HYPPIGE KONTROLLER: Intensiv innsats mot bygg- og anleggsbransjen har presset kriminelle aktører ut. Nå velger de seg kommunalt barnevern og ungdomsarbeid, registrerer analytikerne i Skatteetaten. (Illustrasjonsbilde. Kontrollen der bildet er tatt, er ikke relatert forøvrig til saken)

HYPPIGE KONTROLLER: Intensiv innsats mot bygg- og anleggsbransjen har presset kriminelle aktører ut. Nå velger de seg kommunalt barnevern og ungdomsarbeid, registrerer analytikerne i Skatteetaten. (Illustrasjonsbilde. Kontrollen der bildet er tatt, er ikke relatert forøvrig til saken)

Skatteetaten

Arbeidskriminalitet: Svindlere skifter bransje

Svindlerne som ble jaget ut av byggebransjen dukker opp igjen i barnevern og ungdomsarbeid

Skatteetaten varsler om det de mener er kriminelle aktører som systematisk spesialiserer seg på å få tilgang til offentlige penger.
01.06.2017
11:46
01.06.2017 15:44

ola.tommeras@fagbladet.no

De er eksperter på fiktive fakturaer, på å svindle ansatte for lønn, bedra Nav, kan alt om falske fradrag, konkursrytteri, bruker stråmenn som forsvinner, oppretter fiktive selskaper og betaler svart.

De kan reglene til fingerspissene, og vet hvordan bygge pene og tilsynelatende seriøse bedriftsfasader.

Inga Marte Thorkildsen:– Nå er det ikke tid for å være naive

Kriminelle nettverk

I fjor avslørte de fem A-krimsentrene i Norge 254 saker og det de kaller kriminelle nettverk, framgår det av sentrenes årsrapport for 2016.

A-krimsentrene ble opprettet for å koordinere innsatsen mellom Politiet, Nav, Toll, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. I Oslo alene ga kontrollvirksomheten en ekstra inntekt til Skatt Øst på 231 millioner kroner i fjor. Det ble avdekket momssvindel for 86 millioner kroner og manglende arbeidsgiveravgift for 85 millioner kroner.

Midt i suksessen er det likevel grunn til bekymring, ifølge seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for a-krimsenteret i Oslo, Bjørn Marhaug.

AVSLØRER: - Vi er effektive med koordinert innsats, sier seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for a-krimsenteret i Oslo, Bjørn Marhaug (t.h.). Her med koordinator for analyseteamet, Dag Nordagen Selsjord.

AVSLØRER: - Vi er effektive med koordinert innsats, sier seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for a-krimsenteret i Oslo, Bjørn Marhaug (t.h.). Her med koordinator for analyseteamet, Dag Nordagen Selsjord.

Ola Tømmerås

11 kriminelle nettverk avslørt i byggebransjen

Kan kalles en trend

De kriminelle aktørene parkeres ikke alltid, de flytter på seg. Hittil har den felles innsatsen fra kontrollsiden vært spesielt rettet mot byggebransjen.

Nå observerer analytikerne i A-krimsenteret i Oslo at pengestrømmer går fra norske kommuner til aktører de beskriver som kriminelle, og som de tidligere har avslørt i byggebransjen.

Mer spesifikt dreier det seg om salg av barnevernstjenester og ungdomsarbeid, får Fagbladet opplyst fra koordinator for analyseteamet i A-krimsenteret, Dag Nordagen Selsjord.

– Det er mange nok tilfeller til at vi kan kalle det en trend. Ingen stor trend, men nok til bekymring, bekrefter seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for A-krimsenteret i Oslo, Bjørn Marhaug.

– Det dreier seg om aktører som har forlatt bygg- og anleggsbransjen eller opererer begge steder, sier han.

Raymond Johansen: – Oslo skal gå i bresjen for et seriøst og anstendig arbeidsliv

– Disse aktørene er kriminelle

I en felles årsrapport for Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten legges det ikke skjul på hva slags aktører dette er. De defineres som «tilpasningsdyktige» og «kriminelle».

– Disse aktørene er verken fagarbeidere innen bygg og anlegg eller barnevern og ungdomsarbeid. De er kriminelle, sier Marhaug.

