ULIKT EIERSKAP: Kristin Skjørten (t.v.) og Norunn Vorland ved NKVTS slipper en rapport om sarbeid mellom politi og barnvern. Eierskap til sakene fordeles ulikt mellom politi og barnevern. Det kan by på utfordringer.

ULIKT EIERSKAP: Kristin Skjørten (t.v.) og Norunn Vorland ved NKVTS slipper en rapport om sarbeid mellom politi og barnvern. Eierskap til sakene fordeles ulikt mellom politi og barnevern. Det kan by på utfordringer.

Bjørn A. Grimstad

Politiet beskylder barnevernet for å holde tilbake familievoldssaker

Om det er politi eller barnevern som får bekymringsmeldingen kan få store utslag for hvordan en sak blir behandlet. Politiet ønsker nye rutiner, viser fersk rapport.
26.04.2017
15:44
27.04.2017 08:53

bjorn.asle.grimstad@lomedia.no

De aller fleste saker som angår familievold og krenkelse av barn meldes til politiets operasjonssentral. Men en del saker meldes også det kommunale barnevernet. Om det er politi eller barnevern som får en bekymringsmelding, kan være avgjørende for hvordan en sak blir behandlet.

– I intervjuene vi har gjort med ansatte i politiet sier de at i flere saker bør barnevernet ta kontakt med politiet. Politiet etterspør regler for dette, sier forsker Kristin Skjørten.

Sammen med forskerkollega Norunn Vorland slipper hun i dag rapporten «Barn i krise – Samarbeidet mellom barnevern og politi», hvor de tar for seg både akuttsituasjonen og forløpet fram til de formelle avhørene ved Statens Barnehus. Forskerne ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) tar i rapporten opp et felt som har blitt lite forsket på.

Politiet ønsker prosedyrer

Blant de politiansatte Vorland og Skjørten snakket med, ønsker flertallet at det skal bli innført mer spesifikke prosedyrer for når barnevernet skal anmelde forholdet. En av informantene hevder at barnevernet i flere tilfeller ønsker å prøve ut sine egne metoder før de kontakter politiet, noe som kan føre til at bevisene blir ødelagt. «Noen ganger må jeg bare spørre barnevernet om hvor hardt far skal slå før de kontakter oss», avsluttes sitatet med. Hvilken av etatene som har eierskap til saken er ikke en nedskreven rett, men blir beskrevet som taus kunnskap.

Et annet tema som er en kime til konflikt mellom de to etatene er hvorvidt barnevernet skal snakke med familiemedlemmene før de offentlige avhørene ved Statens Barnehus. Politiet bruker begrepet «ferdig snakket» om barn som nekter å forklare seg etter flere lignende samtaler med andre voksne.

For like spørsmål

– Det politiet er bekymra for er at barna etter å ha snakket om volden hjemme med for eksempel PP-tjenesten, skolen, sosiallærere og barnevernet, så er de lei av å snakke om det når det møter hos politiet, sier Norunn Vorland.

Det er spesielt Klemetsrudmodellen som trekkes fram som problematisk, hvor barnevernet samler familien for å snakke med hvert medlem først, deretter alle som en gruppe. Dette kan forkludre bevisene, fordi det barna har fortalt legges åpent for foreldrene, mener flere i politiet. Også den anerkjente metoden barnesamtalen blir kritisert. Da den er veldig lik de offentlige avhørene, kjenner barna igjen spørsmålsstillingene. Resultatet kan bli at de nekter å svare på nytt.

– Det blir tydelig at det er ulike interesser i saken, politiet vil ha best mulig etterforskning og barnevernet har barnets beste som sin primæroppgave. Politiet ønsker da at barnevernet skal vente med å gå inn i familien før avhør. For barnevernet kan det være greit, spesielt når det er kort tid til avhør. I andre situasjoner kan det være mer problematisk, sier Kristin Skjørten.

Anmeldelse svekker tillit

Forskerne har intervjuet ansatte i både politi og barnevern over hele Østlandet. De påpeker at det danner seg ulike leire i disse spørsmålene. De opplever at det ikke bare er store forskjeller fra kommune til kommune, men også innad i barnevernskontorene.

