Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Miljøteamet på Kjelsås skole i Oslo har to ansatte, barnevernspedagog Thea Hamang og sosionom Kahina Qvale.

De lærer elevene å løse konflikter: forstå misforståelser, inngå kompromisser og være rause med hverandre.

Nå har de tatt en jentegruppe med 11-åringer ut av klasserommet og inn i en sal på skolen. Der øver de på verbal og nonverbal kommunikasjon gjennom lek.

– Jeg har veldig tro på lek. Leken gir oss gode muligheter til å trene på sosiale ferdigheter på en praktisk og gøyal måte, sier Qvale.

Sosionomen roser jentene for å klare å samarbeide om å komme opp på èn stol.

Hanna Skotheim

Jentene beveger seg til musikk rundt stoler. Når musikken stopper, må alle opp på en stol. For hver runde fjernes en stol. Til slutt er det ni jenter og en stol. Jentene hjelper hverandre med å få plass på stolen.

– Bra! Dere klarte det fordi dere samarbeidet! sier Qvale.

Sosionom Kahina Qvale (t.v) og barnevernspedagog Thea Hamang jobber ved Kjelsås skole i Oslo.

Hanna Skotheim

Skolen ansatte miljøteam

For fire år siden valgte rektor Henriette Randsborg å ansette et miljøteam med sosialarbeidere på Kjelsås skole. Hun ville ha dem til å jobbe forebyggende med det psykososiale læringsmiljøet.

Hun påpeker at skolen har 700 elever og at barna trenger veiledning og hjelp til hvordan de skal ha det sammen.

– Barn trenger å øve på sosial kompetanse som samarbeid, selvhevdelse, empati, kommunikasjon og hva det vil si å inkludere, sier Henriette Randsborg.

Hanna Skotheim

– Jeg har tro på at en skole trenger flere yrkesgrupper, sier hun.

Å ha et miljøteam handler om at man kan være i forkant og gi elevene ferdigheter til å ha det bra sammen, påpeker hun.

Skal kartlegges

De første sosialarbeiderne i Osloskolen ble ansatt for ti års tid siden, men bruken av dem er tilfeldig, mener Joachim Nybakke, nestleder i FO Oslo og hovedtillitsvalgt i Oslo kommune.

Nå har han fått Utdanningsetaten med på å kartlegge hva som er av miljøteam i Osloskolen og hva de gjør.

– Skal vi klare å forebygge mobbing, utenforskap og vold i skolene, som det står om i handlingsplanen, må vi vite hvem som jobber på skolene, hva slags kompetanse de har og hva vi trenger for fremtiden, sier Nybakke.

Han sier målet til FO er å styrke skolen med sosialfaglig kompetanse og at det skal finnes miljøterapeuter på alle grunnskolene.

Store forskjeller

I en forskningsrapport fra 2022 svarte 64 prosent av lærerne at de mangler tilgang på miljøterapeuter.

– Det presiseres at de mener miljøterapeuter med en formell kompetanse. Dette er yrkesgrupper lærerne ønsker seg, sier han.

Joachim Nybakke, nestleder i FO Oslo og hovedtillitsvalgt i Oslo kommune.

Anne Myklebust Odland

Nybakke sier at både stillingstitler og innhold i arbeidsoppgaver varierer i Osloskolen.

– Det søkes etter både assistenter, miljøarbeidere og miljøterapeuter. Noen ansettes med arbeidstitler som ikke har stillingskode i lønnssystemet, som miljøkoordinator eller miljøveileder, påpeker han.

Han ser også at det er store forskjeller i oppgaver.

– Noen følger opp enkeltelever, mens andre jobber forebyggende med klassemiljø og sosial kompetanse.

Les også: En av ti barneskoler har miljøterapeuter. Nå slår forsker alarm

Jobber med elever i grupper

Sosialarbeiderne på Kjelsås skole har vært med å forme rollen, påpeker rektor.

De veileder lærere i klassemiljø og jobber med elever i grupper.

– Det er ikke sånn at de samler opp barn som ikke passer inn i klasserommet, sier hun.

Rektor har også sett at det er blitt flere aktiviteter for barna i friminuttene, som miljøteamet har regi på.

– Det gjør at det blir mindre uro og konflikter ute og lettere å drive undervisning når elevene kommer inn, sier Henriette Randsborg.

Miljøteamet på Kjelsås skole har lært opp elever til å få i gang lek i friminuttene.

Hanna Skotheim

Ser fordelene

Helsesykepleier Hilde Kristin Strøm fikk tidligere mange barn inn på kontoret som ikke hadde det bra i friminuttene. Hun sier hun merker at pågangen er blitt mindre etter at miljøteamet ble etablert på skolen.

