ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Statsoppgjøret handler i år hovedsaklig om økonomi og endringer i lønns- og forhandlingssystemet.

I statens første krav konkretiseres dette:

• Alle tillegg skal gis lokalt
• Lønnstabeller skal fjernes.

LO Stats leder, Egil André Aas, er ikke overrasket over tilbudet fra staten, og slår fast:

– Dette kan vi ikke gå med på.

• LO Stat: – Uansvarlig å lage nytt lønnssystem nå

Kjøpekraft for alle

LO Stat-lederen vil ikke være med på en fordelingsløsning som i ytterste konsekvens kan føre til at noen få får veldig store tillegg, mens de fleste får lite eller ingenting.

– Skal vi sikre økt kjøpekraft til alle, må vi fordele noe sentralt. Fordeler vi alle tilleggene lokalt, har vi ingen garanti for reallønnsvekst. Jeg må være sikker på at alle skal få tillegg, derfor står vi på hovedkravet vårt, sier Aas.

Frontfagsrammen er 2,4 prosent, og partene er enige om at overhenget er 1,4 prosent for LO, Ys og Unio og 1,7 prosent for Akademikerne.

Personaldirektør Gisle Norheim i staten uttrykte at han har klare ambisjoner for endring av lønns- og forhandlingssystemet også i år:

– Jeg ser fram til konstruktive forhandlinger, både om økonomien og jeg har ønsker om ytterligere modernisering av lønns- og forhandlingssystemet, sier han.

Han ønsker ikke å være konkret om hvor langt han ønsker å dreie lønnssystemet i retning av mer lokale forhandlinger.

– Vi avtalte i fjor at vi skulle forhandle om ytterligere modernisering i år, minner han om.

Norheim vet nok

LO Stat mener partene vet alt for lite om konsekvensene av endringene som ble gjort i fjor, til å dure på i år. Norheim synes han vet nok:

– Det er et spørsmål om konsekvensvurdering. Det ble ikke gjort ting i fjor som vi ikke ante konsekvensene av. Tilbakemeldingene er at det fungerer bra, og det har ikke vært noe dramatisk. Det har vært håndtert veldig bra lokalt, mener han.

LO Stat poengterer i sitt krav at det er stor usikkerhet om tallgrunnlaget, og at man bruker anslag. LO Stat peker på at man egentlig ikke vet hvilken lønn de som har blitt ansatt etter 1. mai har.

Det er ikke Norheim bekymret for:

– Vi har en felles rapport, med alle fem parter, der vi er enige om tallgrunnlaget. At vi er enige om utgangspunktet før et oppgjør, er en del av den norske modellen, sier han.

Norheim håper man skal unngå å måtte gå til Riksmekleren i år:

– Vi har satt av en måned, med fratrekk for påsken, og det er fordi jeg oppfatter at alle vil ha en forhandlingsløsning, sier han.

Reallønnsvekst

Heller ikke i Unio Stat kom tilbudet om alt lokalt som noen overraskelse.

Leder i hovedsammenslutningen, Petter Aaslestad, understreker at de foreløpig ikke har tatt stilling til hvor forhandlingene skal skje.

Petter Aaslestad, Unio.

Ole Palmstrøm

– Det viktigste for Unio er at vi skal ha reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Aaslestad.

YS Stat er ikke veldig interesserte i å gjøre de store endringene i år, men sier de «ser behovet» for ytterligere modernisering. De mener at partene, både lokalt og sentralt, trenger minst ett år til med praktisering av dagens hovedtariffavtale for å samle ytterligere erfaring.

Pål N. Arnesen, YS Stat.

Ole Palmstrøm

– Vi er godt fornøyd med endringene i forhandlingssystemet vi ble enige om i fjor. Arbeidet med utvikling av lønns- og forhandlingssystemet fortsetter under dette oppgjøret, og vi ser fram mot hovedoppgjøret 2018 for avsluttende forhandlinger, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen i en pressemelding.

Unio sier de vil være en «konstruktiv part» i arbeidet med lønns- og forhandlingssystem i staten. De har en del krav til hva dette skal inneholde, blant annet konkurransedyktig lønnsnivå, god lønnsutvikling for utdanningsgruppene, én lønnstabell og reelle tvisteløsningsmekanismer.

Les mer:

• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne