Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Mangelen på integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet kan få store konsekvenser for den framtidige velferden. Voksende forskjeller i de nordiske landene kan true både den politiske og den økonomiske bærekraften i den nordiske modellen (med velutbygget universell velferd og organisert arbeidsliv). Økt fattigdom fører til mindre penger til velferdsbudsjettene, og den politiske oppslutningen om universell, skattefinansiert velferd kan synke dersom middelklassen synes velferdsstaten blir irrelevant og altfor dyr for dem.

Det er blant hovedkonklusjonene i en Fafo-rapport som innvandring og integrering i arbeidsmarkedet som ble presentert i Oslo i dag.

Rapporten finner liten eller ingen støtte for at etnisk mangfold som sådan er noen trussel mot arbeidsmarkedsmodellen.

– Større forskjeller gir mindre støtte til sterke, kollektive velferdsordninger, understreker forskningsleder ved Fafo Anne Britt Djuve.

Hele rapporten leser du her.

Sårbart Norge

Ulike innvandrergrupper har svært variert tilknytning til arbeidslivet. Arbeidsinnvandrere har høy grad av yrkesdeltakelse, mens flyktninger og innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika – og særlig kvinner – i mindre grad er integrert i arbeidslivet.

– Arbeidsinnvandrerne har økt siden yrkesdeltakelse etter krisa i 2009, mens den har sunket for flyktninger, sier Anne Britt Djuve. Fattigdom er nært knyttet til ekskludering fra arbeidsmarkedet. I dag er ledigheten tre ganger høyere blant innvandrere enn blant majoritetsbefolkningen.

Samtlige nordiske land har hatt et betydelig økt innvandring de siste ti åra, men Norge er i en særstilling. I 2011 kom nesten halvparten av alle arbeidsinnvandrere Norden mottok til Norge. I kombinasjon med lavest organisasjonsgrad og svært begrenset bruk av allmenngjorte tariffavtaler, mener Fafo-forskerne at Norge er spesielt sårbart i møte med den sosiale dumpingen arbeidsinnvandringen fra de ti nye EU-landene i Øst-Europa har ført til.

Dyrt og vanskelig

– De nordiske landene har et splittet innvandringsregime. Flyktninger mottas omtrent som før, mens arbeidsinnvandringen er overlatt til markedsmekanismene, påpeker sosiolog Grete Brochmann. Hun ledet tidligere det regjeringsoppnevnte Brochmannutvalget som utredet den norske modellens bærekraft i lys av økt migrasjon. Brochmann mener at de nordiske landene som mottakerland tradisjonelt har hatt et janusansikt: En tøff front og trang inngangsport, men mildere når man først er kommet på innsiden.

– EØS-mobiliteten utfordrer dette. Se bare på diskusjonen om å ta med seg opptjente rettigheter ut av landet.

Brochmann advarer mot sterke spenninger i feltet rundt innvandring, blant annet fordi bekymringen som finnes blant deler av befolkningen ikke finner gjenklang i styringseliten.

– Vi går høyst sannsynlig en konfliktfylt tid i møte. Skal den nordiske modellen bevares, er det ekstremt viktig å jobbe mot ulikhet. Men det er også ekstremt vanskelig. Det vil både bli konfliktfylt og dyrt.

Naturlig prosess

NHOs representant ved rapportlanseringen understreker at det ikke finnes realisme i å tro at forskjellene ikke vil øke.

– Vi er et lite land, med en åpen økonomi og sterk innvandring. Vi kan ikke lovregulere oss ut av de utfordringene dette skaper, påpeker avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Alf Åge Lønne.

Han mener det politiske handlingsrommet er størst blant yngre som er ekskludert fra arbeidslivet i dag.

– Det er mye læring i arbeidslivet. Jeg tror det beste grepet for integrering er å få flest mulig så tidlig som mulig inn i et lærende arbeidsliv. Vi vet at arbeidserfaring kan trumfe dårlige skoleresultater, sier Lønne.