Arbeidsavklaringspenger:
Regjeringen bevilger 105 millioner kroner til å løse AAP-problemene
Strengere regler for arbeidsavklaringspenger (AAP) har skapt debatt. Nå bevilges 105 millioner kroner til avbøtende tiltak.
Anniken Hauglie (H) bøter på kommunenes økte utgifter til sosialhjelp som følge av innstrammingen i arbeidsavklaringspenger (AAP).
Jan Richard Kjelstrup / ASD
Saken oppsummert
Det skriver Dagbladet, som har fått innblikk i endringene som legges fram i revidert nasjonalbudsjett tirsdag.
– Noe av den sterkeste kritikken har gått ut på at mange har mistet ytelsen før Nav har fått behandlet søknaden om videreføring. Derfor gir vi 15 millioner kroner ekstra til økt saksbehandlingskapasitet i Nav i revidert nasjonalbudsjett, sier statsråden for Arbeids- og sosialdepartementet, Anniken Hauglie (H), til avisen.
• Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren
• Vernepleie øker mest blant helsefagene
Mer til kommunene
Regelinnstrammingen har ført til at flere blir skjøvet over på økonomisk sosialhjelp. Mens arbeidsavklaringspenger er en trygdeytelse finansiert av staten, utbetaltes sosialhjelp av kommunene.
90 millioner kroner skal ifølge Hauglie gå til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av AAP-endringene. Bevilgningen blir derimot ikke øremerket.
Nav har tidligere anslått at kommunene har fått 170 millioner kroner i økte utgifter til sosialhjelp.
• #heierna møtte barneminister Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet
Nedgang i utbetalinger
Fra årsskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. I tillegg stilles strengere krav til redusert arbeidsevne som følge av sykdom eller skade.
Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.
I 2018 ble det utbetalt 32,1 milliarder kroner i arbeidsavklaringspenger. Det var en nedgang på 5 prosent fra året før.
Fikk du med deg denne? • Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon
Flere saker
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim
Hva heller du i deg for å holde ut på jobb?
Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Tonje Blomberg Møller. Nå frykter hun at det ikke vil skje.
Simen Aker Grimsrud

