Tekst: Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Siri Tveitan er sosionom med mastergrad og ti års klinisk erfaring. Hun vurderer å søke den svenske autorisasjonen, som ble innført i 2019, etter flere tiårs kamp.

– Det er ikke noe jeg får bruk for i Norge, men det hadde vært gøy. Jeg ville få et bevis på at svenske myndigheter anerkjenner sykehussosionomens kompetanse på en annen måte enn norske, sier Tveitan.

Hensikten med autorisasjonsordninger i helsevesenet er å sikre at pasienter møter kvalifiserte fagpersoner og får den samme kvaliteten uansett hvor de behandles. Pasientenes sikkerhet er den viktigste grunnen til å innføre autorisasjon, mener Tveitan.

– Selv om dere ikke har autorisasjon, har vel leder ansvar for å sikre den faglige kvaliteten?

– Ja, lederen har et ansvar. Men med en autorisasjonsordning vil man få en nasjonal standard som alle kan forholde seg til. Med en autorisasjon følger også et system for at pasienter kan klage, tilsvarende de ordningene som finnes for leger og sykepleiere.

La om strategien

Tveitan har vært med i FOs faggruppe for sosionomer på somatiske sykehus i ti år. Gjennom dette arbeidet har hun blitt inspirert av den svenske modellen med en egen autorisasjon for sykehussosionomer. FOs svenske søsterorganisasjon Akademikerförbundet SSR hadde i utgangspunktet samme krav som FO: Autorisasjon for hele yrkesgruppa. Da det ikke førte fram, bestemte de seg for å kjempe for en feltspesifikk autorisasjon.

– Mener du at FO bør jobbe for en slik autorisasjon?

– Når man har hatt samme strategi i flere tiår uten å oppnå noe, bør man vurdere en ny strategi. En feltspesifikk autorisasjon, enten for barnevernet eller sykehusene, er ikke optimalt, men kan fungere som brekkstang for sosialarbeidere på andre felt, mener Tveitan.

FO: – Kan vurderes

Blant FOs medlemmer er det bare vernepleierne som har autorisasjon. FO har i flere tiår jobbet for at også barnevernspedagoger og sosionomer skal få det.

Hanne Glemmestad leder sosionomenes profesjonsråd i FO. Hun sier at forbundet først og fremst jobber for en autorisasjon for profesjonen, men at andre strategier kan vurderes.

– Hvis vi må gå veien om feltspesifikke autorisasjoner, så gjør vi det. Bufdir har foreslått feltautorisasjon for barnevernet. FO mener det kan fungere som en brekkstang. Men helst vil vi ha en autorisasjon for hele profesjonen, sier Glemmestad.

KS sier nei til krav om mastergrad for å jobbe i barnevernet, men noen kommuner er positive

Departementet sier nei

29 personellgrupper omfattes i dag av helsepersonellovens autorisasjonsordning. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) får jevnlig henvendelser fra yrkesgrupper som ønsker det. Sosionomer og barnevernspedagoger ble sist vurdert i 2014. På spørsmål om en egen autorisasjon for sykehussosionomer skriver departementet følgende i en epost til Fontene:

«I vårt brev 3. juli 2014 til FO påpekte vi at det riktignok kan anføres enkelte argumenter for å autorisere barnevernspedagoger og sosionomer. Vi viste til at et betydelig antall var ansatt særlig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og også til at helse- og omsorgstjenesteloven innebærer at kommunens ansvar for sosiale tjenester (og dermed også indirekte sosialpersonellet) nå er regulert i en felles lov som også gjelder kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Vi uttalte imidlertid at det uansett ikke ville være naturlig å gi disse gruppene autorisasjon etter helsepersonelloven. Personellets utdanning er ikke en helsefagutdanning som primært retter seg inn mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten, og i tråd med dette arbeider da også flertallet utenfor helse- og omsorgstjenesten», skriver HOD.

En eventuell autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer bør vurderes etter lovgivning under andre departementers ansvarsområde, og da særlig Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet, konkluderer HOD.

Les også:

FO-leder fornøyd: Dropper søksmål mot tidligere barnevernsleder i Samnanger