå at man klarer å følge opp alle, selv om man har det som heltidsjobb, sier han.

– Hva er den vanskeligste avveiningen du har vært i?

– En katt. Hjemmetjenesten meldte bekymring til mattilsynet og vi måtte ta stilling til om katten skulle avlives. Slike ting reiser spørsmål om hvor lenge folk kan bo hjemme med funksjonsnivået de har. Som verge må jeg ta stilling til det, sier Smeby.

– Er det fordel å være vernepleier for å skjøtte vergemålet godt?

– Ja, med noen brukere er det jo det, som ADHD og autisme. Men litt økonomisk bakgrunn er også lurt. Det beste er kanskje en bankmann som har jobbet i bolig, sier Smeby.