Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Prosjektet er et forsøk på å vise hvor viktig sosialfaglige ansatte er i skolen, sier Marianne Tevik Singstad.

Hun er førsteamanuensis ved NTNU og leder for prosjektet SoVei, Sosialveiledning i skolen. Med prosjektet vil hun utarbeide en arbeidsmodell for sosialfaglige ansatte i skolen, slik at kompetansen til denne yrkesgruppen kan benyttes mest mulig hensiktsmessig. Sosialfaglige ansatte kan ha mange titler i skolen, blant annet miljøterapeut eller sosialveileder, men de driver stort sett med det samme. Ideen til prosjektet fikk Singstad mens hun selv jobbet som sosialveileder i skolen. Mens hun var i skolen, opplevde hun at hun kunne være en støtte for lærere når de sto i vanskelige situasjoner. Hun var også alltid tilgjengelig for de elevene som av ulike grunner hadde det vanskelig.

Ettersom Singstad var ansatt i en prosjektstilling, fantes det ingen flere midler til den stillingen etter at hun gikk over til NTNU. Så da hun forsvant, forsvant også stillinga.

Da hun dro på besøk til skolen senere, fikk hun ofte høre at de gjerne skulle hatt henne der. Lærerne klarte ikke lenger å være like mye til stede for elevene og de sto hele tiden i en spagat der de enten måtte velge å håndtere den akutte situasjonen med en elev og la hele klassen vente eller fortsette undervisningen med klassen og la eleven vente.

– Men da er det ikke bare å ta opp tråden igjen med den eleven to timer senere eller dagen etter. Sånn sett mister de muligheten til å ta tak i kjernen der og da, sier Singstad som er utdannet sosionom.

Martin Guttormsen Slørdal

Må bli fast ansatt

Det var i 2021, mens Singstad holdt på med innspurten av sin doktorgrad i klinisk medisin i barnevernet, at hun begynte å jobbe med SoVei sammen med en kollega. I dag jobber de med å utvikle en arbeidsmodell som skal tydeliggjøre hvilke oppgaver sosialfaglige ansatte bør ha for å utnytte primærkompetansen sin. For å få til modellen, må noen rammer være på plass. De sosialfaglige ansatte i skolen må for eksempel bli fast ansatt, mener Singstad.

– De ansettes ofte i små stillinger, prosjektstillinger eller i vikariat. Uten faste stillinger, blir det ingen kontinuitet. Da blir det fort til at de bidrar der det brenner. Det langsiktige arbeidet vet man jo uansett ikke om man får ta del i videre.

Singstad etterlyser også et system som gjør at rektoren slipper å måtte prioritere mellom å ansette sosialfaglige ansatte eller lærere. Det finnes allerede kommuner som har plassert skolens sosialteam under oppvekstsjefen i kommunen. Det betyr at det ikke er skolen som må bevilge pengene. Det til tross for at de sosialfaglige ansatte jobber fast ute på skolene.

– Sosialfaglige kompetansen skal ikke gå på bekostning av lærernormen. Miljøterapeuter er ikke like viktige som læreren. De må komme i tillegg til. Derfor blir det dumt å krige om de samme midlene.

Lite tydelige oppgaver

Ettersom oppgavene en lærer har skiller seg ut fra den en sosialfaglig ansatt skal ha, ønsker de med prosjektet at kjerneoppgavene skal bli mer tydelige.

– En sosialfaglig ansatt skal kunne si til ledelsen og de ansatte ved skolen at dette er min primærkompetanse fordi det og det og på bakgrunn av slik og sånn. Dermed får vi etablert en forståelse av hva de kan bidra med i skolen.

Signstad refererer til forskning som viser at rollene til de sosialfaglige ansatte er uklar. De har ingen fast arbeidsbeskrivelse eller mål slik lærere og helsesykepleiere har, og det blir da ofte tilfeldig hvordan de jobber.

– Da ender det opp med at de ofte må gjøre såkalte «andre oppgaver», som kan være å ta vikartimer eller trå til når det smeller.

Prøves ut i ti skoler

I august skal modellen prøves ut i ti ulike barneskoler over hele landet. Tanken er at skolene selv skal være med å utvikle modellen slik at den kan justeres etter deres behov.

– Det er viktig at modellen fungerer for dem som faktisk skal bruke den, sier Singstad.

Men for at modellen skal tas i bruk, må ledelsen spille på lag.

– Hvis ikke ledelsen ser verdien av å gjøre dette, vil det være vanskelig å få til.

En helt annen skolehverdag

Etter pilotprosjektet i de ti skolene, skal det evalueres. I første omgang vil forskerne se på hvordan arbeidsmodellen fungerer for de sosialfaglig ansatte, og hvordan den har påvirket elevenes skolehverdag, lærernes arbeidshverdag og skolen for øvrig. Deretter vil arbeidsmodellen gjøres tilgjengelig for mange flere skoler og evalueres på ny.

– Jeg håper prosjektet bidrar til at vi begynner å bruke sosialfaglig ansatte mer riktig, sier Singstad.

– I et intervju med Fellesorganisasjonen om prosjektet, sa du at du vil revolusjonere skolesystemet. Det er ikke bare, bare?

– Hehe, det er veldig store ord. Men alle unger må få det samme tilbudet. Slik det er nå så er det så tilfeldig. Tilfeldig om de sosialfaglig ansatte er på skolen eller ikke, om de brukes og hvordan de blir brukt. Hvis vi får en struktur hvor de har faste arbeidsoppgaver med en hensikt, tror jeg vi vil få en helt annen skolehverdag for elever, lærere og andre ansatte i skolen.

Med faste arbeidsoppgaver sikter for eksempel Singstad til det å ha ansvar for skolens arbeid med forebyggende psykososialt arbeid.

Allerede opplever Singstad at hun møter på mye entusiasme når andre får høre om prosjektet.

– Mange forteller om en ustrukturert og uoversiktlig hverdag. De roper etter noe å støtte seg på. Det styrker tanken på at prosjektet har noe å si.

LES FLERE SAKER OM MILJØTERAPEUTER I SKOLEN HER:

Denne skolen har rustet opp til syv miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før

Elever vegrer seg for å gå på skolen. Miljøterapeut Mona vil få dem til å bli

Skyteepisodene rystet hele Oslo. Slik arbeider fagfolkene for å forebygge at det skjer igjen