Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Jeg må si jeg er imponert over at du fortsatt står i turnus, sier Kristine Stenseth (25) og ser bort på Heidi Johnsen (62) som sitter ved siden av.

– Takk for det. Det er mange som sier det. Jeg er veldig stolt over å ha stått i arbeidet med mennesker med bistandsbehov i så mange år, sier Heidi.

Begge er vernepleiere og jobber i hver sin bolig for mennesker med utviklingshemming i Bærum. De er i hver sin ende av arbeidslivet. Mens Heidi kan gå av med AFP i år, må Kristine mest sannsynlig jobbe mye lenger. Kanskje til hun er nærmere 70. Det foreslår et utvalg som har sett på hvordan pensjonssystemet i Norge skal være bærekraftig i framtida, når befolkningen blir stadig eldre (se undersak).

– Jeg syns det høres tøft ut for dere unge, sier Heidi og rister på hodet.

– Det burde vært flere goder for dem som jobber etter at de har fylt 62 år. Før kunne du jobbe 80 prosent og få 100 prosent lønn, men det er det slutt på, sier hun.

– På jobben har jeg hørt at de kalles gullgenerasjonen, sier Kristine og ler.

Hanna Skotheim

Dersom pensjonsalderen blir hevet, mener Heidi det må legges bedre til rette for at folk skal stå lenger i jobb.

– Hvis man ikke har helse eller motivasjon til å stå så lenge, bør man ikke tape økonomisk på det, sier hun.

Vil jobbe så lenge helsa holder

Heidi er glad hun ikke skal jobbe til hun er 70. Det hadde hun ikke orket. At hun har muligheten til å gå av med AFP i morgen om hun vil, gjør det lettere å holde ut i jobben.

– Så lenge helsa holder, ønsker jeg å bidra. Det er kjempebehov for vernepleiere i turnusstillinger. Det var også en av grunnene til at jeg gikk tilbake til å jobbe turnus for to år siden, sier hun.

Hun har byttet jobb flere ganger, og har jobbet både tett på brukere og i dagstilling på kontor. Heidi tror variasjonen har vært avgjørende for at hun har holdt ut som vernepleier i et helt yrkesliv.

– Hva hvis du hadde jobbet turnus hele livet?

– Da hadde jeg vært utbrent, kommer det kontant fra 62-åringen.

– Jeg har hatt flere kolleger som har jobbet turnus hele veien, og jeg har sett hvor slitne de er.

Vil ikke jobbe lenger enn 65

På sin nåværende jobb er det bare Heidi og en til som er over 60 år. Hun mener det er viktig at det legges til rette for at flere skal holde ut.

– Jeg tenker at det er viktig med vår erfaring og kompetanse. Det må være en god blanding mellom gammel og ung, sier hun.

Hanna Skotheim

Men det spørs hvor lenge Heidi holder koken. Hun har allerede pratet med en pensjonsrådgiver og fått regnet ut hvor mye hun vil få i pensjon hvis hun går av nå.

– Jeg er i tenkeboksen. Det handler også litt om økonomi, for jeg har ikke millioner på bok. Jeg håper jeg klarer å stå i jobb til jeg er 65.

– Ikke lenger?

– Nei, det er helt sikkert! Da er jeg ferdig med min vakt.

Avgjørende med særaldersgrense

Vernepleiere har i dag en særaldersgrense som gjør at de kan gå av med pensjon når de fyller 65 år, to år før den ordinære pensjonsalderen. Heidi kan gå av med full pensjon allerede når hun er 63 år, på grunn av 85-årsregelen. Den sier at du kan gå av med pensjon inntil tre år før særaldersgrensen, dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 85.

Hva som skjer når Kristine nærmer seg pensjonsalder, er fortsatt i det blå. Et eget utvalg skal gå gjennom samtlige særaldersgrenser i offentlig sektor – både nivået på dem og hvilke yrker som skal ha særaldersgrense.

– Det er helt avgjørende at vi får beholde særaldersgrensa. Det er en grunn til at vi har den, sier de to vernepleierne.

Tunge løft

– Tror du jeg klarer å løfte rundt på deg når jeg blir 70 år, Ingrid? spør Kristine. 15 år gamle Ingrid responderer med å smile og le idet hun blir løftet opp av heisen.

Hanna Skotheim

For Kristine kom beskjeden om at pensjonsalderen vil øke som et sjokk. Det var ikke det hun hadde sett for seg da hun søkte seg inn på vernepleierutdanningen.

– Jeg tenkte det var fint å ha muligheten til å gå av når jeg ble 62 år. Planen er å jobbe til jeg er 67, men jeg syns ikke det er greit å jobbe til jeg er 70, sier hun.

KLP har på spørsmål fra Fontene regnet ut pensjonen for en vernepleier på Kristines alder. De har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittslønn for vernepleiere på 575.000 kroner (inkludert tillegg). KLP legger til grunn at hun jobber i offentlig sektor i 100 prosent stilling hele karrieren. Hun får all pensjon fra de nye ordningene. Vernepleiere har i dag en særaldersgrense på 65 år.

