I januar møtte de streikende og deres støttespillere opp i Bergen sentrum. En uke senere ble streiken stanset av regjeringen.

I januar møtte de streikende og deres støttespillere opp i Bergen sentrum. En uke senere ble streiken stanset av regjeringen.

Privat

Streiken ble stanset med tvungen lønnsnemnd – nå kan FO få drahjelp fra AP for å komme til forhandlingsbordet igjen

Ap vil vrake regjeringens forslag om tvungen lønnsnemnd, som stanset streiken i private omsorgsbedrifter. Det kan gi FO en ny sjanse til å øke lønna til medlemmene.
24.02.2021
12:20
24.02.2021 19:40

simen@lomedia.no

En rapport fra Helsetilsynet, der vurderingen var at det ville oppstå fare for liv og helse ved en konkret institusjon, fikk arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til å stanse streiken i private omsorgsbedrifter med tvungen lønnsnemnd.

– Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning. Men når Helsetilsynet vurderer at konflikten vil medføre fare for liv og helse har jeg ikke annet valg enn å gripe inn i konflikten, sa statsråden.

Første gang Stortinget griper inn

Det er Stortinget som har siste ordet og til slutt vedtar tvungen lønnsnemnd. I dag skriver Klassekampen at Arbeiderpartiet foreslår at Stortinget avviser regjeringens forslag. Det er ifølge avisen første gang det skjer.

– Jeg skulle ønske denne situasjonen ikke oppsto. Stortinget mener lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Men her tyder mye på at regjeringen ikke har gjort jobben sin, sier stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) til Klassekampen.

– Viser at systemet fungerer

Det blir tatt godt imot hos Fellesorganisasjonens (FO) leder Mimmi Kvisvik.

– Jeg syns det bekrefter en sikkerhet i at regjeringen alene ikke kan avgjøre tvungen lønnsnemnd, men at det er Stortinget som til syvende og sist sier sitt, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik.

Adrian Nielsen

– Ifølge Klassekampen er det første gang det skjer at Stortinget overprøver regjeringen?

– Det er veldig spesielt, men viser at systemet fungerer, mener FO-lederen.

– Hva tenker du om grunnlaget for at streiken ble stoppet?

– Både vi og Fagforbundet jobbet mye med å foreta ansvarlige uttak, og vi hadde ikke meldt vårt nye uttak da tvungen lønnsnemnd kom. Vi tok ikke ut mange medlemmer som jobber direkte med brukerne, men heller i støtte- og administrasjonsstillinger. Vi mener at det må være streikerett også for folk som jobber i menneskeyrker, hvor det er du som person som er verktøyet, sier Kvisvik.

Vil ha minimum samme resultat

– Hva skjer videre hvis Stortinget avviser tvungen lønnsnemnd?

– Da får vi vel mulighet til å mekle igjen. Vi mener det er en betimelig konflikt. Det handler om lik uttelling for likeverdig kompetanse, det er et rettferdighetskrav som ligger i bunnen her. At sykepleiere har løpt fra andre høyskolegrupper lønnsmessig, er dypt urettferdig. Og det støtter NSF oss også på, sier Kvisivk.

I NHO-området har det pågått to streiker parallelt. Det kan være forvirrende for alle og enhver, men her skal vi forsøke å oppklare. Fagforbundet har streiket for bedre lønn i kommersielle helsevirksomheter, men i de forhandlingene er ikke FO en part. Sykepleierne, som er omfattet av denne tariffavtalen, tjener opp mot 100.000 kroner mer enn andre med like lang utdanning, som for eksempel vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger.

FO har en samarbeidsavtale om enn tariffavtale for private omsorgsbedrifter i NHO-området. FO ønsker at ansatte skal tjene det samme, uavhengig av hvilken tariffavtale de tilhører.

Før helgen ble LO/Fagforbundet og NHO enige om en ny tariffavtale. Fagforbundet og LO fikk på plass at høyskolegrupper som er omfattet av denne avtalen skal tjene like mye som sykepleierne.

Det gjelder ikke FOs medlemmer, eller andre LO-medlemmer, som hører til området som ble stanset av tvungen lønnsnemnd.

– Det eneste rette er om man har tilsvarende lønn uavhengig av hvilken overenskomst man går på. Det er et krav vi vil ta med oss til mekleren hvor vi møter NHO, sier Mimmi Kvisvik.

– Hvordan påvirker det eventuelle forhandlinger at Fagforbundet fikk på plass likebehandling av lønn i overenskomsten for ansatte i private helsevirksomheter?

– Jeg tenker at vi minimum må ha samme resultat, fastslår FO-lederen.

Tvungen lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Lønnsnemnd kalles også voldgift.

Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Dette kan være fordi de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv ved forhandlinger eller ved mekling. Avgjørelse blir da overlatt til en tredje part, en lønnsnemnd. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for å ta seg av slike arbeidstvister.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at en arbeidstvist (streik eller lockout) skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Det er strengt regulert når myndighetene har anledning til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd; dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, det vil si at den binder partene.

24.02.2021
12:20
24.02.2021 19:40

Tvungen lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Lønnsnemnd kalles også voldgift.

Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Dette kan være fordi de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv ved forhandlinger eller ved mekling. Avgjørelse blir da overlatt til en tredje part, en lønnsnemnd. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for å ta seg av slike arbeidstvister.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at en arbeidstvist (streik eller lockout) skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Det er strengt regulert når myndighetene har anledning til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd; dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, det vil si at den binder partene.

Mye lest