JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
En master i sosialt arbeid vil gi henne mange muligheter i fremtiden, mener sosionom Eva Edland.

En master i sosialt arbeid vil gi henne mange muligheter i fremtiden, mener sosionom Eva Edland.

Simen Aker Grimsrud

Sosionom Eva kombinerer masterstudier med full jobb i barnevernet. Det er ikke høyere lønn som motiverer henne

Barnevernstjenesten i Lillestrøm ruster opp for å møte fremtidens masterkrav. Eva Edland er en av dem som har satt seg på skolebenken igjen.
05.10.2021
12:39
05.10.2021 12:39

simen@lomedia.no

– Jeg har vært tydelig hele veien på at jeg ønsker å ta en mastergrad, og etter de nye kompetansekravene kom, dukket det opp en mulighet til å gjøre det, sier sosionom Eva Edland, som jobber i Lillestrøm barnevernstjeneste.

Fra 2031 blir det krav om å ha mastergrad for å jobbe i barnevernstjenesten. For ansatte som har minst fire års erfaring, holder det å ta en etterutdanning på 30 studiepoeng.

Kompetansekravet er en del av endringene i barnevernloven som ble vedtatt av Stortinget før sommeren (se faktaboks).

Vil ha mer faglig påfyll

Eva Edland har allerede en videreutdannelse på 30 studiepoeng, og oppfyller kanskje allerede kravene som er vedtatt. Men sosionomen vil ha mer.

– Jeg har jobbet i barnevernet i ti år og ser et barnevernsfelt som blir mye mer krevende å jobbe i, blant annet med dommene vi har fått mot oss i EMD. Faget vårt er så komplekst, og det krever mye mer kompetanse. Derfor vil jeg ha mer faglig påfyll, sier hun.

Har valgt master som gir flere muligheter

Det blir fire hektiske år for sosionomen, som skal sjonglere jobb, studier og familie. Hun får fri fra jobben elleve dager hvert semester. Disse er forbeholdt skoledager og eksamen. Men mye av studiene må gjøres på kvelder og i helger.

– Jeg har jo fire barn, og livet mitt er fylt opp, men jeg tenker at det er realistisk å klare det. Målet er at jeg skal få et faglig utbytte, men jeg higer ikke etter en A. Det er på grunn av livssituasjonen min, sier Edland.

Les også: – Kommunene bør komme raskt i gang med videreutdanning av ansatte

Valte master i sosialt arbeid

I forbindelse med det nye kompetansekravet fra regjeringen, starter det opp to nye mastergrader i barnevern. En for de med barnevernsutdanning i bunn, og en for studenter med en annen bachelorgrad. Det skal også være mulig for barnevernstjenester å ansette folk med andre relevante masterutdanninger.

– Jeg søkte meg også inn på en barnevernsmaster på deltid, men valgte master i sosialt arbeid fordi det er lagt opp samlingsbasert, og derfor er lettere å kombinere med jobb. Det vil også gi meg noen flere muligheter i fremtiden. Akkurat nå trives jeg veldig godt i barnevernet, men jeg vil ha flere valgmuligheter.

– Lønn ikke viktig

En mastergrad vil gi henne et skikkelig lønnshopp. En ansatt med bachelorgrad og 16 års ansiennitet har i tariffavtalen krav på 523.100 kroner. En masterstilling er lønnet med 646.100 kroner.

– For meg har ikke lønn vært en motivasjon. Jeg har jobbet som saksbehandler i ti år, og ønsker å avansere i arbeidslivet. Om det blir en lederstilling i barnevernet, en annen stilling i barnevernet eller noe helt annet, vet jeg ikke. Men med en mastergrad har jeg mange muligheter, sier Edland.

– Hva tenker du om at det blir stilt krav om mastergrad for å jobbe i barnevernstjenesten?

– Jeg har vært positiv til det og tenker at det er bra. Samtidig er barnevern først og fremst et praktisk fag, men jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre.

Les også: Barnevernsleder ut mot regjeringens krav om mastergrad

– Bra at Lillestrøm tar tak i det

Eva Edland er en av tre ansatte i barnevernstjenesten som har startet på en mastergrad i høst. En annen er Pirashna Mariyathas, som også er hovedtillitsvalgt for FO Lillestrøm.

