SIMEN AKER GRIMSRUD

simen@lomedia.no

Hun hadde kjent det komme: Kroppen var blitt stivere og hun fikk oftere betennelser. Fingrene og føttene hovnet opp. Hun var oftere sliten fordi hun ikke fikk sove.

Etter flere turer på sykehus og undersøkelser, kom beskjeden fra legen: Du har leddgikt.

– Jeg ble glad for å få vite hva det var, og tenkte at nå kan jeg få hjelp. Jeg ville bli frisk, sier Siri Bøthun.

Hun fikk høre av flere at hun burde være 100 prosent sykmeldt, fordi det ville lønne seg hvis hun senere ble uføretrygdet.

– Jeg tenkte: skal jeg bli en av dem? Jeg hadde ikke tenkt til å sette meg ned.

Vegret seg for jobb

Hun kunne blitt nok et tall i statistikken. Muskel- og skjelettlidelser er blant de vanligste årsaken til uføretrygd for kvinner.

Men Siri Bøthun jobber i en barnevernstjeneste der nesten ingen har sykefravær. Sjefene la til rette slik at Bøthun kunne styre dagene litt selv.

Hadde hun en tung dag eller vondt en morgen, kunne hun komme litt senere og forskyve dagen. Hadde hun ikke avtaler den dagen, kunne hun avspasere uten å måtte søke om det.

– Jeg følte jeg ble lytta til. Jeg fikk prøve meg fram og finne ut hva som funket for meg, sier Bøthun.

I en periode var hun sykmeldt i en lengre periode. Hun var mye inn og ut av sykehuset for å tappe leddene for væske. Det var vondt å gå. I starten jobbet hun bare noen timer i uka.

– Jeg fikk faktisk litt vegring for å gå på jobb. Den følelsen kom veldig fort. Det var skummelt å gå inn døra her, forteller hun.

Simen Aker Grimsrud

Simen Aker Grimsrud

Jobbet litt

Hun kjente på følelsen av å være en byrde, at kollegene måtte gjøre jobben hennes. Men støtten og kontakten med ledelsen, gjorde at hun kunne konsentrere seg om det hun fikk til.

– Legen mente jeg burde sykmeldes 100 prosent, men jeg ville være litt på jobb. Det var veldig fleksibelt. Jeg fikk lov til å ta de viktigste tinga, og for meg var det å gjennomføre samvær, sier Siri.

Hun fikk styre tiden selv mellom legebesøk og behandlinger.

– Det gjorde meg veldig godt å få til de tingene. Og spise lunsj med kolleger og bli invitert på sommerfesten, forteller hun.

Hun kom tilbake i 100 prosent jobb. Tilretteleggingen fra ledelsen gjør at hun ikke trengte å ta ut sykmelding hvis det var perioder med mye behandling. Hun kunne bare jobbe litt mindre.

– Jeg kunne kjenne på gleden over å være på jobb i stedet for å bruke krefter på å føle at jeg ikke strekker til, forteller hun.

Det er god stemning når det arrangeres vinlotteri på jobb. Siri Bøthun skryter av det gode samholdet mellom kollegene.

Simen Aker Grimsrud

Skryter av ledelsen

I dag har hun fått medisiner som gjør at hun fungerer godt i hverdagen. En gang i uka må hun sette en sprøyte med cellegift. En bivirkning er at hun blir slapp og sliten.

Siri spurte lederen sin om hva hun mente Siri skulle gjøre. Skulle hun sette sprøyta på fredager, slik at hun var uthvilt til ny arbeidsuke?

– Hun mente at jeg skulle sette den mandag, og heller bruke helga til å slappe av. Det var godt å høre henne si det. Da får jeg også lyst til å komme meg på jobb og yte litt ekstra, sier Siri.

Siri Bøthun (t.h.) sammen med hovedtillitsvalgt June Ødegård. De gir ledelsen i barnevernstjenesten mye av æren for lavt sykefravær.

Simen Aker Grimsrud

– Hva er den viktigste grunnen til at du fortsatt er i jobb?

– Det handler om ledelse, at de har gitt meg tillit og tatt meg på alvor. Så har vi et godt arbeidsmiljø. Jeg vil på jobb for å møte kollegene mine.

– Hvordan ser du på jobbframtiden i dag?

– Nå har jeg fått medisiner som virker og jobber for fullt. Jeg har fortsatt litt fleksibilitet hvis jeg har dårlige perioder. Målet er absolutt å jobbe til jeg blir pensjonist, smiler hun.