Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Fra nyttår får ansatte på barnevernsinstitusjoner lov til å kontrollere pc, mobil, nettbrett, slik at man kan oppdage og gripe inn i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.

Stortinget vedtok i juni en lovhjemmel i barnevernsloven som gir barnevernsinstitusjoner rett til innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon og aktivitet ved «begrunnet mistanke» om at barnet utsettes for fare eller skade.

Den nye regelen skal tre i kraft 1. januar 2026. 

Kan inndra utstyr

Institusjoner som har barn med alvorlige atferdsvansker har mulighet til å inndra elektronisk kommunikasjonsmidler og nekte bruk av telefon, nettbrett, datamaskin i inntil 14 dager.

Andre barnevernsinstitusjoner kan kreve at barnet leverer inn kommunikasjonsmiddelet en kortere periode.

Det nye nå blir at man får adgang til å kontrollere innholdet i barnets kommunikasjon.

– Barn i barnevernsinstitusjon er ofte særlig sårbare, og digitale plattformer kan utgjøre en risiko for skadelig påvirkning, sier barne- og familieminister Lene Vågslid i et skriftlig intervju med Fontene.

Hun framhever at en egen hjemmel for innsyn gir institusjonene et nødvendig handlingsrom til å beskytte barnet.

– Samtidig sikrer det at tiltak skjer innenfor klare rettssikkerhetsrammer.

Inngripende tiltak

Ifølge ministeren etterlyser flere fagmiljøer en lovhjemmel som gir institusjoner mulighet til å håndtere utfordringer knyttet til barns digitale liv.

– De mener dagens regler begrenser institusjonens mulighet til å ivareta sitt ansvar når barn står i fare.

Fra nyttår oppheves barnevernslovens forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse. Den nye hjemmelen vil gjelde for alle barnevernsinstitusjoner, påpeker Vågslid.

Jonas Sandboe

Det stilles krav til at tiltaket er nødvendig og forholdsmessig for å beskytte barnet, og tiltaket skal bare brukes når mindre inngripende tiltak er forsøkt eller vurdert som nytteløse.

Inngrepet skal være til barnets beste, og institusjonen skal sikre barnets rett til medvirkning i prosessen. 

– Innsyn i mobil, eller det å ta en mobil er et inngripende tiltak og er aldri første tiltak. Gode fagpersoner og miljøterapeuter i institusjonene er nærmest å vurdere faglig sett når man tar i bruk hvilke verktøy, skriver Vågslid til Fontene.

– Relasjonsarbeid handler om å bygge tillit. Før man vurderer et så inngripende tiltak som å ta mobiltelefonen, bør man ha forsøkt flere faglige og pedagogiske tilnærminger, fortsetter hun.

Kritisk til hva det skal løse

Julian Ofsdal Berg, fagkonsulent i Barne- og familieetaten i Oslo er kritisk til lovhjemmelen og hva den skal løse.

– En lovhjemmel til å kontrollere innholdet på ungdommenes mobil er ingen quick fix på utfordringene med sosiale medier, sier han.

Slik kontroll kan komme til å utfordre miljøterapien.

Han spør:

Hva skal vi gjøre med innholdet vi blir kjent med? Hvordan skal vi forholde oss til bilder, meldinger, alt vi kan komme til å se av privat og intim karakter, uten å krenke ungdommen?

Å gå inn i mobilene til ungdommene vil by på mange etiske utfordringer, påpeker han.

Han lurer på hva det vil gjøre med relasjonen til en 15 år gammel jente som bor på omsorgsinstitusjon, dersom en miljøterapeut skal skrolle gjennom appene hennes.

Hva slags relasjon vil det være etter at miljøterapeuten har sett det hen har sett?

– Den loven kom litt kjapt. Flere reagerer, sier han.

Anne M. Odland

Moralsk panikk

Han har ti års erfaring med miljøterapi på tre ulike barnevernsinstitusjoner.

Nå jobber han blant annet med opplæring i Trygghet og Sikkerhet ved institusjonene i Oslo kommune.

Ungdommers aktivitet på sosiale medier er et tema de snakker om regelmessig.

– Jeg fyrer meg opp fordi jeg opplever at lovhjemmelen bærer noe preg av moralsk panikk og at politikerne vil fremstå handlekraftige.

– Er du imot lovhjemmelen?

– Nei, men jeg er skeptisk til hva den skal løse. Det er behov for veiledning på hvordan det skal fungere.

Ofsdal Berg ser for seg ulike scenarioer som kan oppstå på en institusjon:

Hvis han har en begrunnet mistanke om at en ungdom gjør avtaler på sosiale medier om å få tak i narkotika, hva gjør han da?

