Profesjonskamp eller sosionomer på offensiven for sitt eget fag?

Sosionomer må slutte å kjempe mot barnevernpedagoger, og heller bruke kreftene på å utvikle politikk for sin egen profesjon, mener yrkesfaglig utvalg for sosionomer i FO Østfold.
27.05.2010
14:15
14.12.2013 12:45

Vi kjenner oss ikke helt igjen i den linjen som nå har blitt fremmet av sosionomene i FOs utdanningspolitiske debatt. Vi mener det er langt viktigere at sosionomer bruker tid på å utvikle politikk for egen profesjon, enn å kjempe mot barnevernpedagogene. En situasjon der èn profesjon kjemper mot en annen, istedenfor å kjempe sammen kan verken FO, eller sosionomene som profesjon tåle.

Fra både forbundsleder og seksjonsrådet for sosionomer (SRS) hevdes det at utfordringer i fagfeltene der sosionomer jobber, først og fremst skyldes rammebetingelser for yrkesutøvelsen i form av antall stillinger. Disse rammebetingelsene settes opp som motsetning til behovet for styrket grunnutdanning av sosionomer. Sosionomene er på ville veier hvis vi ikke makter å se kritisk på egen kompetanse. Mange av de samme offentlige utredningene og forskningen på utdanningene som barnevernpedagogene viser til i sitt arbeid, tar også for seg sosionomenes utdanning. Dokumentasjonen på forbedringsbehov er overbevisende. Hvordan kan vi tenke at vi kan ”NOK”? Det oppleves som utrolig arrogant.

Det kan virke som at seksjonsrådet for barnevernpedagoger (SRB) gjør en kardinal synd med å våge å stille spørsmål om vi som jobber i barneverntjenesten, har nok kunnskaper til å takle kompleksiteten vi møter i hver enkel unike familie. Det er på tide at dette spørsmålet blir stilt! SRS hevder at sosionomer er spesialister på å være generalister. Det er riktig at vi er generalister, og det er riktig at vi er gode! Men med dagens 3-årige utdanning på 180 stp, blir vi ikke spesialister på noe, ikke på å være generalister heller. Grunnutdanningen gir en innføring i sosialt arbeid. Vår plass skal vel ikke skal være den samme som de andre profesjonenes? Flerfaglig tilnærming kan være vel så viktig som tverrfaglig? Når sosionomer skal jobbe i eksempelvis NAV, i barnevernstjenesten eller i psykiatrien, forventes det at vi kjenner lovverket til fingerspissene og at vi behersker ulike kunnskapsbaserte metoder. Dersom vi ikke innrømmer at vi kan bli bedre på dette, kommer vi oss heller ikke i posisjon til å påvirke utdanningspolitikken.

Når sosionomer ikke kan gjøre rede for sitt kunnskapsgrunnlag og har utfordringer med å møte behovet for spesialisert kompetanse, daler profesjonens legitimitet og status; vi mister troverdighet? Både NOU 2009:8 om kompetansebehovet i barnevernet, og Rambøll rapporten om kompetansebehovet i NAV, viser oss flere utfordringer vi har som sosionomer. Dette er utfordringer vi må møte med åpenhet og ambisjoner. Lengden på utdanningen er ikke vi i stand til å normere – den må følge som en naturlig konsekvens av hvor lang tid det tar å tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter – og den skal uansett besluttes av andre enn FO.

Men vi trenger ikke gå til forskningen for å oppdage behovet for en styrket utdanning. Selv om sosionomene har en profesjonsrettet master, står sosionomer og sosialt arbeid svakt i å sette premisser for fagutviklingen og for utviklingen av egen profesjon i feltene. ”Kampen for autorisasjon” har nå vært ført i flere tiår - uten å vinne frem. Det er sosiologer, psykologer og andre med vitenskaplig kompetanse som setter dagsorden for utvikling av tjenestene og fagene, og som derfor setter premisser for sosionomene som profesjon. Som profesjonsforbund, forventer vi at FO viser ambisjoner på sosionomenes vegne.

For alle ambisiøse, rause, uredde Østfold sosionomer

Yrkesfaglig utvalg for sosionomer FO Østfold (Kjersti Merete Flor Nilsen, Dag Espen Thygesen, Anders Edin, Rebecca Brierly, Bjørn Tore Utne, Anne Mette Blix, Sylvi Hodnungseth og Rune Staal)

27.05.2010
14:15
14.12.2013 12:45