Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Nyhetsinnslag om mobbing, skolefravær og lærermangel har nærmest blitt dagligdagse, og i år er det rekordlave søkertall til lærerutdanningene.

– Likevel er det mange kommuner som ikke prioriterer miljøterapeuter i skolen. Det er overraskende med tanke på at skolen er den beste arenaen for å forebygge problemer og skape trivsel, læring og utvikling, og vi vet at sosialarbeidere har nødvendig kompetanse på dette, mener Maja Sandmo Grip.

Hun er universitetslektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern ved NTNU og har i tre år jobbet med forskningsprosjektet SoVei (Sosialveiledning i skolen).

– For tilfeldig

Hensikten med prosjektet er å kartlegge bruken av sosialarbeidere i skolen og utarbeide arbeidsmodeller og maler, slik at ikke hver skole eller kommune må finne ut av dette på egne hånd.

Grip peker på til dels velkjente problemer:

• Det er personavhengig om en skole ansetter miljøterapeuter. Sjansen er størst dersom rektor ser på skolen som oppvekstarena, ikke bare læringsarena.

• Det er tilfeldig hvordan sosialfaglig kompetanse blir brukt i skolen. Generelt utnyttes sosialfaglig ansatte for dårlig.

• Bruken av sosialfaglig kompetanse er ikke systematisert, og kollegene vet lite om hva de gjør.

• Skoleledelsen ser lærerne og sosialfaglig ansatte hver for seg, og det mangler et helhetlig blikk.

Her satser sosialarbeiderne på lek: – Elevene er blitt gode til å løse konflikter

– For seint

Innhentet kunnskap tyder, ifølge Grip, på at miljøterapeutene settes inn for seint.

– Bare én av ti barneskoler har miljøterapeuter. Det legges altfor mye ansvar på kontaktlærer på de laveste trinnene, og så settes det inn miljøterapeuter når problemene begynner å vise seg. Dette er problemer som veldig ofte kunne vært forhindret, sier Grip.

– Hva kan SoVei-prosjektet bidra med?

– I tett samarbeid med seks skoler utvikler prosjektet arbeidsmodeller og maler for å klargjøre miljøterapeutenes rolle og utnytte deres kompetanse. Det holder ikke at skoleledelsen har fokus på lærerne og de sosialfaglige ansatte hver for seg, de må sees som en helhet. Når et barn begynner å få høyt fravær, må det være helt klart for alle ansatte hvem som skal gjøre hva. Jeg vil særlig understreke miljøterapeutenes rolle i barneskolen.

Grip understreker at det jobber mange flinke fagfolk i skolen, men hun mener at ressursene brukes lite hensiktsmessig.

– Ansatte blir blekkspruter som skal gjøre alt. Så blir de utslitt og slutter i jobben. I år er det rekordlave søkertall til lærerutdanningen. Nå er det på tide å handle. Vi må dra splinten ut av brannslokkingsapparatet før det er full overtenning.

– Dette er velkjente problemer, men ser du noen tegn til endring her?

– Det blåser en miljøterapeutisk vind over landet nå, men dette må systematiseres. Det kan ikke være sånn at når miljøterapeuten går ut i foreldrepermisjon, raser alt sammen, fordi ingen vet hvordan hen jobber.

Sosionom Marianne vil revolusjonere skolen med miljøterapeuter

– Må dele hverdagen

Både sosialarbeidere, lærere og skoleledere nikket gjenkjennende til Grips virkelighetsbeskrivelse da hun presenterte SoVei-prosjektet under Arendalsuka.

– Systematikken har vi også savnet. Vi er veldig for flere yrkesgrupper inn i skolen. Skolen får stadig større ansvar, og vi ser at altfor mye faller på kontaktlærerne, sa Christian Evenshaug fra Utdanningsforbundet.

Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, mener skolene både trenger mer ressurser og må bli bedre til å utnytte de rammene de faktisk har.

– Vi må bygge ned siloene, ha tillit til hverandre og ha hverdagen sammen, sa hun.

FO-leder Marianne Solberg er enig i at lærere og sosialarbeidere må være hverandres kolleger i det daglige. Hun advarte kommunene mot ambulerende team som dekker flere skoler.

– Det kan ikke være sånn at miljøterapeuten er en læreren ringer til når Per henger i gardinene. Da har heller ikke Per tillit til miljøterapeuten, sa Solberg.

FO-leder Marianne Solberg etterlyser politiske ambisjoner for en mer tverrfaglig skole. Elise Waagen (t.v.) og Marit K. Strand har tro på en kommende stortingsmelding.

Solfrid Rød

Etterlyser politiske ambisjoner

– Yrkesgruppene i skolen er enige. Nå er det opp til politikerne, oppsummerte FOs Marianne Solberg.

Elise Waagen (Ap) og Marit K. Strand (Sp) representerte regjeringspartiene. De viste til at den nye opplæringsloven stiller større krav til skolen når det gjelder elevenes psykiske helse og at regjeringen har økt overføringene til kommunene. De to forsikret at de tar problemene i skolen på stort alvor, og har tro på at en stortingsmelding som kommer i nær framtid vil gi gode svar og løsninger.

– Hvis vi skal holde fast på at skolen skal være sosialt utjevnende, kommer vi ikke utenom at flere yrkesgrupper må inn i skolen. Hvis ikke blir det veldig dyrt for oss i framtida. Jeg gleder meg til stortingsmeldingen. Den blir et startskudd for å tenke nytt om skolen, sa Waagen.

– Vi har forventninger til den. Jeg håper bare ikke det står at «vi må styrke laget rundt eleven». Det står det i alle stortingsmeldinger, advarte Marianne Solberg.

Hun etterlyser mer konkrete politiske ambisjoner for en tverrfaglig skole.

Les også:

Denne skolen har rustet opp til syv miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før