Pirashna Mariyathas og Eva Edland har startet sammen på en mastergrad i sosialt arbeid i høst. De får elleve dager fri fra jobb hvert semester til skole og eksamen.

Pirashna Mariyathas og Eva Edland har startet sammen på en mastergrad i sosialt arbeid i høst. De får elleve dager fri fra jobb hvert semester til skole og eksamen.

Simen Aker Grimsrud

– Jeg syns det er veldig flott at Lillestrøm har tatt tak i dette tidlig, sier han.

Han forteller at noen ansatte har startet på masterstudier på eget initiativ, og at noen har videreutdanninger de kan få godkjent sammen med fire års erfaring. Likevel er det flere som må sette seg på skolebenken igjen.

– Vi skal jobbe parallelt, og alle kan ikke være borte fra jobb samtidig. Vi sender tre nå og så øker vi kanskje neste år.

– Hvor viktig er det at ansatte får økonomisk uttelling for masteren de tar?

– Det er veldig viktig at man får lønn for kompetansen man innehar. Det tror jeg er viktig for alle som jobber her.

– Motiverer det flere til å ta master?

– Det er ikke alltid penger som er motivasjonen. Hvis målet er å bli millionær, hadde ikke folk jobbet her. Intensjonen vår er i bunn og grunn å hjelpe andre mennesker, sier Mariyathas.

Opptrappingsplan mot 2031

De ansatte som får ta master, er valgt ut fra en streng prioritering fra ledelsen i barnevernstjenesten.

– Alle kan ikke starte på en mastergrad samtidig, og vi følger en opptrappingsplan. Det betyr ikke at alle skal ta master. For de som har jobbet her i mer enn fire år, holder det med en videreutdanning på 30 studiepoeng, sier Therese Rieber-Mohn, kommunalsjef for barnevern i Lillestrøm kommune.

I tillegg er 12 ansatte som har mastergrad fra før, flyttet fra stillinger som krever bachelorgrad til masterstillinger.

Vil ha ulik kompetanse

Kommunalsjefen tror ikke det blir vanskelig å motivere ansatte til å ta mastergrad eller tilleggsutdanning for å møte kravene som kommer om ti år. Utfordringen er at barnevernstjenesten samtidig skal løse den daglige driften og imøtekomme oppgavene i den nye oppvekstreformen. Kommunen venter også på svar på hvilke videreutdanninger som blir godkjent for ansatte som har fire års erfaring.

– Jeg håper det blir såpass bredt at ikke alle har samme utdanning, men at vi som er en stor tjeneste kan ha ulik kompetanse her, sier hun.

Lyser ut stillinger med krav om master

Rieber-Mohn svarer et kontant «ja» på om kommunen vil være rustet til møte kompetansekravene i 2031. Lillestrøm kommune jobber etter en opptrappingsplan, og vil hvert år se an hvor mange av de ansatte som skal få ta masterutdanning eller videreutdanning.

– Hva med nyansatte? Ansetter dere bare folk med mastergrad?

– Det handler litt om søkermassen, men de siste stillingene har vi lyst ut med krav om mastergrad. Vi har et ønske om at de som kommer inn fyller kravene i fremtiden, sånn at vi ikke kommer til 2028 og er bakpå.

– Vil kravet om mastergrad heve kvaliteten på tjenesten?

– Jeg håper og tror at de som jobber med barnevern en dag får den statusen de fortjener, og da tror jeg en femårig utdannelse er veien å gå. Hvis du spør meg, har våre ansatte verdens tøffeste jobb.

Krav til kompetanse i barnevernet

Fra 1. januar 2031 skal ansatte i barnevernstjenesten oppfylle ett av følgende vilkår:

• Barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå

• Relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2031 kan dokumenteres minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet, i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

Kilde: Stortinget

05.10.2021
12:39
05.10.2021 12:39

Krav til kompetanse i barnevernet

Fra 1. januar 2031 skal ansatte i barnevernstjenesten oppfylle ett av følgende vilkår:

• Barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå

• Relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2031 kan dokumenteres minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet, i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

Kilde: Stortinget