Eira Lie Jor

eira.lie.jor@lomedia.no

Kvelden 27. oktober i fjor gikk sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund (30) på kveldsvakt for siste gang. Den natten ble hun angrepet med kniv og kvalt av den 15 år gamle jenta hun skulle passe på på Små Enheter avdeling Vollen.

Les også: Sosionom drept ved Små enheter

Hun var alene på våken nattevakt, mens kollegene lå og sov på rommet ved siden av, sammen med trygghetsalarmen koblet direkte til politiet. Den var plassert der med vilje, for å unngå å trigge jenta, kom det fram under rettssaken som gikk tidligere i år.

DØDE: Sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund ble drept på jobb av jenta hun skulle passe på natt til 28. okotber i fjor.

Foto: Privat / NTB scanpix

Tett samarbeid

I juni ble jenta dømt til ni års fengsel med forvaring for overlagt drap, en dom hun og advokaten anket på stedet. Det er fremdeles ikke klart når ankesaken skal opp, og ifølge jentas advokat, Cecilie Nakstad er hun fortsatt medtatt etter den første rettssaken.

– Hun er ikke i stand til å takle ankesak per i dag, og derfor har vi bedt lagmannsretten om at saken berammes tidlig vår. Vi har støtte fra fengselspsykologen på dette, sier Nakstad.

I dag sitter jenta i Bjørgvin ungdomsfengsel i Bergen, og ifølge hennes advokat har fengselet tett samarbeid med psykiatrisk avdeling på Sandviken sykehus, og et strengt sikkerhetsregime rundt henne.

– Følte meg utrygg

Fontene har snakket med en sosionom, som i en kort periode i 2013 var ansatt hos Små Enheter for å ta vare på 15-åringen. Hun forteller at manglende sikkerhetsrutiner er en av årsakene til at hun sluttet etter kort tid.

– Jeg sluttet fordi jeg følte meg utrygg på jobb, og fryktet for at noe som dette kunne skje. Det var bare et spørsmål om tid, sier hun.

Hun peker på at hun mener de manglet en rekke sikkerhetsrutiner, både når det gjaldt bemanning rundt 15-åringen og mangelen på voldsalarm, slik det også ble påpekt under rettssaken. Hun forteller også at hun og en kollega forsøkte å uttrykke en bekymring rundt sikkerheten for de ansatte, men de ble ikke lyttet til.

– Sikkerhet må komme i første rekke. Men heller enn å bli tatt på alvor, ble vi stemplet som redde for en liten jente, sier hun, og understreker en generell bekymring for at mange ansatte i barnevernsinstitusjoner ikke tør å melde fra til sine overordnede, i frykt for å bli stemplet som redde eller feige.

Les også: FO: – Sikkerheten er for dårlig

Systemsvikt

Noen måneder før drapet ringte den ansatte politiet fordi jenta truet dem med machete. For å få kontroll på situasjonen trengte den første politipatruljen forsterkninger, og politiet var utstyrt med skjold og pepperspray.

– Samtidig var det meningen at vi skulle håndtere henne alene. Det gir ikke mening, sier sosionomen.

Hun understreker at de ansatte hos Små Enheter gjorde så godt de kunne for å ta vare på jenta, og mener det var hele systemet som sviktet, både Backlund og jenta.

– Hun burde aldri ha vært plassert i en barnevernsinstitusjon i utgangspunktet, sier hun.

I tillegg peker hun på at finansieringen av et strengere sikkerhetsregime måtte ha kommet fra eiernes egne lommer, heller enn fra en offentlig bevilgning, slik det ville ha gjort om det var en offentlig eid institusjon.

– Sikkerheten var ikke god nok

I ettertid har også Arbeidstilsynet kritisert sikkerhetsopplegget rundt de ansatte. I en tilsynsrapport fra rett etter drapet på Backlund kom det fram at de mener at det var momenter som tydet på at det «ikke var samsvar mellom bemanningsressurser og risikobildet knyttet til vold og trusler på hendelsestidspunktet».

Les også: Små Enheter under etterforskning

Faglig leder for, og medeier i, Små Enheter, Dag Skådinn, har tidligere sagt til Budstikka at han mener sikkerheten var i tråd med bestillingen fra psykiatri og barnevern.

– Sikkerheten var ikke god nok hos oss for å unngå drapet på Anna. Det er et uomtvistelig faktum. Samtidig står jeg fast ved at sikkerheten var god nok med utgangspunkt i bestillingen vi fikk fra psykiatri og barnevern, og sett i lys av kunnskapen som ble overført til oss. Våre sikkerhetsrutiner ble anerkjent som helt tilfredsstillende av samtlige involverte parter, sa han til Budstikka i forkant av rettssaken som gikk i sommer.

Skådinn ønsker ikke per i dag å svare på hvilke utbedringer de har gjort på Vollen når det kommer til sikkerhetsrutiner rundt de ansatte det siste året, men skriver i en epost til Fontene at han kan svare på dette etter at tildelingen fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er klar, en gang rundt nyttår.

Enige om sikkerheten

Til påstandene fra den tidligere ansatte skriver Skådinn at alle involverte instanser hadde vurdert risikoen for voldshandlinger fra jenta som lav, og at de ulike enhetene innen barnevern og psykiatri var enige om sikkerhetstilbudet til jenta da hun ble plassert hos Små Enheter. Til tross for at det juridiske grunnlaget var omsorgsovertakelse, inkluderte tilbudet en-til-en-omsorg døgnet rundt, våken nattevakt og veiledning fra ansvarlig psykiater.

– Den tidligere ansatte miljøterapeuten ble hørt. Dette på lik linje med alle andre medarbeidere som fremdeles arbeider hos oss. Små Enheter valgte naturlig nok å støtte oss til en samlet spesialistgruppes og faggruppes vurderinger og konklusjoner. Det ville fremstå som unaturlig, uansvarlig og uakseptabelt å gjøre det motsatte, skriver han.

Skådinn avviser at økonomi hadde noen som helst innvirkning på sikkerheten rundt jenta.