Denne skolen har rustet opp til syv miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Det er fortsatt mørkt idet seks gule vester går ut i skolegården. Tre fakler lyser opp den mørke asfalten foran inngangsdøra og ut av en høyttaler spilles så høy musikk at den også høres ved de fire andre inngangene på skolen.

Det er fortsatt en stund til elevene kommer idet de seks gule vestene inntar skolegården, men for dem er det viktig å være på plass i rett tid. Etter at de har skrudd på musikken og stilt seg opp for fotografen, spres de i alle retninger. Fra venstre Maren Soma Hjelle, Aslaug Netaland, Mona Friestad, Bente Hlie, Solveig Skår og Ingrid Oftedal.

Hanna Skotheim

Klokka er 8.15 og de første elevene iført skolesekk og ytterjakke haster mot bygningen. Hver og en av dem blir møtt med et smil og en voksen som sier «god morgen». Sånn starter hver morgen på Giske ungdomsskole i Sandnes. Noen av elevene får også hilsen på morsmålet sitt. Sosialrådgiver Aslaug Neteland har nettopp lært seg å si god morgen på arabisk, russisk og litauisk. Og flere språk skal det bli. Det må til på en skole der mange av de 450 elevene har en annen etnisk bakgrunn enn eller i tillegg til norsk.

Selv om ikke alle elevene hilser tilbake, vet Neteland at det kan bety mye likevel. Det fikk hun bekreftet da tre tidligere elever ved skolen fortalte at de aldri måtte slutte å si god morgen. For selv om de ofte ikke svarte og var morgengretne, så ga det dem en god start på dagen.

Hanna Skotheim

Store forskjeller

Neteland er leder for miljøteamet på skolen, og vil at alle elevene skal bli sett og føle seg inkludert. Det er også derfor hun har satt sammen en flerkulturell arbeidsgruppe.

Klokka har passert tre, og rundt bordet på lærerværelset sitter to foreldre med barn på skolen, to elever, en tidligere elev, en tospråklig faglærer, en miljøterapeut som kan arabisk, en spesialpedagogisk koordinator og så Neteland da.

Etter at skoledagen er over, samles den nyetablerte arbeidsgruppa. To av dem som er med er en far med kurdisk bakgrunn som har en tyrkisk sønn på skolen og Mustafah som er tidligere elev ved skolen.

Hanna Skotheim

Før hun kom til Giske jobbet hun i barnevernet, og har alltid engasjert seg i arbeidet med krysskulturelle ungdommer og deres familier. I tillegg har hun jobbet med forebyggende ungdomsarbeid og i psykiatrien. 

Selv om elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing og at de fleste elevene trives godt på skolen, kan rektor Eirik Hansen melde om at skolefraværssakene har økt de siste fem årene. Han mener det er mest utbredt blant de elevene som lever under dårlige sosioøkonomiske forhold. For ved Giske ungdomsskole kommer elevene fra svært ulike hjem.

– Du har de elevene som går med jakker som kan koste like mye som det en familie har å rutte med, sier Hansen.

Rektor Eirik Hansen tror ikke korona har skylda for at de har flere skolefraværssaker. Han skylder heller på sosiale medier.

Hanna Skotheim

Nabolaget rundt skolen vitner om forskjellene. Bare et steinkast unna de store arkitekttegnede eneboligene med hage i enveiskjørte gater, står høyreiste blokker og litt lenger ned mot sentrum ligger flere kommunale boliger. Elever fra alle disse hjemmene går på Giske. I tillegg er det flere av dem som har foreldre som ikke snakker godt norsk og som av den grunn har problemer med å følge med på alt det som foregår på skolen. Neteland og de andre fra miljøteamet på sju har vært hjemme i alle slags boliger. De drar ofte hjem til elever som ikke klarer å komme seg på skolen. Da har de større mulighet til å fange dem opp raskt.

Så er det også de elevene som ikke kan komme seg raskt nok hjemmefra om morgenen. Flere av dem trenger gjerne en «timeout» i løpet av dagen. Det kan de få inne på miljøterapeutenes møterom. Der får også noen av dem gratis mat hvis de ønsker det. Det er et tilbud til de elevene som kommer fra hjem hvor det å få med seg en matpakke på skolen ikke nødvendigvis er en selvfølge.

Hanna Skotheim

Hjelper flere

I fjor høst ansatte skolen seks nye miljøterapeuter. To av dem er sosionomer, en er barnevernspedagog og en er vernepleier. Aslaug Netaland, som har jobbet i miljøteamet i flere år, synes det er en stor forskjell å jobbe ved skolen nå sammenlignet med tidligere.

– Miljøteamet har en god faglig tyngde, vi har mange å spille på, og vi klarer å fange opp mange flere enn før, sier Neteland.

Hver morgen møtes miljøteamet her inne. I midten sitter Aslaug Netaland (t.v.) og vernepleier Esma Nahi Chasip. Det er de to som har ansvaret for den krysskulturelle arbeidsgruppa.

Hanna Skotheim

Fortsatt kan miljøterapeutene oppleve at de har for lite tid med hver enkelt. Likevel er de enig om at uten dem, hadde enda færre elever kommet på skolen.

Kunnskapsministeren vil ikke lovfeste miljøterapeuter i skolen. Les mer om det her.

