Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Jan Aarskog deltar i møtene i kraft av å være hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i etaten. Han skal i et nytt drøftingsmøte med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i dag.

Aarskog hevder at Bufdir, som styrer Bufetat, nå vil ha slutt på at tillitsvalgte sitter i varslingsenheten som mottar og behandler varsler som kommer. Det er ifølge Aarskog stikk i strid med hva de tillitsvalgte ønsker.

Fontene har fått tilgang til et utkast til varslingsrutiner i Bufetat. Der står det at direktør for Bufdir/regiondirektør skal lede varslingsmottaket. I tillegg skal mottaket bestå av en representant for arbeidsgiver, leder for HR og hovedverneombud.

– Har vært vaktbikkjer

Fram til nå har både representanter fra ledelsen, verneombud og tillitsvalgt sittet i varslingsenhetene i hver region i Bufetat.

– Det systemet vi har hatt, har fungert godt. Vi skjønner ikke hvorfor det skal endres på. Det har vært tillitsskapende. Vi tillitsvalgte har vært der som vaktbikkjer, men det blir det slutt på, sier Jan Aarskog.

Han er overrasket over at Bufetat vil fjerne de tillitsvalgte fra varslingsenheten. Aarskog forteller at konsekvensen blir at tillitsvalgte ikke automatisk får innsyn i varsler som kommer inn. Dersom den som varsler ikke ber om bistand fra tillitsvalgt, vil ikke Aarskog og de andre tillitsvalgte få greie på det.

– Det blir mye mer tungvint. Vi må be om innsyn for å få en oversikt over hvor mange varsler som kommer og innholdet i dem, sier Aarskog.

Bufdir: Intern utredningsfase

Bufdir svarer via sin kommunikasjonsavdeling at arbeidet med varslingsinstituttet fortsatt er under utredning. Fontene har stilt Bufdir en rekke spørsmål og forelagt kommunikasjonsavdelingen kritikken Jan Aarskog kommer med i denne artikkelen. Til dette svarer Bufdir på epost:

«Arbeidet med varslingsinstituttet i Bufetat, herunder prosessen knyttet til utformingen av varslingsrutine, er i en intern utredningsfase. Alle deler av arbeidet med varslingsrutinen er ennå til vurdering, og grunnlaget for beslutninger er fortsatt under utredning. Bufdir kan selvsagt ikke kommentere interne forberedende prosesser. Bufdir har på denne bakgrunn ikke kommentarer til spørsmålene fra Fontene på nåværende tidspunkt. Vi kommer gjerne tilbake til spørsmålene når arbeidet har kommet inn i en fase der de aktuelle spørsmålene er tilstrekkelig utredet, og forelagt ledelsen i henholdsvis etat og direktorat.»

Tillit til systemet

Aarskog mener det er viktig at varslingsrutinene har tillit hos ansatte og tillitsvalgte.

– Vi står i en anstrengt situasjon, det er bare å lese alt som har stått i Fontene om ytringsklima. Vi har flere ganger kritisert mangelen på ytringsfrihet. Vi vil bidra til å bedre ytringsklimaet ved å sitte i varslingsenhetene. Ansatte skal føle at det er trygt å varsle, sier Aarskog.

– Det er ikke lovpålagt å ha tillitsvalgte i varslingsenhetene. Hvorfor skal dere sitte der da?

– Det er helt riktig, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal endre på et system som fungerer godt. Det handler om å ha tillit til systemet.

– Hva blir konsekvensene av at tillitsvalgte ikke lenger er med?

– Vi har kan ikke følge med på hva det er varslet om. Vi vil få noe statistikk på det, men vi får ikke kjent på klimaet i organisasjonen og hva folk opplever, sier Aarskog.

Vil omgå varslingssystemet

Han sier at de tillitsvalgte i FO nå vil oppfordre ansatte i Bufetat til å ta kontakt med sin nærmeste tillitsvalgt når det skal varsles.

– Så vil vi vurdere om vi skal varsle direkte til Arbeidstilsynet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet eller media, sier Aarskog.

– Dere vil rett og slett omgå det interne varslingssystemet?

– Vi har ikke tiltro til systemet når vi ikke sitter der selv. De fleste varslene som kommer er på ledere, og når kun ledelsen sitter i varslingsenheten, blir det problematisk.

Ifølge Aarskog er det foreslått at hovedverneombudet skal sitte i varslingsmottaket.

– Men de er bundet av taushetsplikt, så vi vil ikke få høre noe fra dem, sier Aarskog.

– Folk blir kalt inn på teppet

Han mener mangel på ytringsfrihet er et problem i Bufetat. Spesielt ute på institusjonene. Lenger opp i systemet fungerer det bedre, ifølge Aarskog.

– Det handler nok om budsjettdisiplin og at man ikke vil ha uro i egne rekker. Folk blir kalt inn på teppet for det minste pip. Omdømmet blir så viktig for arbeidsgiver at alt blir lagt lokk på, sier Aarskog.

Han forteller at Bufetat har sagt at tillitsvalgte kan få en dobbeltrolle ved å sitte i varslingsmottaket. Aarskog mener det ikke vil være problematisk.  

– Da har vi i så fall en dobbeltrolle i ansettelsesrådet også. Vi har ingen problemer med habilitet, og kan sette inn en vara dersom det blir en problemstilling. De fleste som har blitt varslet på er ledere, så hvis noen har et habilitetsproblem, så det er det arbeidsgiversiden, mener Aarskog.

Endringene av varslingsrutinene i Bufetat kommer etter en internrevisjon. Ifølge Aarskog kom det fram der at ledelsen i større grad bør ansvarliggjøres i varslingssaker.

– Men de sa ingenting om at tillitsvalgt ikke skal sitte i varslingsenheten. Det som er bra, er at regionsdirektørene nå får ansvar for å behandle varsler. Det er vi fornøyd med. Men vi må også være med som en vaktbikkje, sier Aaskog.

Bufdir er forelagt Aarskogs kritikk om mangel på ytringsfrihet i Bufetat, men har latt være å svare.