Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Norge står i det som blir omtalt som landets største krise i fredstid. Sykehusene ruster opp til storm, i boliger for personer med utviklingshemming faller beboerne ut av rutinene, og ved Nav-kontorene jobber saksbehandlerne på spreng for at de mange tusen permitterte skal få pengene sine. De ansatte står i frontlinjen og opplever stort arbeidspress og lange arbeidsdager. Mange mobiliserer uante krefter for å hjelpe til i en kritisk situasjon.

– Når du er i krisemodus, er du ikke god til å beregne hvor mye energi du bruker. Da risikerer du å bli utbrent, advarer Atle Dyregrov, professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen.

Opp gjennom årene har han blant annet forsket på mennesker som jobber i katastrofer og kriser i inn- og utland.

– Ledere må sette begrensninger for ansatte

Atle Dyregrov mener ledere har et spesielt ansvar for å sørge for at de som jobber i en krevende situasjon, ikke møter veggen. De ansatte må få noen pusterom. Professoren er klar over dilemmaet mange ledere står overfor: selv om noen ansatte blir syke og andre blir satt i karantene, må vaktlistene fylles. I ekspressfart har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner forhandlet fram nye avtaler for arbeidstid. I kommunesektoren kan ansatte nå jobbe opp mot 69 timer i uka.

Krisepsykologen advarer lederne mot å kjøre ansatte for hardt.

– Mange som velger disse yrkene er ja-mennesker, som vil hjelpe andre. Det er ikke de ansatte som bør velge hvor mye overtid de skal jobbe. Lederen må sette begrensninger.

Han kaller koronakrisen vi står i nå for et langdistanseløp. Det må tenkes langsiktig.

– Hvis lederne ikke er bevisst på det, risikerer de å komme til et punkt hvor de mister ansatte helt. Å jobbe i kriser og katastrofer tapper deg for mer energi enn normalt, og hvis du ikke får nok fri, risikerer du å bli sykmeldt fordi du ikke makter å jobbe mer, sier Dyregrov.

Å jobbe i kriser, tapper deg for mer energi enn normalt, ifølge psykolog Atle Dyregrov.

Colourbox

Bekymringer suger ut energi

Nettopp god ledelse er avgjørende i en krisetid, ifølge psykologen. I en hektisk hverdag må ledere være ekstra oppmerksomme på hvordan de ansatte har det.

– Er det noen som har familiemedlemmer i risikogruppen? Er det ansatte som har andre bekymringer? De ansatte må føle at lederen bryr seg om dem, sier Dyregrov.

Han mener at ansatte kan avlastes ved å gjøre litt mindre krevende oppgaver i perioder. Det å slippe å stå i frontlinjen med brukere og beboere kan hjelpe, tror psykologen.

For ikke å stresse de ansatte unødvendig, er det ifølge Dyregrov avgjørende at informasjonen er god. Ledelsen må informere de ansatte om tiltak som kommer, hvilke rutiner som gjelder og andre ting de lurer på. Hvis ikke kan det oppstå usikkerhet og frykt.

– Hvilke konsekvenser har det hvis du er veldig bekymret på jobb?

– Det suger ut energi. Når du bekymrer deg, kommer de kroppslige reaksjonene på at det er fare. Da kan du blant annet bli mer irritabel.

Her er ansatte klare til å gå i karantene med smittede beboere om det blir behov

– Si til deg selv at du gjør så godt du kan

Dyregrov sier at personer som velger å jobbe med mennesker, ofte har mye empati. Det kan føre til at ansatte føler at de ikke strekker til og bebreider seg selv, mener krisepsykologen. Fontene har snakket med flere som jobber i boliger for personer med utviklingshemming, som er redde for å smitte beboere som kan bli alvorlig syke av koronaviruset.

– Det er viktig å si til seg selv at jeg gjør så godt jeg kan. Så lenge du tar forholdsreglene du får beskjed om fra sjefene dine og myndighetene, må du akseptere å leve med noe usikkerhet. Hvis du fortsetter å bekymre deg, får du det vi kaller grubletanker. Da taper du energi og gjør ikke en så god jobb som du vil.

– Hva kan du selv gjøre hvis du bekymrer deg for mye på jobben i disse dager?

– Du må forsøke å styre bekymringene. Det beste er å distrahere deg selv. Gjør noe sammen med beboeren som får oppmerksomheten din over på noe annet. Det er lurt å sette av en halvtime til bekymringstid. Da kan du spare bekymringene til den halvtimen og skrive ned det du bekymrer deg for. Kommer bekymringene utenom denne tiden, må du minne deg selv på at disse skal tas med i den fastsatte bekymringstiden. Min erfaring er at det er en nyttig metode, sier Dyregrov.