Helsetilsynet, som også omfatter tilsyn med sosialapparatet, er en sann venn for helse- og sosialarbeidere i utøvende funksjoner. Fordi tilsynet utføres av fylkemannsembetene, som har faglig kompetanse, er tilsynet en trygg institusjon. Når tilsynsmyndighetene finner feil, så er det feil.

Helse- og sosialarbeidere skal ikke frykte tilsyn og kontroll, men være glade for dette medspillerapparatet. De som skal frykte tilsyn er høyere ledere med kommunal avgjørelsesmyndighet og politikere. Endelig blir ansvaret plassert der det hører hjemme.

Mellomledere og andre ansatte i kommunal tjenestevirksomhet har alt å vinne ved å være helt åpne og legge alle kort på bordet. Også høyere ledere bør vise fram sine systemer i full trygghet om at tilsynet vil se på alle linjer, mandater og instrukser, sammenheng mellom ansvar og myndighet, økonomi og ressurser. Tilsynet vil ta ansvar og peke på skjevheter.

Altfor ofte er det slik at ansatte, uansett ledelsesnivå, har ansvar, men mangler både myndighet og budsjetter til gjennomføring av oppgavene. Det er sånt som tilsynet kan peke på, for Helsetilsynet har myndighet gjennom lovverket.

De besitter faglig og juridisk tyngde og kan legge bredsiden til gjennom tilsynsrapportene. Det kan naturligvis irritere politikere som er fulle av velvilje, men som holder igjen på ressursene. De kan bli fornærmet, men det får ikke hjelpe. Det kan vi ingenlunde ta hensyn til. Lovene skal følges, de er jo FO-ernes rettesnor, og derfor også ofte årsak til faglig lidelse når det må kompromisses på fagets og lovenes vegne.

Vi ønsker Helsetilsynet velkommen på alle nivåer i helse- og sosialtjenestene.

Eva Mona Malm