Talltriksing fra KS

KS hevder at det ikke misforhold mellom økningen av barn med tiltak i barnevernet og antall stillinger. De ser bort fra at antall undersøkelser har økt med 41 prosent.
22.10.2010
15:15
16.12.2013 14:25

Tallbløffen ble presentert på de rødgrønne stortingsgruppenes barnevernseminar tidligere i uka.

I sin innledning presenterte KS-leder Halvdan Skard og rådgiver Anne Jensen tall fra KOSTRA som underbygde påstanden. Der fremgår det at antall barn med tiltak i familien har økt med 20 prosent fra 2005 til 2009. I samme perioden økte antallet barn med tiltak utenfor familien med 18.1 prosent. Antall årsverk med fagutdanning har i perioden økt med 19.4.

– Jeg er ikke i tvil om at hver enkelt ansatt har mye å gjøre. Vi baserer oss på tallene fra KOSTRA, sier Anne Jensen til Fontene.

Ikke bevisst

KOSTRA har ikke tall på antall undersøker som ansatte i det kommunale barnevernet setter i gang. Disse tallene har Statistisk Sentralbyrå (SSB). I perioden fra 2005 til 2009 økte antallet igangsatte undersøkelser med 41 prosent. SSB har imidlertid ikke oversikt over hvor mange bekymringsmeldinger som kommer inn til barnevernet. Mengden av den første gjennomgangen av bekymringsmeldingene har dermed ikke blitt målt.

Jensen forsikrer at de ikke bevisst har unnlatt å ta med arbeidet med undersøkelsene. – Det er bare det at vi forholdt oss til KOSTRAS tall, sier Jensen.

Byråkratisk satsing

Hun presiserer at KS er positive til barneminister Audun Lysbakkens satsing på barnevernet.

– Men vi skulle gjerne sett at den ble tiltelt på en mindre byråkratisk måte. Det er ikke riktig at kommunene får 240 millioner kroner. Fylkesmennene tar 8 millioner for å fordele midlene. Det er like mye som Oppland kommune får, sier Jensen.

KS hadde foretrukket at midlene ble fordelt etter en kostnadsnøkkel basert på antall barn i kommunene, enslige forsørgere og levekår. – Det ville vært en mer rettferdig fordeling. Og mye mindre byråkratisk, det ville gitt mer penger til barnevern, mener Jensen.

Problematisk øremerking

KS er også skeptisk til øremerking av midlene til flere stillinger. – Jeg skulle ønske at det var større fleksibilitet for kommunene. Kanskje noen kommuner har mer behov for en familieveileder enn en saksbehandler, fremholder Jensen.

Vil ha tilbake ansvar

KS har fem forslag til tiltak for å bedre barnevernet. Stimulere til lokalt utviklingsarbeid, tydeligere forståelse av oppgaver og ansvar, styrke kompetansen ved overføring av hjemmebaserte tiltak, fleksibel bruk av betalingssystemet, bedre samordning av arbeidet med fosterhjem.

Jensen mener reformen i barnevernet har lagt til rette for at Bufetat tråkker opp i kommunenes ansvar.

– Kommunene bør ha alt ansvaret for hjemmebaserte tiltak. Bufetat har bygd opp kompetanse som burde vært i kommunene. Mange små kommuner har ikke mulighet til å benytte seg av tilbudet, fordi avstandene er for store, hevder Jensen.

22.10.2010
15:15
16.12.2013 14:25