Strekker arbeidslinja lenger

Sosialhjelp og overgangsstønad må følges av krav til aktivitet og kvalifisering, mener velferds- og migrasjonsutvalget, som tirsdag overrakte sin utredning til statsråd Audun Lysbakken.
10.05.2011
16:22
16.12.2013 16:06

solfrid.rod@lomedia.no

Lav sysselsetting i enkelte innvandrergrupper, tidlig frafall fra arbeidslivet og eksport av ytelser truer den norske velferdsmodellen på sikt, hevder utvalget.

De anbefaler stø kurs for innvandringspolitikken, men mener det trengs justeringer i arbeidslivs- og velferdspolitikken for å bevare modellens bærekraft.

Uheldig kombinasjon

Innvandrere har lavere lønnsutvikling og flere barn enn den norske majoriteten. Samtidig er sosialstønad en ytelse som utbetales med høyere beløp for par og personer med barn.

Denne kombinasjonen forårsaker, ifølge utvalget, såkalte incentivproblemer, det vil si at stønadsordninger fortoner seg mer lønnsomt enn arbeid.

For å bøte på dette foreslår utvalget, som har vært ledet av Grete Brochmann, å knytte aktivitetsplikt til den økonomiske sosialhjelpen.

Ressurskrevende

Lovverket gir anledning til det i dag også, men både utvalgsleder Brochmann og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sa på pressekonferansen at det er uvisst i hvilken grad dette praktiseres.

Om utvalget skulle få gjennomslag, betyr det i praksis et slags kvalifiseringsprogram for langt flere enn i dag.

Utvalget understreker at dette vil kreve tett oppfølging og mye ressurser, ettersom mange sosialhjelpsmottakere står svært langt fra arbeidslivet.

Hindrer integrering

Tilsvarende aktiviseringskrav foreslås for overgangsstønaden for enslige forsørgere med barn over ett år.

Forbruket av overgangsstønad er høy i en del innvandrergrupper, noe som hindrer særlig somaliske kvinner i å orientere seg mot arbeidslivet, mener utvalget.

For en del av disse kvinnene kan aktivitetskravet handle om å lære seg norsk eller ta grunnskoleutdanning.

Fjerner kontantstøtten

Utvalget foreslår også å vurdere en begrensning i antall treårsperioder du kan få overgangsstønad for. Intensjonen er å forhindre at innvandrerkvinner forblir utenfor arbeidslivet.

Utvalget foreslår å fjerne kontantstøtten i løpet av tre år og vil beholde dagens ordning med gratis kjernetid i barnehagen for barn med språklig minoritetsbakgrunn.

Kan være lønnsomt

Den over 500 sider lange utredningen analyserer både hvordan migrasjon påvirker velferdsmodellen og hvordan systemet påvirker inn- og utvandring.

– Innvandring har både ønskelige og uheldige virkninger sett i et velferdsstatlig perspektiv, sa Brochaman da hun overleverte utredningen til inkluderingsminister Audun Lysbakken, som forenklet dette noe:

– God integreringspolitikk er lønnsomt. Dårlig integreringspolitikk kan være veldig dyrt.

Sju av 10 fra Europa

Innvandringens konsekvenser for velferdsmodellen avhenger av hvem som kommer, hvilke ressurser de har med seg og i hvilken grad de blir integrert i arbeidslivet, fastslår utvalget.

Sju av ti innvandrere kommer til Norge for å arbeide, de fleste fra andre europeiske land. De byr på kompetanse og arbeidskraft og betaler skatt.

Altså er den gunstig for Norge, men byr likevel på noen utfordringer for en modell som ble snekret i en tid med minimal forflytning over grensene, påpeker utvalget.

Nødvendig med minstelønn?

Sosial dumping er en av utfordringene utvalget har konsentrert seg om.

Myndighetene må vurdere om allmengjøringsordningene er tilstrekkelige for å opprettholde et ordnet arbeidsliv. Kan hende er det nødvendig å innføre minstelønn, enten nasjonalt eller innen utvalgte bransjer, sier utvalget.

Advarer mot økt barnetrygd

Kravet om likebehandling av EØS-borgere fører til eksport av ytelser som barnetrygd og kontantstøtte. En økning i barnetrygden vil dermed medføre økt eksport, advarer utvalget.

De påpeker også at barnetrygden er lite treffsikker når det gjelder å avhjelpe sosial ulikhet, ettersom den utbetales til alle.

Her, og på andre områder, foreslår utvalget å vri kontantoverføringer over til aktivitet for barn og unge.

Solid faktagrunnlag

Audun Lysbakken forsikret at han og regjeringskollegene ser fram til å dykke ned i den tjukkeste offentlige utredningen på aldri så lenge.

– Jeg ønsker ikke å kommentere de foreslåtte enkelttiltakene i dag. De skal behandles med den grundighet de fortjener, sa han da han takket utvalget for et solid bidrag til en mer kunnskapsbasert og nyansert innvandringsdebatt.

NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, den norske modellens framtid, finner du her

10.05.2011
16:22
16.12.2013 16:06