Mia Paulsen

Professor kritisk til manglende kartlegging av hvordan utviklingshemmede bor

Det er ti år siden sist bosituasjonen til personer med utviklingshemming ble kartlagt. Nå har Husbanken fått i oppgave å finne ut hvordan det står til.
20.11.2020
11:46
20.11.2020 12:28

simen@lomedia.no

Bor de hjemme hos foreldrene? Har de egen bolig? Eller bor de kanskje i bofellesskap? Hvor store er i så fall disse bofellesskapene? Vi må tilbake til 2010 for å finne de siste sikre tallene på hvordan personer med utviklingshemming i Norge bor.

– Vi vet ikke med sikkerhet hvordan utviklingen har vært, men mer uformelt har vi inntrykk av at det har fortsatt som det gjorde fram til 2010, altså at bofellesskapene som bygges er større, sier Jan Tøssebro.

– Eldreomsorgen får mest oppmerksomhet

Professoren ved NTNU har forsket på levekårene til personer med utviklingshemming i mange år. Han er kritisk til manglende kartlegging.

– Det kan se ut som om myndighetene ikke har vært interessert i å skaffe disse tallene de siste årene. Det er en markant forskjell fra Sverige hvor det er årlig rapportering, sier Tøssebro.

Han mener at problemet i Norge er at alle som mottar kommunal omsorg, havner i én og samme sekk i statistikken.

– Hvorfor er det problematisk?

– Fordi vi får vite for lite om denne enkelte gruppa, for eksempel hvor mange som bor ufrivillig hjemme og hvordan det er med bosituasjonen. Det er eldreomsorgen som får mest oppmerksomhet, sier Tøssebro.

Kommer med ny rapport neste år

På spørsmål om hvorfor det ikke er blitt kartlagt på ti år, svarer statssekretær Heidi Nakken (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på epost:

«I arbeidet med ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken, er vi særlig opptatt av å lytte til de som ikke alltid når fram i boligdebatten. Vi har mottatt nesten 500 innspill – fra kommuner, organisasjoner, statlige instanser, utbyggere og ikke minst fra de det selv gjelder. Vi ser at kunnskapsgrunnlaget er for lite systematisk, og at vi trenger nye tall, selv om vi får inn kunnskap fra ulike rapporter og evalueringer. Det er derfor vi gjør dette nå.»

Nakken svarer videre at innspillene som har kommet, viser at det behov for mer kunnskap om utviklingen i bosituasjonen til utviklingshemmede de siste årene, og hvordan statens og kommunenes virkemidler treffer denne gruppen.

«Dette er grunnen til at vi har bedt Husbanken, i samarbeid med brukerorganisasjoner og kommuner, om å få utarbeidet en ny nasjonal kartlegging av sentrale forhold ved bosituasjonen for personer med utviklingshemming. Kartleggingen skal være ferdig i 2021.»

Kartleggingen Husbanken nå skal i gang med, skal gi grunnlag for en jevnlig rapportering av de viktigste tallene. Det skal med andre ord ikke gå ti år til neste gang tallene legges på bordet.

Størrelsen på bofellesskapene går opp og ned

Om utviklingen har gått i retning av større bofellesskap de siste ti årene, som professor Tøssebro tror, vil ikke statssekretæren spekulere i. Også Husbankens direktør, Osmund Kaldheim, mener man må være forsiktige med å trekke slutninger før rapporten er klar neste år.

LEDER: Osmund Kaldheim har ledet Rettighetsutvalgets arbeid siden 2014. Mandag overleverte han rapporten til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Rapporten «På like linje» skal nå ut på høring.

LEDER: Osmund Kaldheim har ledet Rettighetsutvalgets arbeid siden 2014. Mandag overleverte han rapporten til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Rapporten «På like linje» skal nå ut på høring.

Øyvind Aukrust

– Delvis har vi tall som bygger oppunder det Tøssebro sier, men størrelsen på bofellesskapene som er bygget, har gått litt opp og ned fra år til år. Hvis vi ser på statistikk for boliger som er bygget med tilskudd fra staten, har boliger med inntil 8 plasser økt mens de med over 12 plasser har gått ned, sier Kaldheim.

