Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Det viser Uteseksjonens rapport «Tillit som forutsetning».

I rapporten har de spurt 66 ungdommer i alderen 14–20 år om hvordan de opplever oppsøkende tjenester i Oslo.

Cathrine Sundal Jacobsen, sosionom og fagkonsulent i Uteseksjonen i Velferdsetaten i Oslo kommune, er glad de har fått fram hva ungdommene tenker om dem.

– Vi snakker mye om hvordan utekontaktene kan bli bedre. Hvis vi ikke får kontakt med de som ikke vil ha kontakt med oss, så får vi ikke fram informasjonen vi trenger for å gjøre det bedre.

Mistilliten oppstår nemlig gjerne før ungdommene har vært i kontakt med de oppsøkende tjenestene som kan kalles utekontakter.

De som har vært i kontakt med utekontaktene er imidlertid stort sett fornøyde.

Børge Erdal, seksjonssjef i Uteseksjonen, er fornøyd med at de har kommet i kontakt med nettopp de som ikke velger å ha kontakt med utekontaktene.

– Vi vil knekke koden på hvordan vi kan nå enda flere, sier Erdal.

Børge Erdal og Cathrine Sundal Jacobsen jobber begge i Uteseksjonen som er en del av Velferdsetaten i Oslo kommune.

Hanna Skotheim

– Mer is i magen

I undersøkelsen er det flere ungdommer som forteller at de har hørt negative rykter om utekontakter.

De har for eksempel hørt at utekontaktene snakker med foreldre eller barnevernstjenesten.

I Uteseksjonen må de ansatte samarbeide med barnevernet og politiet i noen saker. Det kan skape gnisninger, forteller Erdal.

– Derfor må vi ha mer is i magen og ikke tenke at vi bare sender en ungdom over til barnevernet og så skal de løse alt, sier han.

Han understreker også hvor viktig det er at utekontaktene jobber mer sammen med ungdommene.

– De skal være informert og orientert og kunne komme med innspill på hva de tenker, sier Erdal.

Det er også essensen i det unge under 18 år har anbefalt Uteseksjonen i forbindelse med rapporten: «Snakk med oss før dere forteller det videre».

Rådene i rapporten er utarbeidet av Forandringsfabrikken. De har tatt utgangspunkt i det som har kommet fram i intervjuene som er gjort med de unge i forbindelse med rapporten.

Stigmatisert

Ungdommene opplever også at utekontaktene går etter dem fordi de har minoritetsbakgrunn.

Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen mener det er viktig å ha med seg den tilbakemeldingen når de oppsøker ungdommene på gata.

Cathrtine Sundal Jacobsen, sosionom og fagkonsulent i Uteseksjonen.

Hanna Skotheim

– Vi må tenke over hvordan vi kontakter dem, når vi gjør det og i hvilke situasjoner. Tilbakemeldingene fra ungdommene gjør at vi bedre husker på alle de hensynene vi bør ta.

Børge Erdal sier at det gjerne er en stor overvekt av unge med minoritetsbakgrunn i miljøene de oppsøker.

Nettopp derfor må de være tydelige på hvorfor de oppsøker dem, og vise ungdommene at det ikke er fordi de tenker at de er kriminelle.

– Vi må vise dem at vi har god kunnskap og er bevisste på de bakenforliggende levekårsutfordringer mange kan stå i. Vi må også være bevisste på hvilke ressurser de kan representere. 

Erdal mener imidlertid at de må ta det på alvor at unge med minoritetsbakgrunn har den opplevelsen at de blir sett på som kriminelle.

Han er opptatt av hvordan media har en tendens til å omtale utfordringene de unge har i livet. Og at flere omtales som ungdomskriminelle.

– Det er ikke en måte vi bygger tillit på. Vi kan heller snakke om utfordringene de kjenner på, sier Erdal og legger til:

– Hvis vi i den offentlige samtalen omtaler ungdommene negativt og setter merkelapper på dem, så vil de jo, når vi kommer og møter dem som representanter fra det offentlige, tenke at vi tenker på samme måter, sier Erdal.

«Står og stirrer»

I rådene i rapporten kommer det også fram at utekontaktene må bli flinkere til å fortelle hvem de er og hvem de forteller ting videre til.

En av ungdommene som er sitert i rapporten reagerer på at Utekontaktene står og stirrer lenge på dem fra avstand.

