Thorkildsens kamp mot glemselen

Inga Marte Thorkildsen: – Tror vi at vi er best i verden på tjenester for mennesker med utviklingshemming, mislykkes vi.
21.06.2013
16:34
16.12.2013 23:10

Inkluderingsministeren la fredag fram den første stortingsmeldingen om mennesker med utviklingshemming siden ansvarsreformen for 22 år siden.

Det var jammen på tide, ifølge leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, som var vertskap for dagens pressekonferanse.

Opp av startgropa

– Hvis vi vil kan vi kritisere denne meldinga nord og ned for å være for lite konkret. Men det viktigste er at nå er mennesker med utviklingshemming på dagsordenen, sier Gitlesen.

Mye har blitt bedre. Men fortsatt, 20 år etter Ansvarsreformen, blir mennesker med utviklingshemming utsatt for diskriminering og overgrep påpeker barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Vi er med dette i startgropa, konstaterte Gitlesen.

Noen følsomme punkter

Meldinga skisserer hva som trengs å kartlegges for å sikre at utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter omsettes i praksis. De punktene som er ømmest ifølge Thorkildsen er

– Selvbestemmelse. Kan folk selv bestemme hvor de skal bo og arbeide?

– Rettssikkerhet. Hvorfor er utviklingshemmede ennå tre ganger mer utsatt for seksuelle overgrep enn folk flest?

– Utdanning. Har utviklingshemmede reelt pedagogisk utbytte av å gå på skole?

– Arbeid. Opptil 1500 tilrettelagte arbeidsplasser mangler. Mange opplever seg oppbevart i rutinepreget arbeid når de kunne gjort langt mer.

– Helse og omsorg. Regjeringen bekymrer seg over manglende kompetanse i tjenestene.

Den farlige glemselen

Geir Johannesen i FO-ledelse satte fingeren på ansvars- (HVPU-) reformens store akilleshæl: Tiden går, og det gjør også rådmenn og kommunestyrer.

– Reformen var i hovedsak en opplysnings- og informasjonsreform ut mot kommunene, påpekte Johannesen.

– Jeg kommer fra Osterøy. Vi har skifta rådmann fire ganger siden ansvarsreformen, og samtlige politikere innen helse og omsorg er skiftet ut. Ikke én er igjen fra den gang. Hvis ikke trykket på opplysning ut i kommunene opprettholdes, er reformen forgjeves, poengterte han.

I mellomtiden er kommunenorge i full gang med å bygge ut store omsorgskomplekser som er stikk i strid med Stortingets vedtak fra tidlig 90-tall.

For FO vil et viktig resultat av en ny opplysningstid være at kommunene innser verdien av å ansette nok fagfolk med høgskoleutdanning i tjenestene for utviklingshemmede.

– Når vi først har en målretta utdanning for dette, vernepleier, da må vi jammen bruke dem også.

Thorkildsen: – Folk er folk

– Hvorfor aksepterer vi såpass lav kompetanse i tjenester for utviklingshemmede?

– Noen mennesker er lettere å gå rundt. De som ikke har store organisasjoner i ryggen, sier Inga Marte Thorkildsen til Fontene.

– Hvordan er det mulig at utviklingshemmede fortsatt utsettes for så mange sexovergrep?

– Det har tatt lang tid å forholde seg til det. Det er fortsatt tabu. Barnehusene skal intervjue personer med utviklinghemming som har vært utsatt for overgrep.

– Er det rett å sende dem til barnehus, mange av dem er jo voksne?

– Barnehusene skal gjennom spesialkompetanse og opplæring settes i stand til å ta imot utviklingshemmede, det arbeidet er allerede i gang.

– Må vi integrere alle for enhver pris? Når er folk integrert nok?

– Når folk er folk. Når folk opplever reell frihet.

– Når vi får en stortingsrepresentant med utviklingshemming?

– Ja, det ville vært veldig bra med en stortingsrepresentant med utviklingshemming. Det handler om å rekruttere lokalt i partiene, om å sprenge grenser og vise fram ressursene som bor i folk.

Klasseforskjell

– Det som bekymrer meg er at så mye av livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming avhenger av ressurssterke pårørende. Det er altfor lite synliggjort for eksempel blant minoritetsbefolkningen, hvor det er mange barn med funksjons- og utviklingshemming.

Ellen Johansen fra Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE) kastet inn en het potet for FO og øvrige fagforbund: Hvordan skal utviklingshemmede få reist på ferie når fagforeninga nekter ansatte å søke fritak fra døgngodtgjørelse? Utgiften setter i praksis stopper for å sende ansatte med som bistand i ferier.

21.06.2013
16:34
16.12.2013 23:10