Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hvilken rolle kan kommersielle private aktører ha i barnevernet? Kjersti Toppe (Sp) kom med viktig avklaring i Den store barnevernsdebatten, i regi av Fellesorganisasjonen (FO), SOS-barnebyer og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) under Arendalsuka.

Regjeringen skal fase ut kommersielle selskaper som driver barnevernsinstitusjoner. På fosterhjemsområdet har det imidlertid vært mer forvirring rundt hva de samme selskapene kan bidra med, ifølge ministeren.

Toppe mener det har spredd seg en misforståelse i kommunene om at private aktører ikke kan brukes på fosterhjemsområdet. Hun presiserer at det er en del oppgaver de private fremdeles kan ha, selv om de ikke lenger kan inngå kontrakter med fosterhjem om godtgjøring og innholdet i oppdraget.

– Private aktører kan være med å rekruttere fosterhjem og stille disse til disposisjon for kommuner eller Bufetat. I tillegg kan de bistå med oppfølging og veiledning, understreker Toppe.

Selve avtalen med fosterhjemmet må imidlertid kommunen stå for.

– Kommunen skal velge og godkjenne fosterhjem og må selv inngå avtale med fosterhjemmet, understreker Toppe.

Dette innebærer at kommunen ikke kan plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat aktør om godtgjørelse for eller innholdet i oppdraget. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2023.

200 barn i kø

200 barn venter på å få et fosterhjem. For barna som står i kø er situasjonen så alvorlig at det er vurdert at de ikke kan bo hjemme med foreldrene. Under debatten ble Toppe spurt om hun er enig i at vi har en fosterhjemskrise.

Det svarte hun bekreftende på.

– Jeg er alltid forsiktig med å bruke ordet krise, men ja, jeg er med på å si at vi har en fosterhjemskrise i barnevernet. Og den har vart lenge. Vi mangler institusjonsplasser og fosterhjem, sier hun.

Fosterhjemstjenestene i Bufetat opplever at det er vanskelig å rekruttere fosterhjem blant dem som tar kontakt og viser interesse, rapporterer Bufdir. Ministeren er også kjent med at det er utfordrende å finne fosterhjem til barn med minoritetsbakgrunn og til barn med komplekse utfordringer.

– Regjeringen skal fremme en stortingsmelding om fosterhjem neste år. På kort sikt har vi laget en tiltaksplan, sier hun.

Siden høsten 2022 har Bufetat brutt bistandsplikten over 60 ganger i saker der det er fattet vedtak om at et barn skal plasseres utenfor hjemmet, skrev Aftenposten i sommer. Flere kommuner har slått alarm om kapasiteten.

– Det er en alvorlig situasjon, vedgår Toppe.

DEBATT: – Det er noe fundamentalt galt med fosterhjemsordningen

– Vi har en god plan

Toppe sier at det er en stor økning i barn som trenger plass på institusjon eller i fosterhjem og at det offentlige selv må ha beredskap for å ta dem imot.

Planen hennes er å gradvis bygge opp den statlige beredskapen og fjerne avhengigheten av kommersielle aktører. Utfasingen handler om det statlige institusjonsbarnevernet, der kommersielle selskaper har stått for 60 til 70 prosent av tilbudet for enkelte kategorier plasser.

– Det er en god plan. Det er blitt antydet at vi ikke har en god plan, men det har vi, sier hun.

Barnevernsledere i Buskerud sendte i sommer brev til myndighetene for å varsle om krisen for barn og unge. I varselet skriver ni ledere at de frykter for barn og unges liv og helse og at unge som har behov for akutt hjelp blir stående uten noe tilbud. Lederne skriver at de er usikre på om Bufetat virkelig har tatt inn over seg krisesituasjonen barnevernet er i.

Til Aftenposten fortalte de om et tilfelle der to ungdommer sto uten omsorgspersoner og hvor politiet mente det var en risiko å være sammen med dem.

– Det endte med at to ansatte i barnevernet tok inn på hotell for å sove sammen med dem. Det oppleves veldig uforutsigbart når Bufetat ikke kan bistå oss, fortalte en av barnevernslederne til Aftenposten i juli.

Bufetat har bistandsplikt forankret i loven. Det pålegger dem å bistå kommunene med å finne rett institusjonsplass eller fosterhjem når et barn har behov for det.

– Det er gjort en innstramming i barnevernsloven i hva private aktører kan bidra med på fosterhjemsområdet og hva kommunen ikke kan overlate til andre. Avtalen om godtgjøring for, og innholdet i oppdraget må skje mellom kommunen og fosterhjemmet. Jeg er trygg på at det er en viktig endring, gjentar Toppe.

LES OGSÅ: Når Hanne møter par som vil bli fosterforeldre, er det ett spørsmål hun alltid stiller