Arbeidsavklaringspenger:
Regjeringen bevilger 105 millioner kroner til å løse AAP-problemene
Strengere regler for arbeidsavklaringspenger (AAP) har skapt debatt. Nå bevilges 105 millioner kroner til avbøtende tiltak.
Anniken Hauglie (H) bøter på kommunenes økte utgifter til sosialhjelp som følge av innstrammingen i arbeidsavklaringspenger (AAP).
Jan Richard Kjelstrup / ASD
Saken oppsummert
Det skriver Dagbladet, som har fått innblikk i endringene som legges fram i revidert nasjonalbudsjett tirsdag.
– Noe av den sterkeste kritikken har gått ut på at mange har mistet ytelsen før Nav har fått behandlet søknaden om videreføring. Derfor gir vi 15 millioner kroner ekstra til økt saksbehandlingskapasitet i Nav i revidert nasjonalbudsjett, sier statsråden for Arbeids- og sosialdepartementet, Anniken Hauglie (H), til avisen.
• Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren
• Vernepleie øker mest blant helsefagene
Mer til kommunene
Regelinnstrammingen har ført til at flere blir skjøvet over på økonomisk sosialhjelp. Mens arbeidsavklaringspenger er en trygdeytelse finansiert av staten, utbetaltes sosialhjelp av kommunene.
90 millioner kroner skal ifølge Hauglie gå til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av AAP-endringene. Bevilgningen blir derimot ikke øremerket.
Nav har tidligere anslått at kommunene har fått 170 millioner kroner i økte utgifter til sosialhjelp.
• #heierna møtte barneminister Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet
Nedgang i utbetalinger
Fra årsskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. I tillegg stilles strengere krav til redusert arbeidsevne som følge av sykdom eller skade.
Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.
I 2018 ble det utbetalt 32,1 milliarder kroner i arbeidsavklaringspenger. Det var en nedgang på 5 prosent fra året før.
Fikk du med deg denne? • Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon
Flere saker
Lisbeth Norshus er leder for FO Oslo og er med i lønnsforhandlingene med Norges største kommune.
Hanna Skotheim
Lønnsoppgjøret i gang: – Det oppleves litt som lotto
– Barn og unge blir værende i uheldige omsorgssituasjoner. Det er kritikkverdig, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Mathias Fossum, Riksrevisjonen
Mye er gjort for å løse problemer i barnevernet, men det hjelper ikke
Hein Karlsvik og Charlotte Breidvik jobber i miljøtjenesten i Kinn kommune. Hun har maks ansiennitet, han er på vei inn i yrket.
Anne M. Odland
Blir det erfarne Charlotte eller ferske Hein som får mest uttelling i år?
FO-leder Marianne Solberg vil sikre at FOs medlemmer får økt kjøpekraft i år.
Hanna Skotheim
Hvor mye skal lønna til kommuneansatte øke?
FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.
Ole Palmstrøm
Alle statsansatte skal få samme sum i kroner, krever LO Stat
Samlet lønnsvekst i staten for 2024 er beregnet til 5,4 prosent.
Gorm Kallestad / NTB