OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Staten kjøper institusjonsplasser for 2,7 milliarder kroner hvert år innen barnevern. Kommunene står samlet for et innkjøp på rundt tre milliarder kroner.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen blant annet å «gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet» og å «avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre ideelle verksemder langsiktige avtaler med det offentlege. »

Hadde mulighetene denne våren

Allerede denne våren har regjeringen muligheten til å ta et stort steg i retning av å utfase kommersielle aktører. Fem avtaler med kommersielle drivere av barnevernsinstitusjoner utløper før sommeren. De gjelder samlet 122 institusjonsplasser til en verdi av rundt 112 millioner kroner, ifølge gjeldende satser for barnevernsplasser.

Den største aktøren er Stendi, med avtale om 66 plasser som utløper 31. mars og ytterligere seks som utløper i juli. Deretter følger Aberia med 30 plasser, Humana med åtte, Rena ungdoms- og familiesenter med sju og Omsorgspartner Ung med én.

Bufdir er nå i dialog med fire av disse aktørene om nye midlertidig avtaler uten tidsbegrensning.

Ikke tid til fornyelser

Rødt-stortingsrepresentant Mimir Kristjansson representerer partiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Han er kritisk til at regjeringen lar avtalene som nå utløper, gå ut i markedet igjen.

– Jeg er skuffet. Det ser ikke ut som om de har tenkt å oppfylle løftene i Hurdalsplattformen om å fase ut kommersielt barnevern. Vi risikerer at det er Høyre-regjering igjen før de rekker å gjennomføre omlegging. Det må handles nå, sier Kristjansson til Fagbladet.

Da Kristjansson stilte barne- og familieminister Kjersti Toppe spørsmål om avtalene i Stortinget i vinter, var svaret: «Regjeringa har som mål å stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking av barnevernssektoren, og gradvis fase ut store kommersielle aktørar innanfor barnevernet. Vi har satt av 150 millioner kroner til å styrke institusjonstilbudet neste år.»

Det er han ikke fornøyd med.

– 150 millioner kroner er altfor lite. Det må satses nå framfor aktivt å forlenge avtalene med de store kommersielle aktørene i markedet, sier Kristjansson.

{s1}

Vil innfri i løpet av perioden

Barne- og familieminister Toppe forsikrer at Støre-regjeringen fortsatt har som mål å fase ut kommersielt barnevern. På spørsmål fra Fagbladet om når hun ser for seg at dette kan skje når avtalene som går ut denne våren erstattes med nye avtaler med kommersielle, svarer hun slik i en epost:

«Mitt arbeidsmål er å klare å innfri punktene om barnevernet i Hurdalsplattformen i løpet av stortingsperioden.»

Hun kan ikke si nøyaktig når regjeringen kommer til å fullføre dette løpet.

«Omstillingen kan starte allerede nå, men det er for tidlig å si hvor langt det er mulig å komme i løpet av 2022. Vi er godt i gang med å planlegge for å etablere et alternativ til kommersielle plasser», skriver Kjersti Toppe til Fagbladet.

«Barna må sikres et tilbud før eller samtidig som vi faser ut kommersielle plasser», påpeker hun.

Hun mener imidlertid at retningen er klar.

«Det vil være kommersielle innslag i også de nærmeste årene, men med Hurdalsplattformen og 2022-budsjettet har vi signalisert et klart retningsvalg for institusjonsbarnevernet.»

Ser at det krever tid

De nye rammeavtalene som inngås denne våren, er uten tidsbegrensning. Det vil si at de kan sies opp, men også videreføres.

Fagforbundets leder Mette Nord deler Rødt-Kristjanssons mål om å fase ut kommersielt barnevern, men deler ikke bekymringen til Kristjansson.

– Vi ser at det krever noe mer tid for å rigge for drift i egen regi eller i langsiktige avtaler med ideelle organisasjoner, derfor kan eksisterende avtaler forlenges slik at en får nødvendig tid til omstilling, sier hun.

Kristjansson er fortsatt bekymret.

– Det er en risiko for at avtalene forlenges, og at man da aldri får bygget opp barnevern i egenregi, sier han.