Hvordan inkludere flere?

Fontene har nylig skrevet om miljøterapeut Mona Larssen som sitter i et eget nettverk hvor målet er å hindre fravær og skape nærvær på skolen. Initiativet kom etter at Rogaland så at flere elever vegret seg for å gå på skolen. Det melder også mobbeombud fra flere steder i landet om.

Arbeidsgruppa som Aslaug Neteland har satt ned, har oppstått på grunn av de samme utfordringene. Tanken er at gjengen hun har samlet kan hjelpe de ansatte med å finne ut hvordan Giske kan bli mer inkluderende.

Blant dem som er invitert inn i arbeidsgruppa er Masoud Jamil som er tospråklig faglærer. Han snakker både arabisk og kurdisk. Her sitter han sammen med Aslaug Netaland.

Hanna Skotheim

Familiemøte

På et skilt over inngangsdøra på skolen står det «Alle elevene er våre», men Neteland lurer på om det egentlig er sant. For er det faktisk sånn at alle elevene føler at de er en del av et fellesskap? Og hva med foreldrene til disse elevene?

Hanna Skotheim

Allerede har Neteland gjort noen inkluderende grep. For ikke lenge siden arrangerte de et foreldremøte kun for de som snakker et annet morsmål enn norsk. Det fungerte bra og de opplevde at flere av foreldrene våget å stille spørsmål på dette møte enn tidligere. Grunnen til det mener Netaland kan være at det er stigmatiserende å være blant dem som trenger hjelp til å forstå.

Neste gang kommer de til å kalle det et familiemøte i stedet for et foreldremøte. Siden de glemte å forklare hva et foreldremøte var, dukket nemlig hele familier opp. Men det var til gjengjeld ganske fint, synes Neteland.

Skaper utenforskap

De har også begynt å markere ulike nasjonaldager på skolen. Den februardagen Fontene er på besøk, henger det samiske flagg rundt omkring. Netaland ønsker seg også en egen tavle ved inngangspartiet hvor det står informasjon på ulike språk og en egen Giske-dag hvor alle kan vise fram noe fra sin egen kultur. Alle i arbeidsgruppa er enige om at det kan få flere til å føle stolthet over egen etnisk bakgrunn.

– Pappaen min er stolt av egen kultur så han ville nok gjerne ha deltatt på en sånn åpen dag, sier niendeklassingen Sumaya som er fra den russiske republikken Tsjetsjenia.

Nora går i 8. klasse og er halvt russisk (t.v.) og Sumaya går i 9. klasse og er fra Tsjetsjenia. De synes det er fint at det er blitt satt ned en arbeidsgruppe hvor målet er å inkludere flere.

Hanna Skotheim

Sumaya føler det er blitt mer populært å være krysskulturell. Samtidig opplever hun at det har blitt mer vanlig å slenge ut stygge kommentarer om hverandre. Selv har hun blitt kalt «landløs».

– Å si noe stygt om andres bakgrunn er med på å undergrave inkluderingen og skape utenforskap. Vi er derfor veldig opptatt av at det ikke skal være rasisme her, sier Neteland.

Ingen «quick fix»

På tampen av møte med arbeidsgruppa spør Neteland om hva de to elevene synes om at de voksne ønsker dem en god morgen hver dag.

– Det får oss til å føle oss trygge, sier Sumaya, men hun innrømmer også at hun kan være blant dem som ikke orker å si noe tilbake.

Mustafah, som nå går andre året på videregående, sier at de burde variere sangene mer. Kanskje burde de spilt flere låter fra ulike land, foreslår han. Arbeidsgruppa stemmer i og sier de kan lage en egen ønskeliste hvor elevene kan notere ned sanger de vil høre på morgenen.

– Dere bør oversette og sjekke hva tekstene handler om først da, minner en av foreldrene om og smiler.

Neteland synes det er en veldig god idé og noterer det på arket sitt. Det eneste hun ønsker seg er at elevene skal ha det bra og at de skal ville komme på skolen. Hun er glad for at jobben gir henne rom til å tenke kreativt når det kommer til det. Og at hun har så mange kollegaer hun kan finnes løsningene sammen med. Men hun vet at det ikke er noen «quick fix».

Aslaug Netaland stå klar i døra for å ønske deltakerne i arbeidsgruppa velkommen når de kommer.

Hanna Skotheim

Chattegrupen går varm

Hver dag hender det at miljøteamet må få ut en elev som har låst seg inne eller de må lete etter elever. Chattegruppen de har går alltid varm. Det er alltid noen som trenger dem. Dagen før snakket Netaland med en elev som synes livet var skikkelig vanskelig og som ikke ville hjem.

Selv om hun snakker mye om at det er så travelt, så er det ingenting ved henne som virker stressa. Hun er vant til det og til uforutsigbarheten som møter henne på jobb hver dag.

Samme morgen, etter at elevene og resten av de gule vestene har gått inn, går Netaland en ekstra runde bort til jentedoen. Hun må bare dobbeltsjekke at det ikke sitter noen der og gråter. Hun kommer raskt ut igjen. Det var ingen der i dag. Heldigvis.  

Hvordan kan skolevegring hindres? Les mer om det her:

Elever vegrer seg for å gå på skolen. Miljøterapeut Mona vil få dem til å bli