– Miljøteamet jobber veldig godt med klassemiljø på skolen, sier hun.

– Det er blitt tydelig at vi ikke har så mange konflikter i friminuttene lenger, sier helsesykepleier Hilde Kristin Strøm.

Hanna Skotheim

Hun har også ukentlige møter med ledelsen og med miljøteamet. Da drøfter de hvordan de skal følge opp elever som strever psykososialt og om det skal gjøres en ekstra innsats i klassene som disse elevene går i.

– Jeg ser virkelig fordelene. Jeg ville fått flere saker uten et miljøteam, mens jeg nå blir avlastet, sier hun.

Kranglet om tyngdekraften

Inne i samlingssalen forteller 11-åringene at de kranglet mer før, for eksempel om rare ord og om tyngdekraften eksisterer.

Det var også mange misforståelser, falske rykter og problemer i gruppe-chatter med at hemmeligheter ble sendt til andre.

– Det er blitt mindre av det, sier en av jentene.

– Nå tør jeg være åpen og gråte i gruppa, sier en av de andre.

Sosionom Kahina Qvale har tatt en jentegruppe ut av klassen. Her deler de ut gode ord til hverandre.

Hanna Skotheim

Hva er grunnen? Jo, miljøterapeutene Thea Hamang og Kahina Qvale har lært dem å være på lag, snakke om følelser og få et bedre jentemiljø. 11-åringene sier de liker opplegget med jentegruppe veldig godt.

– Det er faktisk ganske deilig å få en pause fra guttene, utbryter en av dem.

Deler ut komplimenter

Qvale ber jentene sette seg i ring på gulvet. En etter én gir de kompliment til personen ved siden av: «Du står for det du sier». «Du er kreativ og hjelper andre». «Du er ærlig».

Jentene sitter i ring og deler ut komplimenter til hverandre.

Hanna Skotheim

Sosionomen synes det er fint å høre jentene sette ord på det hun selv ser: At de er blitt gode til å løse konflikter, finne kompromisser og vise empati. Hun får også gode tilbakemeldinger fra lærerne, som er interessert i å ta i bruk noen av teknikkene også i klasserommet.

– Det handler om å lære å se det gode i andre og selv ta imot positive tilbakemeldinger, sier Qvale.

Så vil jentene si noe pent også til sosionomen, og en av jentene sier at hvis hun kunne valgt statsminister, så ville hun valgt henne.

Robuste barn

Lærer Ingeborg Broback Rasch merker hvor viktig det er for henne å ha et miljøteam som kan hjelpe med det sosiale i klassen.

Den forrige skolen hun jobbet ved hadde ikke miljøteam; hun merker forskjellen.

Ingeborg Broback Rasch merker hvor viktig det er for henne som lærer å ha et miljøteam.

Hanna Skotheim

– Det sosiale spiller en veldig stor rolle i undervisningen. I denne aldersgruppen ser vi at noen jenter ikke vil på skole. Noen strever med å finne en venn og kan lett føle seg utafor, sier hun.

– Hva er elevene blitt gode på?

– De er rause med hverandre, mer robuste, ser andre enn seg selv. Det handler om å forstå misforståelser og andres følelser, og skjønne hvorfor det ble som det ble og hva som kan bli gjort bedre neste gang, sier Broback Rasch.

Selv er hun blitt mer bevisst på triks hun kan bruke i klasserommet.

– Det er ikke så mye om dette i lærerutdanningen, så jeg lærer av sosialarbeiderne, sier hun.

Låner ut leker

Miljøteamet betjener en «utlånssentral» på skolen. Der kan elevene hente hoppetau, baller, ringspill, stylter, kubb, fotballmål og mye annet.

Sosialarbeiderne har også etablert et trivselsprogram som de kaller «Amigos» etter ønske fra elevrådet. Det går ut på at elever får opplæring i å få med andre i lek.

– Det handler om å skape økt aktivitet blant barna. Elevene går på kurs for å lære leker, forstå ansvaret og hvordan de skal inkludere andre i lek, sier Thea Hamang.  

Tiåringene Thale og Hedvig søkte på jobben som leke-guider og har på seg blå vester i friminuttene.

– Vi hjelper elevene med å leke. Nå er «en-spretten» det vi leker mest, for da kan mange være med, sier de.

– Hvilke knep bruker dere?

– Vi spør om de vil være med. Så ser vi at de smiler, og da føler vi at vi hjelper til, sier jentene.

Thale og Hedvig har gått på kurs for å bli leke-guider. Oppgaven er å få med andre barn i lek i friminuttene.

Hanna Skotheim