17 metoder de kriminelle bruker for å unngå skatt, utnytte arbeidere og snylte på velferdsordninger

Dukker opp igjen

A-krimsenteret finner aktørene igjen enten som innleid eller ansatte i sentrale roller i selskaper som tilbyr barneverntjenester eller driver med ungdomsarbeid. I noen tilfeller er de på eiersiden i selskapene.

– De kommer fra prosjektlederstillinger i bygg- og anleggsbransjen som har vært involvert i arbeidslivskriminalitet, eller har selv stått bak selskapene, sier Dag Nordagen Selsjord, som koordinerer analytikerne i de forskjellige etatene i A-krimsenteret.

Arbeidsministeren måtte svare om sosial dumping

– Kriminelle har vunnet anbud

På direkte spørsmål om kriminelle aktører fra byggebransjen selv har vunnet anbud for levering av tjenester innen barnevern og ungdomsarbeid, eller bare er underleverandører, svarer Selsjord:

– Ja, vi har eksempel på anbudsvinner blant kriminelle aktører.

Riksrevisjonen slakter innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet

– Gjennomregulert

Fagbladet har snakket med etablerte aktører innen barnevern. De stiller seg uforstående til avsløringene fra A-krimsenteret.

– I dag er dette markedet gjennomregulert. Det stilles høye krav til både kompetanse og kvalitet, sier Aleris Ungplan & BOI-direktør Erik Sandøy, som ikke tror at kriminelle fra byggebransjen kan få fotfeste innen barnevern. (Se egen sak)

Marhaug kommenterer skepsisen i bransjen:

– Vi ser hva vi ser. Det dreier seg ikke om noen få enkelttilfeller. Derfor kaller vi det en trend som gir grunnlag for bekymring, sier Marhaug.

Avdekket grov arbeidskriminalitet

Først og fremst kriminelle

Både Selsjord og Marhaug understreker at aktørene de følger med på, ikke er snekkere og malere som har tatt noen snarveier og snytt litt skatt.

– Dette er ikke i segmentet småsnusk. Dette er kriminelle som bruker arbeidsmarkedet for å svindle til seg mest mulig penger. I annet fall hadde vi ikke gitt dem slik oppmerksomhet. Det betyr at de gjerne er innblandet også i annen kriminell virksomhet, sier Marhaug.

Følg fagbladet på Facebook

Bruker ulike metoder

Metodene de kriminelle bruker er alt fra å bruke ansatte som kan presses til svært dårlige vilkår, doble sett med arbeidskontrakter med «pay back»-kontrakter i hjemlandet og trygdesvindel, til fiktive fakturaer mellom nettverk av selskaper for å unngå skatt (se faktaboks). De reinvesterer gjerne fortjenestene kjapt i nye kriminelle prosjekter.

A-krimsentrene avdekket 254 saker på ett år

Svakere internkontroll i kommunene

I årsrapport 2016, omtales helse- og omsorgssektoren som en bransje der disse aktørene tror det er tilgang til offentlige midler, men lavere oppdagelsesrisiko.

– Innkjøpere og seriøse entreprenører har utviklet sterkere internkontroll overfor underleverandørene, som gjør at de kriminelle må finne seg nye markeder. Kommunenes helse- og omsorgssektor er markeder der de kan operere friere. Der er det fortsatt svakere internkontroll og stor tilgang på offentlige penger, sier Marhaug.

Etter den siste rapporten fra A-krimsenteret har Oslo kommune vært i møte med granskerne, og flere saker er meldt til Oslo politidistrikt. I tillegg har en av aktørene fått dom i en narkotikasak.

Etter hva Fagbladet erfarer har det dukket opp flere tilfeller av uønskede aktører fra byggebransjen innen barnevern og ungdomsarbeid i flere kommuner på Østlandet.

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Her synder kommunene

Granskere og analytikere på a-krimsentrene får god oversikt over kommunenes innkjøpsrutiner når de følger de kriminelle over til det offentlige markedet.

Marhaug mener kommunene i grove trekk svikter på tre punkter. Det er tre spørsmål han mener kommunene bør stille seg oftere:

1. Hvem er det egentlig vi inngår avtaler med?

2. Hvem er det egentlig som utfører jobben?

3. Hvem er det egentlig som får penger for jobben som utføres?

– Det skjer mye, og det lages mange gode veiledere for innkjøp, men kompetansen i kommunene må heves, mener han og Selsjord, og konkluderer:

– Vi lever i et samfunn som er veldig tillitsbasert. Når dette kombineres med mye penger, kan det bli det en honningkrukke for kriminelle aktører fra hele Europa.

