Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg må bare si som LO Stat-lederen – jeg er meget skuffet over staten, sier Farshad Mohseni.

Han er utdannet klinisk sosionom og jobber i Statens barnehus i Sandefjord, som ligger under Sør-Øst politidistrikt. 

LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus uttrykte skuffelse etter at partene ble enige langt på overtid i meklingen:

– Jeg legger ikke skjul på at jeg er enormt skuffet over staten i årets oppgjør. Jeg sitter med en følelse av at vi er presset inn i en nesten umulig situasjon av staten. Og det er ingen god følelse å ha, sa Elisabeth Steen Onshus.

– Farvel solidaritet

Alt av penger i årets lønnsoppgjør i staten skal fordeles lokalt. Det blir ingen sentrale tillegg som kommer alle til gode.

– For meg er det et farvel til solidaritet. Vi har alltid fått et sentralt tillegg til alle. Jeg er lite fornøyd med at man har gått bort fra det, sier Farshad Mohseni.

Han er også virksomhetstillitsvalgt i politiet for FO. De er 65 medlemmer fordelt over hele landet. Han har så langt fått få reaksjoner fra medlemmene sine. Mohseni tror mange ikke har rukket å sette seg inn i det.

– Frykter du at noen ikke vil få lønnsøkning i det hele tatt?

– Det kan skje i teorien, men vi må bare tro på det staten og arbeidsgiver sier om at alle skal ha lønnsutvikling. Jeg håper og tror at ikke noen får null mens andre får flere tusen kroner.

Flere tariffavtaler

LO Stat, som FO er en del av, har vært opptatt av at det skal være én tariffavtale i staten.

I 2016 fikk Akademikerne på plass en egen tariffavtale i staten, hvor lønnsdannelsen skjer lokalt. Senere fulgte Unio etter.

LO Stat har advart mot at ulike tariffavtaler fører til ulik lønnsvekst blant kolleger på samme arbeidsplass som tilhører forskjellige fagforeninger.

I årets tariffoppgjør, som gikk til mekling, fikk de på plass én likelydende avtale i staten.

Det førte imidlertid til at LO Stat ikke fikk gjennomslag for sitt krav om sentrale lønnstillegg. Alt skal i år forhandles lokalt.

Mohseni synes det er bra at det er kommet på plass én likelydende avtale i staten, men mener prisen for det er for høy.

– Vi har gått fra at alle er sikret noe til at ingen er sikret noe. Det er jeg ikke begeistret over i det hele tatt.

– Gitt fra oss streikeretten

Trond Rekdal Henriksen, regionstillitsvalgt i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region sør, er tillitsvalgt for medlemmer som jobber på statlige barnevernsinstitusjoner i regionen. Heller ikke han er begeistret for at lønna skal fordeles lokalt i staten.

– Jeg syns det er uheldig, men jeg kan forstå at det er prisen å betale for at vi skulle få én likelydende tariffavtale.

Han frykter at lokale forhandlinger kan skape større lønnsforskjeller mellom de fem regionene i Bufetat.

– Ledelsen i hver region har sine prioriteringer, sier Henriksen.

Trond Rekdal Henriksen

Anne Myklebust Odland

Han er også redd for at ikke alle får reallønnsvekst. At noen blir prioritert høyere av arbeidsgiver enn andre.

– Vi har i realiteten gitt fra oss streikeretten ved å gå med på kun lokale forhandlinger. Vi har ikke det riset bak speilet hvis vi er uenige i arbeidsgivers prioriteringer.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra dine medlemmer?

– Alle jeg har pratet med vil ha en felles tariffavtale, og det har vi fått. Så er det uenighet om prisen for det er for høy eller ikke. Jeg vet ikke om jeg er helt enig med meg selv heller.

Henriksen er klar på at det bør være et engangstilfelle uten sentrale tillegg. Skjer det ofte, mener han prisen å betale for å få én likelydende tariffavtale i staten er for høy.

Stoler på tillitsvalgte

Jan Aarskog er virksomhetstillitsvalgt i Bufetat. Han var også en del av forhandlingsutvalget til FO i staten.

– Selv om lokale tillegg ikke er utgangspunktet til LO, så var det det som måtte til i år. At vi fikk på plass én likelydende avtale i staten var viktigst, slår han fast.

– Hvordan skal dere sikre at alle får reallønnsvekst?

– I Bufetat har vi mange gode tillitsvalgte ute på arbeidsplassene, så det tror jeg vi skal håndtere greit.

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt i Bufetat.

Skjalg Bøhmer Vold

– Kan det skje at noen ikke får lønnsøkning i det hele tatt?

– Vi skal prøve å sikre at alle får sin rettmessige lønnsøkning. Da ser vi gjerne over en femårsperiode at alle har en økning som tilsvarer reallønnsvekst.

Fristen for å lande et resultat i de lokale forhandlingene er først 31. oktober. Det betyr at ansatte i staten ikke får lønnstillegg før sent i høst.

– Men det er virkning fra 1. mai, så de vil få etterbetalt det de har krav på, påpeker Aarskog.

Medlemmene får siste ord

Resultatet skal nå ut til uravstemning blant medlemmene. Da LO Stat var i samme situasjon for to år siden, endte avstemningen med et tydelig nei-flertall.

LO Stat-leder Steen Onshus vedgår at det ligger en risiko for at det kan skje på nytt:

– Det er jo medlemmene som avgjør dette. Får vi et bindende «nei», ligger det an til streik likevel. Det må vi være åpne for.

Ministeren er fornøyd

Selv om staten i utgangspunktet ønsket å fordele mer av pengene sentralt, var digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) fornøyd med resultatet da partene ble enige.

– I forhandlinger som er krevende, må alle gi og ta for å oppnå en enighet. Da er det hit vi har kommet i dag, og jeg er først og fremst glad for at vi har oppnådd en enighet som ligger innenfor frontfagsrammen og at vi har fire like avtaler.

– Hvordan da sikre store, generelle tillegg i staten, slik dere har sagt at dere ønsker?

– Det er flere mekanismer vi kan ta i bruk for å sikre lønnsutviklingen til ansatte i staten og sikre at vi har mekanismer som gjør at vi både kan beholde og ansette nye, sa Tung.