– Først må jeg ringe sjefen og få et vedtak. Så skal jeg be ungdommen om å gi meg telefonen.

– Når ungdommen skriker «Ikke faen!», skal jeg da fysisk tvinge ham til å gi fra seg mobilen og potensielt utløse en akutt faresituasjon? Jeg vil ikke skrive den tvangsprotokollen, sier han.

Han understreker at det er behov for mange avklaringer rundt lovhjemmelen.

Det trengs også opplæring i å avdekke skadelig mobilbruk opp mot individets frihet og personvern, slik at de som jobber på institusjon blir trygge på hvordan et innsyn skal praktiseres.

– Ved å bruke mye tvang er det sannsynlig at ungdommene vil gjøre en større innsats for å skjule lyssky aktivitet. Det kan ende i en katt og mus-lek, sier Ofsdal Berg og fortsetter:

– Vi vil ikke dit at ungdommene opplever at miljøterapeutene i hovedsak driver med avdekking av ulovlig aktivitet og gjennomgang av ungdommens eiendeler, fysisk eller digitalt.

Kan skape avstand

Hvis man er redd for at ungdommene er involvert i tvilsom aktivitet, kan man med inndragelse av mobil og kontroll av innholdet risikere å skyve dem mer fra seg, advarer han.

Det kan skape avstand, gjøre at ungdommen rømmer mer, unndrar seg omsorg, gjemmer ting ute.

– Hva kan dere gjøre for å skjerme ungdommer fra uheldig atferd på sosiale medier?

– Det logiske er at man begynner med å identifisere hva man er redd eller bekymret for, som man gjør i et vanlig hjem.

– Vi må starte som en forelder gjør, bruke overbevisning, dialog og medvirkning for å få barnet til å forstå hva som er til det beste for en.

Colourbox.com

– Kan det ha noe for seg å få mulighet til å gå gjennom innholdet?

– Det vil alltid være tilfeller som kan rettferdiggjøre slike inngrep, særlig på behandlingsinstitusjoner der barnet er plassert uten samtykke.

– Har man en ungdom man tror sender trusler fra mobilen, ser terrorvideoer eller besitter vold- og overgrepsmateriale, så kan midlertidig inndragelse av mobiltelefon være et aktuelt virkemiddel i en rekke av flere nødvendige tiltak, påpeker Ofsdal Berg.

Lager opplæringsmateriell

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å lage veiledning og opplæringsmateriell om bruk av hjemmelen til de ansatte på barnevernsinstitusjoner.

Dette skal være klart innen nyttår, ifølge ministeren.

– Ansatte skal følge klare retningslinjer for blant annet håndtering av informasjonen, sier Lene Vågslid.  

Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke vare lenger enn nødvendig.

Det skal heller ikke gjøres innsyn i mer enn hva som vurderes som nødvendig i det konkrete tilfellet.

Det skal også tas hensyn til hvordan innsynet kan påvirke barnets tillit til de ansatte og det miljøterapeutiske arbeidet, påpeker Vågslid.   

– Er dette tiltaket en hastelov og «quick fix»?

– Tiltaket vil ikke alene løse utfordringer knyttet til barns digitale liv. Det er ett av flere tiltak for å styrke kvalitet og trygghet i institusjonsbarnevernet.

– Hvilke etiske utfordringer ser statsråden med lovhjemmelen?

– Jeg erkjenner at tiltaket reiser dilemmaer, særlig knyttet til barnas personvern og tilliten mellom barna og de ansatte på institusjonene.

– Det er derfor viktig at terskelen for å bruke tiltaket er høy. Innsyn skal ikke brukes for kontrollens skyld, bare når det er faglig begrunnet og nødvendig.

Forskrift våren 2026

Det kommer en forskrift, men reglene vil ikke være klare når loven trer i kraft.

Ifølge ministeren planlegges det for å ha det på plass i løpet av 2026. 

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir bekrefter at arbeidet med lovhjemmelen er i gang og at hensikten er at man kan oppdage og gripe inn i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester. 

– Det skal utarbeides tydelige retningslinjer som klargjør når og i hvilke situasjoner barnevernet kan gå gjennom barn/ungdoms elektroniske kommunikasjon.  

Ole Henrik Kråkenes, profesjonsleder i FO (Fellesorganisasjonen) minner om at bruk av tvang alltid må være siste utvei. 

– FO mener det viktigste man kan gjøre for å hjelpe barn og unge, er å sørge for at de ansatte har handlingsrom til å bygge relasjoner, etablere tillit og bruke fagkompetansen sin.

– Samtidig har vi understreket at eventuelle endringer i loven må være i tråd med barnekonvensjonen.