– Nå skal vi gjøre en mer grundig kartlegging og se hvordan situasjonen samlet sett er. Hva skjer med beboere som flytter ut av bofellesskap fra 80- og 90-tallet som fases ut fordi bygningsmassen er for gammel? Hvor flytter de? Det vet vi lite om, sier direktøren i Husbanken.

Vet lite om dem som bor hjemme hos foreldrene

– Hva gjør Husbanken for å sørge for at det ikke bygges for store bofellesskap?

– Det vil være viktig å se hvilke prosjekter vi gir tilskudd til og hvordan vi samarbeider bedre med kommunene. I tillegg må vi se om det kommer nye løsninger. De klassiske bofellesskapene har hatt en stor plass i kommunene i 30 år, men kan vi tenke på andre løsninger? Er det noen kommuner som utfordrer de klassiske bofellesskapene? Kan boliger for personer med utviklingshemming bygges som et lite borettslag i et større, ordinært borettslag?

De vi vet minst om, er ifølge Kaldheim personer med utviklingshemming som bor hjemme hos foreldrene selv om de er godt voksne.

– Altfor mange bor lenge hjemme hos mor og far, og det har regjeringen løftet opp som en særskilt utfordring. Mange kommuner aner ikke hvor mange som bor hjemme. Så vi vet lite om dem som kjøper eller leier egen bolig, sier Kaldheim.

– Kommuner bryter menneskerettighetene

I FN-konvensjonen artikkel 19 står det blant annet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted. De har også anledning til å velge hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre. De må heller ikke bo i en bestemt boform.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra foreldre, brukere, kommuner og organisasjoner om at folk ikke får velge hvor skal bo og hvem de skal bo med. Det er ikke slik at alt er svart, men det er utfordringer her. I rapporten vi kommer med skal vi se hvor stort problemet er og hvilke rettigheter disse personene får oppfylt og hvilke de ikke får oppfylt, sier Kaldheim.

Han håper at datamaterialet som samles inn kan gi svar på hva som hemmer og hva som fremmer oppfyllelsen av menneskerettighetene.

Ny rapport om utviklingshemmedes bosituasjon

Disse spørsmålene skal rapporten besvare:

– Hvordan bor personer med utviklingshemming?

– Hvordan er boforholdene for utviklingshemmede målt mot rettighetene i artikkel 19 i FN-konvensjonen om retten til selvstendig liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

– Hvilke forhold påvirker boform?

– Fører økonomiske insentiver hos kommunen til at kommunene velger å bygge boliger som bofellesskap med store fellesområder og rom for personalbase, i stedet for ordinære leiligheter?

– Når flytter utviklingshemmede hjemmefra og til hvilken bosituasjon?

– Hvor utbredt er foreldreinitierte bofellesskap for utviklingshemmede?

– Hvilke bokostnader har utviklingshemmede?

– Hvordan brukes offentlige virkemidler for å skaffe bolig og dekke kostnader?

20.11.2020
11:46
20.11.2020 12:28

Ny rapport om utviklingshemmedes bosituasjon

Disse spørsmålene skal rapporten besvare:

– Hvordan bor personer med utviklingshemming?

– Hvordan er boforholdene for utviklingshemmede målt mot rettighetene i artikkel 19 i FN-konvensjonen om retten til selvstendig liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

– Hvilke forhold påvirker boform?

– Fører økonomiske insentiver hos kommunen til at kommunene velger å bygge boliger som bofellesskap med store fellesområder og rom for personalbase, i stedet for ordinære leiligheter?

– Når flytter utviklingshemmede hjemmefra og til hvilken bosituasjon?

– Hvor utbredt er foreldreinitierte bofellesskap for utviklingshemmede?

– Hvilke bokostnader har utviklingshemmede?

– Hvordan brukes offentlige virkemidler for å skaffe bolig og dekke kostnader?