Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

– Det kan se ut som om det går litt bedre med barn som har bodd i fosterhjem enn med dem som har bodd i institusjon. Men det blir feil å trekke en årsakssammenheng, mener seniorforsker på ved forskningsinstituttet Nova, Lars B. Kristofersen.

Trekker feil konklusjon

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet argumenterer for å redusere bruken av institusjoner. Statssekretær Henriette Westhrin (SV) viser til forskning som sier at det går bedre med de barna som har vokst opp i fosterhjem enn med de som har vokst opp i institusjon.

Men ifølge Kristofersen kan ikke de to gruppene stilles opp mot hverandre. Forskjellen i levekår mellom de som har vokst opp i fosterhjem og de som har vokst opp institusjon er så liten at det ikke kan brukes som argument til å redusere institusjonsbruken, ifølge Kristofersen.

Blant de som har vokst opp i institusjon, har 4 prosent høgskole- eller universitetsutdanning. Tilsvarende tall for fosterhjemsbarn er 9 prosent.

Av kontrollgruppen med vanlig oppvekst tar 40 prosent høgskole- eller universitetsutdanning.

Forskningen til Kristofersen og kollega Sten-Erik Clausens viser også et inntektsgap mellom unge voksne som har vært i barnevernets omsorg og de som har hatt en vanlig oppvekst.

– Det store spranget er mellom oppvekst under barnevernets omsorg og vanlig oppvekst, ikke mellom typen omsorgstiltak, konstaterer Kristofersen.

Frykter misbruk

– Hvordan oppleves det for dere som forsker på barnevernet å se arbeidet sitt brukt på denne måten?

– Vi har sett faren for slikt misbruk. Det er uheldig dersom departementet bruker forskningen vår som et argument til å redusere institusjonsplassene. Politikerne burde heller bruke forskningen vår til å bygge ut både fosterhjems- og institusjonsplasser. Og ikke minst ettervernet, som nesten ikke har økt siden 2005.

Kristofersen står bak flere forskningsrapporter om hvordan det går med dem som har vært i barnevernets omsorg, blant annet om ettervern og levekår for 16-22-åringene.