Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Lars Esborg går første året på vernepleierstudiet og føler han har mange muligheter den dagen han er ferdigstudert.

– Det er flere fagområder som har fått øynene opp for vernepleiere, som gjør at vi er svært attraktive. Med en gang du nevner for en arbeidsgiver at du er vernepleierstudent, får du litt stjernefaktor, mener Esborg.

Det har han i hvert fall erfart selv. Han har bare gått på studiet i litt over et halvt år, men er helt sikker på at han har valgt rett hylle i livet.

– Fra dag én var jeg bestemt på å jobbe i rusomsorgen. Men så jobbet jeg litt i bofellesskap, og da tenkte jeg at jeg ville jobbe med utviklingshemmede. Akkurat nå kan jeg tenke meg å jobbe i psykiatrien. Jeg liker det voldsomme mangfoldet, sier studenten.

Etterspørselen vil doble seg

Vernepleiere er ikke den største eller mest synlige gruppa i helse- og omsorgssektoren. Men sånne som Lars Eborg kommer til å bli mer ettertraktet i framtida. Forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet seg fram til hvilke yrkesgrupper det kommer til å være størst etterspørsel etter i 2040.

Hvem troner helt på topp? Vernepleiere. I hvert fall hvis vi ser på den prosentvise veksten. Etterspørselen etter vernepleiere vil nærmest doble seg.

Underskudd på 7.300 vernepleiere

Det er forventet økt etterspørsel etter yrkesgrupper som jobber i tilknytning til sykehus og de kommunale helse- og omsorgstjenestene de neste årene.

I SSB-rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» legger forskerne til grunn at etterspørselen etter vernepleiere også vil vokse i tjenester som psykisk helsevern, pleie og omsorg, forebyggende helsearbeid og tilbud til rusavhengige.

Forskerne har skissert på tre scenarioer i etterspørselen etter yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. I det mest realistiske alternativet vil etterspørselen etter vernepleiere øke med fra 12.500 i 2019 til 24.300 årsverk innen 2040. Det vil si en økning på 95,2 prosent.

Leger og sykepleiere er forventet å vokse mer i antall årsverk, men den prosentvise veksten vil være langt lavere enn hos vernepleiere. Etterspørselen etter de to yrkesgruppene vil øke med rundt 50 prosent.

Framskrivingene til SSB tar utgangspunkt i Navs bedriftsundersøkelse fra 2019 (før pandemien). Den viser et underskudd på 700 årsverk for vernepleiere.

At vernepleiere blir mer attraktive, vil føre til at arbeidsgivere vil slite med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. I 2040 kan det mangle vernepleiere til å dekke inn 7.300 årsverk, ifølge SSB.

Størst mangel vil det være etter sykepleiere og helsefagarbeidere.

FO er bekymret

Marit Selfors Isaksen, leder av profesjonsrådet for vernepleier og medlem i FOs politiske ledelse, er bekymret for hva et større underskudd av vernepleiere vil føre til. Hun frykter at det går utover tjenester til utviklingshemmede.

– Kommunene er de som sliter mest med rekruttering av vernepleiere. I tjenester til utviklingshemmede er det fra før lav kompetanse, så det er en bekymring. Vi ser at vernepleiere blir mer ettertraktet blant annet i psykisk helsevern og rusfeltet, sier hun.

Marit S. Isaksen

Hanna Skotheim

For to år siden ga FO ut en rapport i samarbeid med NAKU, der de fastslår at Norge mangler 20.000 vernepleiere. Et tall som er langt høyere enn tallene SSB-forskerne har funnet fram til. Og det er det en grunn til.

FO baserer nemlig sitt tall på et krav om at antall vernepleiere i de kommunale tjenestene til utviklingshemmede øker drastisk. I dag er rundt ti prosent av de ansatte vernepleiere. FO krever at 70 prosent av de ansatte skal ha høyere utdanning og at de fleste skal være vernepleiere. For å nå målet, mener FO det trengs 20.000 vernepleiere. Det har de ennå ikke fått gjennomslag for. Men mangel på vernepleiere ser det ut til å bli uansett.

Marit Selfors Isaksen mener det er en løsning på problemet: å øke kapasiteten på vernepleierutdanningene.

– Det er veldig synd hvis vi ikke kan forsyne tjenestene med de fagfolka som trengs, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Denne kommunen lokker vernepleiere med penger og drømmeturnus

Regjeringen prioriterer sykepleiere

Fontene har kontaktet Kunnskapsdepartementet for å høre om den økte etterspørselen vil føre til flere studieplasser. Statssekretær Oddmund Hoel svarer i en epost at det er stort behov for personer med ulik helsefaglig kompetanse, blant annet vernepleiere.

Han sier videre at universiteter og høyskoler er rammefinansierte, og har et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med samfunnets kompetansebehov. Men regjeringen kan bevilge mer penger til å øke kapasiteten på ulike utdanninger.

«Så langt har regjeringen prioritert kapasitetsøkning innen medisin, sykepleie og spesialsykepleier», skriver Hoel i sitt svar.

Han viser utredningen Helsepersonellkommisjonen nylig leverte, som nå er på høring.

«Utvalget bekrefter at vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det betyr at vi ikke bare kan utdanne oss bort fra utfordringene. Minst like viktig er det å sikre at innholdet i utdanningene møter de konkrete behovene i helse- og omsorgstjenestene..», skriver Hoel.

Visste ikke hva en vernepleier var

Lars Esborg er i hvert fall klar til å bidra med sin kompetanse den dagen han er ferdig utdannet. Han legger ikke skjul på at de mange jobbmulighetene en vernepleier har, var viktig da han valgte studieretning.

– Er det betryggende at etterspørselen etter vernepleiere vil øke framover?

– I aller høyeste grad. Men det er også et tankekors. For å være ærlig, så visste jeg ikke hva en vernepleier var for tre år siden. Men jeg visste hva en sosionom og barnevernspedagog var. Kanskje vi studenter og vernepleiere må bli flinkere til å snakke opp vår profesjon, slik at flere vil følge etter.