Kristin M. Johansen

Kristine mener politikerne som nå skal bestemme hvor lenge vi skal jobbe, bør skille mellom forskjellige yrker.

– Det er stor forskjell på det å jobbe på et kontor og ute blant brukere. Det er en tung jobb både fysisk og psykisk, sier Stenseth.

Hun merker at jobben i bolig til tider kan være tung.

Hanna Skotheim

– Det er en del løft. Vi har tilgang på løftehjelpemidler, som for eksempel heis, men det er ikke alltid det er mulig å bruke det. Dersom vi er ute på aktiviteter er ikke tilgangen på hjelpemidler like stor. Det går fint nå, men jeg vet ikke hvordan det blir når jeg blir eldre, sier Kristine.

Blir psykisk sliten

Da Heidi bestemte seg for å gå tilbake i turnusstilling i godt voksen alder, ville hun ikke jobbe med de tyngste brukerne.

– Å jobbe turnus er veldig meningsfullt. Bare det å se at brukerne mestrer ting, gir en god følelse. Men jeg kjenner på alderen at jeg ikke er like god til å takle utagering, jeg er blitt mye mer skvetten, og jeg blir mer sliten etterpå, sier Heidi.

I dag jobber hun med brukere som bor i egne leiligheter, som fikser mye selv.

– Det er ikke så mye stell og løft, men du blir mer psykisk sliten, sier Heidi.

Redd for mangel på vernepleiere

Kristine er ung og nyutdanna og synes turnusarbeid passer livssituasjonen bra. Hun har bare seg selv å tenke på.

– Du virker som en med ambisjoner, men når du får barn er ikke det så forenlig med å jobbe turnus, advarer Heidi. Hun snakker av erfaring.

– Det er ikke sikkert at jeg tenker det samme om 10–20 år. Da kan det hende jeg vil ha en dagstilling, sier Kristine.

Hanna Skotheim

De to vernepleierne er bekymret for mangelen på fagfolk i boliger. De tror at høyere pensjonsalder kan få flere til å tenke seg om to ganger før de velger et liv i turnusstilling.

– Det er mangel på vernepleiere i flere tjenester, og det tror jeg bare kommer til å øke, sier Kristine.

– Ikke mulig å gå av på 62

Uavhengig av om forslaget fra utvalget blir vedtatt eller ikke, må dagens unge jobbe lenger for å få en pensjon å leve av, enn sine foreldre. Det skyldes pensjonsreformen, som for fullt trer i kraft fra 2025.

– De som er født i 1963 og senere, får pensjonen sin beregnet ut fra det de har tjent i lønn gjennom alle årene de har jobbet. Det betyr at jo lenger de står i arbeid, jo høyere blir pensjonen. Det blir en relativt lav pensjon for dagens unge som vil gå av før 67 år, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst (bildet) i KLP, som er kommune- og helsenorges pensjonsselskap.

KLP

– Dette vil også gjelde Kristine og er i tråd med den såkalte arbeidslinjen, der alle år i arbeid skal gi økt pensjon. Hensikten er å motivere flere til å jobbe lenger enn tidligere årskull, forklarer Røst.

Pensjonsutvalget foreslår at nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon og pensjonering gradvis skal bli økt for hvert årskull fra 1964-kullet, i takt med økt levealder.

– Hvis pensjonsutvalgets forslag blir vedtatt av Stortinget, blir det ikke mulig for de som er unge i dag å gå av med pensjon når de er 62 år, sier Røst.

– Det å øke den tidligste alderen du kan ta ut pensjon, kan gjøre det vanskeligere å få AFP i fremtiden, sier pensjonsøkonomen.

– Det kan også føre til at flere blir uføre eller får behov for andre trygdeytelser, som for eksempel dagpenger, sier han.

– Ingen skal jobbe til de stuper

FO-leder Mimmi Kvisvik er klar på at de som har tyngre jobber, enten fysisk eller psykisk, må ivaretas.

– Det er viktig at vi lager et pensjonssystem som sikrer at ingen må jobbe til de stuper, sier Kvisvik.

Hun mener at systemet ikke bare må være bærekraftig for samfunnet, men også for den enkelte. Også FOs medlemmer har ulik belastning på jobb, understreker hun. Og særaldersgrensene sikrer vernepleierne og miljøterapeutene, ved at de kan gå av på 65 år i dag.

Hanna Skotheim

– Da folketrygden ble innført på 1960-tallet, var ikke Norge et av verdens rikeste land, men det er vi nå. Vi har råd til å ta vare på de som ikke orker å stå lenge i jobb, sier FO-lederen.

Hun minner om at arbeidsdagen til sosialarbeidere er veldig ulik.

– Det er også individuelt hvor lenge du orker å stå i jobb. Det som blir viktig er å sikre pensjonsnivået til dem som ikke orker å stå lenge i jobb. Vernepleiere og miljøterapeuter er sikret gjennom sine særaldersgrenser på 65 år i dag.

Hun er ikke bekymret for at FOs grupper skal miste særaldersgrensa.

– Det er ikke våre folk som har den laveste særaldersgrensa, så jeg er ikke veldig bekymret for det, sier Kvisvik.