Tar du flere pauser i løpet av en arbeidsdag?
Sjefer bør oppmuntre sine ansatte til å ta pauser, mener forsker.
Hvis du skal ta en pause fra arbeidsdagen, anbefales det å gjøre noe fysisk aktivt.
Arek Adeoye/Unsplash
Saken oppsummert
anne.siri@lomedia.no
– Å koble av med en liten pause i timen kan være lurt, sier Dagfinn Matre.
Han leder forskningen på arbeidstid i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Kanskje er det litt vel enkelt for han som har en fleksibel kontorjobb å komme med denne oppfordringen.
Som bussjåfør, vernepleier eller barnehageansatt er det ikke bare lett å «stikke av» for å lufte hodet. Ofte koker det sånn på jobben at ansatte knapt rekker å gå på do.
Men uansett yrkesgruppe er forskningen tydelig: Hyppige pauser kan gjøre deg mer effektiv, fokusert, kreativ og mindre stresset. Arbeidsdagen blir også tryggere.
Hvil før du blir sliten
Hvil gjerne blikket på noe langt unna, sånn at øynene får en pause fra å fokusere på noe nært. Det foreslår Nav, som har en egen digital kunnskapsbank med råd om hvordan en kan bli mer effektiv og få en enklere hverdag. De oppfordrer til å legge inn pauser og hvile før du blir sliten. Ingen klarer å jobbe for lenge i ett strekk, uten å bli ukonsentrert. Hjernen har godt av hyppige, små pauser, der det er mulig, skriver de.
Hjernens pusterom
Janne Skakon er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Københavns Universitet. Forskningen hennes på pauser og produktivitet ble blant annet omtalt av NTB. Hun foreslår følgende:
• Et par minutters pause der du bare stirrer ut av vinduet.
• Å bevege seg bort fra det vante arbeidet forebygger smerter og skader, uansett hva jobben innebærer. Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen og blodgjennomstrømmingen i hjernen. Konsentrasjonen skjerpes.
• Når vi jobber med nye ting, oppleves oppgavene mer krevende, og vi blir fortere trøtte. Pauser hjelper oss tilbake på sporet.
Og så skader det heller ikke å legge vekk telefonen i pausen.
Farlig uten hvile
Å ikke ta pauser kan i verste fall være direkte farlig.
– Noe forskning tyder på større risiko for arbeidsulykker og feilhandlinger hvis det går for lang tid mellom pausene, sier Dagfinn Matre ved Stami.
Jo lengre tid som har gått siden forrige pause, og jo kortere pausene er, desto større er risikoen for at det kan skje feil, påpeker han. Feilene kan gå utover arbeidstaker selv, men også en sårbar tredjepart. Tenk deg at personen som sitter i oljeplattformens kontrollrom, er så ukonsentrert at signalet som forteller at plattformen må evakueres, ikke blir oppfattet. Eller at bussjåføren er for trøtt til å sitte bak rattet.
Høneblunden
Dagfinn Matre anbefaler også å ta en høneblund ved behov.
– En powernap på inntil 20 minutter er bra for hjernens kognitive funksjoner som konsentrasjonsevne og hukommelse, opplyser han.
Høneblunden er særlig effektfull for dem som jobber natt. Matre mener likevel at en kort blund i løpet av dagen kan være bra for at arbeidsfolk skal kunne komme tilbake med skjerpet sanseapparat.
Har du så mye å gjøre på jobben at du hele tiden utsetter den lille pausen du tenkte å ta? Nå er tiden inne for å trykke på pauseknappen. n
Dette er reglene for pauser:
Ansatte har rett til minst én pause når arbeidstiden er på mer enn fem og en halv time. Hvis daglig arbeidstid overstiger åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være minst en halv time.
Lengden og plassering av pauser skal være regulert i arbeidsavtalen. Tariffavtalen kan også ha regler om pauser.
Departementet har sagt at hovedpausen som brukes til spising, fortrinnsvis skal legges til omtrent midt på dagen og vare i minst 20 minutter.
Altså har man ikke rett til fem minutters pause hver time, hvis dette ikke står i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
Pausen skal regnes som arbeidstid om ansatte må oppholde seg på arbeidsplassen eller det ikke finnes bra nok pauserom.
Hvis ansatte jobber mer enn to timer over vanlig arbeidstid, har de rett på ny pause på minst en halv time. Pausen er da del av arbeidstiden.
Flere saker
– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Brian Cliff Olguin
Regjeringen snur, likevel ikke krav om master i barnevernet
– Våre ansatte kan ikke fortsette å bære byrden av en underfinansiert helsepolitikk, sier Kristoffer Nicolaysen.
Martin Guttormsen Slørdal
Overtid skal kutte ventelistene: – Brudd på arbeidsmiljøloven
Kollegaene Kristine Baumann og Vibeke Solli ved Søndre Nordstrand barnevernstjeneste er frustrert over datasystemet. Tredjemann, Runa Aarre Sommarset, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Hanna Skotheim
– Jeg visste ikke at det var IT-systemet som skulle gjøre jobben i barnevernet vanskelig
LO-leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) ble enig med NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.h.) om årets sentrale lønnsoppgjør. I midten Riksmekler Mats Ruland.
Sissel M. Rasmussen
LO og NHO er enige om ny lønn: – Et godt utgangspunkt for offentlig sektor
Tonje Brenna legger fram forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.
Leif Martin Kirknes
Vil heve aldersgrensen i staten til 72 år
Har du lurt på hva du kan gjøre av aktiviteter når du er borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade?
Kinga Howard / Unsplash (Illustrasjonsfoto)