Cathrine Sundal Jacobsen husker det selv fra da hun var utekontakt, at hun i noen situasjoner kunne bli litt passiv.

– Det kan bli enda vanskeligere å ta kontakt når du har stått og kikket lenge. Så jeg tenker det er en viktig påminnelse om at vi må ta kontakt med ungdommene vi møter.

Samtidig understreker hun hvor viktig det er å observere for å kunne ta gode vurderinger om hvordan og hvem man skal kontakte.

Børge Erdal trekker fram hvor viktig det er at ungdommene «helt på ekte», som ungdommen selv sier, opplever at de voksne vil lytte og prate med dem.

– Når vi møter dem, må de oppleve at vi hører på det de sier og at vi vil gi synspunktene deres stor vekt i arbeidet vi gjør.

Ulik praksis

Ettersom utekontaktene organiseres ulikt fra bydel til bydel, så kan det skape misforståelser rundt rollen deres.

For at tjenestene skal bli mer like er det, for en del år siden, laget en egen Oslostandard for oppsøkende arbeid med utsatt ungdom.

Det betyr blant annet at ungdommene i større grad skal vite hvem de møter når de møter en utekontakt.

– Vi skal være brobyggere mellom unge i utenforskap og det eksisterende hjelpeapparatet. Vi skal ha tillit hos de unge, men også hos hjelpeapparatet. Det er en kompleks rolle som det er viktig å være bevisst på hva betyr. Hva er det som støter de unge fra oss? Hva gir dem opplevelsen av å bli sett og hørt?

Erdal mener dette i dag utøves på for mange ulike måter. Han vil at utekontaktene skal trekke mer i samme retning enn feltet gjør i dag. Det håper han rapporten kan bidra til.

Det finnes utekontakter i alle bydelene i Oslo, men de opererer ulikt.

Hanna Skotheim

Dobbel rolle

Rapporten viser til utfordringene med den doble rollen utekontaktene kan ha. På den ene siden skal de være til stede der ungdommene er og prøve å få innpass. Ungdommene vil helst at de skal kødde litt, som en er sitert på i rapporten:

«Kødder litt med ungdommene, sånne ting. Hvis man spiller Fifa sammen så sier utekontakten sånn «jeg gruser deg», og sånn. I stedet for å si sånn «bra spilt»». 

På den andre siden jobber utekontakten for kommunen og har et formelt mandat overfor disse ungdommene.

– Med tanke på livene som disse utsatte ungene lever, så krever det at vi jobber med måten vi utøver rollen vår hver eneste dag, sier Erdal.

Tillit

I oktober går konferansen «Storbyens hjerte og smerte» av stabelen for voksne. Den vil handle nettopp om å fortjene, bygge og beholde tillit i utfordrende tider.

Nylig ble ungdomskonferansen holdt, hvor 44 ungdommer og 14 ungdomsarbeidere fra åtte nordiske byer samlet seg.

I forbindelse med konferansen skulle de unge dele sine perspektiver om hva tillit er hvordan det ser ut. De kom fram til følgende punkter som vil bli delt på voksenkonferansen:

• Tillit handler om å bli sett og hørt

• Dialog bygger tillit

• Fellesskap skaper håp

• Medvirkning må føre til handling

Det var fagkonsulent i Uteseksjonen, Ayan Mohammed Yusuf, som holdt i konferansen. 

– Det at vi gir unge rom til å dele sine erfaringer og vise dem at det tas på alvor, det tror jeg vil være viktig for at vi klarer å bygge denne tilliten til ungdommene, sier Yusuf. 

Ayan Mohammed Yusuf er fagkonsulent i Uteseksjonen.

Hanna Skotheim

Hun er opptatt av at utekontaktene er nysgjerrige når en ungdom sier at hen ikke stoler på dem. Heller det enn at de går i en forsvarsposisjon. 

Yusuf synes også det er viktig at utekontaktene ikke skal strebe etter å finne en løsning, men i stedet bare snakker med ungdommene. 

På ungdomskonferansen kom det fram hvor viktig det er for de unge at perspektivene deres deles. 

– Og at de faktisk ser endringer når det lages en slik rapport som dette. Det ansvaret ligger på oss voksne. Kanskje vi må gjøre samme undersøkelse om noen år og se om tilliten har endret seg, foreslår Yusuf.