Aktørene

• Arbeidstakerne: De som først og fremst svindles og utnyttes. Som oftest utenlandske arbeidere med mindre kjennskap til regler eller arbeidere uten arbeids- og oppholdstillatelse eller papirer.

• Selskapene som leier inn arbeidskraften og setter misbruk i system. Det kan være så vel norske som utenlandske eiere, eller en miks.

• Medvirkere, hjelpere og tilretteleggere: Eksempelvis advokater som sørger for å gjøre utnyttelse av systemene mulig. Det kan være alt fra «nyttige idioter» til rene kriminelle.

• Profitørene/bakmennene: Entreprenører eller bestillere som lukker øya og later som de ikke vet noe.

A-krimsentrene

Opprettet som en del av regjeringens innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Sentrene koordinerer innsats fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og Politiet. I tillegg deltar andre etater ved noen sentre.

Det er opprettet fem A-krimsentre i landet: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. I tillegg er nye sentre under etablering i Bodø og Tønsberg.

Resultatene etter to års drift beskrives som en suksess.

– Denne bransjen er for gjennomregulert for kriminelle aktører

Bransjen selv tviler sterkt på at det er noen trend med arbeidslivskriminelle innen barnevern og ungdomsarbeid.

– For 20 år tilbake, ja, da var det en del tvilsomme aktører, men i dag er dette markedet gjennomregulert. Det stilles høye krav til både kompetanse og kvalitet, sier Aleris Ungplan & BOI-direktør, Erik Sandøy – en av Nordens største leverandører av barneverntjenester.

Også andre etablerte aktører Fagbladet kontakter, er uforstående til at arbeidslivskriminelle velger seg barnevern som nytt marked. Direktør Stine Eriksen i Barnevernkompetanse AS og Sosialbemanning AS, sier et kategorisk nei på spørsmål om hun har observert noe tilsvarende det A-krimsenteret melder om.

Mer attraktivt i helsemarkedet

Erik Sandøy i Aleris tviler på at tilfellene a-krimsenteret har avdekket, er en trend.

– Andre områder i omsorgsmarkedet er nok mer attraktive for arbeidslivskriminelle enn barnevern, mener Sandøy. Han viser til at de offentlige innkjøperne har strenge kravspesifikasjoner og at de store selskapene har gode interne kontrollmekanismer.

– Det har skjedd mye i denne bransjen de siste ti, femten åra, forteller han.

Svakere krav

– Helse og omsorgstjenester har ikke samme strenge krav til godkjenning, uten at jeg kjenner til noen aktører i sektoren jeg har grunn til å mistenke, sier Sandøy, og viser til eksempler avdekket innen hjemmebaserte tjenester i Sverige, der det er avslørt organisert kriminalitet blant aktører som har levert tjenester til brukerstyrt, personlig assistanse.

– I Norge er imidlertid denne tjenesten mer konsesjonsstyrt, påpeker han.

01.06.2017
11:46
01.06.2017 15:44

Aktørene

• Arbeidstakerne: De som først og fremst svindles og utnyttes. Som oftest utenlandske arbeidere med mindre kjennskap til regler eller arbeidere uten arbeids- og oppholdstillatelse eller papirer.

• Selskapene som leier inn arbeidskraften og setter misbruk i system. Det kan være så vel norske som utenlandske eiere, eller en miks.

• Medvirkere, hjelpere og tilretteleggere: Eksempelvis advokater som sørger for å gjøre utnyttelse av systemene mulig. Det kan være alt fra «nyttige idioter» til rene kriminelle.

• Profitørene/bakmennene: Entreprenører eller bestillere som lukker øya og later som de ikke vet noe.

A-krimsentrene

Opprettet som en del av regjeringens innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Sentrene koordinerer innsats fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og Politiet. I tillegg deltar andre etater ved noen sentre.

Det er opprettet fem A-krimsentre i landet: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. I tillegg er nye sentre under etablering i Bodø og Tønsberg.

Resultatene etter to års drift beskrives som en suksess.