– Barnevernsansatte arbeider ulikt i dette spørsmålet. Noen anmelder rutinemessig, mens andre tenker at barnas beste er deres primære mandat. Da lar de være å melde saken til politiet fordi de mener at virkemidlene de har vil være bedre egnet til å hjelpe barnet videre, sier Vorland.

– Barnevernet har jo ansvar for å følge saken hele veien og er avhengig av å opprettholde et tillitsforhold med familien. I noen saker ser de at det er mest gunstig å ikke anmelde, fortsetter hun.

Nye forskrifter fungerer

Flere av de barnevernansatte som ble intervjuet følte de kunne etterkomme politiets krav om å ikke gå inn i familien før avhør. En av årsakene til dette er at nye tidsfrister har kortet ned tiden til avhør, fra en uke for de mest alvorlige sakene til et maksimum på tre uker.

For det er verdt å merke seg: samarbeidet mellom politi og barnevern går stadig bedre. De nye forskriftene om tilrettelagt avhør som ble innført i siste halvdel av 2015 har blitt tatt godt i mot hos etatene. Både barneverns- og politiansatte mener at formaliseringen av retningslinjene har ført til bedre samarbeid. Da trekkes korte avhørsfrister og formaliserte møter fram som de viktigste suksesskriteriene. Det har i følge flere barnevernsansatte blitt lettere å ta en telefon til politiet.

Samarbeider best i akuttfasen

Men det er i akuttfasen i de mest alvorlige familievolds- og omsorgssviktsakene at barnevern og politi samarbeider tettest. I rapporten blir denne fasen beskrevet som «spesielt tett og komplementært». I disse tilfellene er det barnevernvaktene og politiets operative tjenester som rykker ut.

– I akuttfasen samarbeider begge partene sømløst. Det skyldes nok at de trenger hverandre for å gjøre jobben. Barnevernet trenger politi for sikkerheten og politiet trenger barnevernet for at de skal kunne ta seg av barna, sier Vorland.

Markant forskjellige etater

I slike situasjoner er både politi og barnevern til stede hele situasjonen gjennom og hjelper hverandre. For eksempel kan politiet kjøre barn til lege, sykehus eller en institusjon. Det er i de mindre alvorlige tilfellene det oppstår spørsmål om hvem som skal kontaktes når. Men det er altså på ferden fram mot avhør i Statens Barnehus at de største ulikhetene mellom de to etatene stiger opp til overflaten.

– Det er en del utfordringer som blir problematisert av begge parter. Noe kan nok gjøres for å få til enda bedre samarbeid. Men ønsker man fortsatt å ha to markant forskjellige etater med ulike roller, vil de aldri bli helt enige, sier Skjørten.

– Det er viktig at etatene er i en dialog og det er nettopp i denne dialogen at de beste løsningene kan ligge, legger Vorland til.

I noen saker ser de at det er mest gunstig å ikke anmelde.

Forsker Jorunn Norland

Samarbeid mellom politi og barnevern

«Barn i krise - Samarbeidet mellom barnevern og politi» er en forskningsrapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Forskere er Kristin Skjørten, krimonolog og professor ved institutt for offentlig rett, og Norunn Vorland, sosionom og rettssosiolog.

Del 1 av rapporten tar for seg samarbeidet mellom barnevernsvakten og de operative tjenestene i politiet i akutte kriser.

Del 2 tar for seg prosessen etter akuttfasen fram mot de formelle avhørene ved Statens Barnehus og samarbeidet mellom etterforskere i politiet og saksbehandlere fra det kommunale barnevernet.

Forskerne har intervjuet ansatte i politi og barnevern i Oslo, Akershus og Østfold.

26.04.2017
15:44
27.04.2017 08:53

Samarbeid mellom politi og barnevern

«Barn i krise - Samarbeidet mellom barnevern og politi» er en forskningsrapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Forskere er Kristin Skjørten, krimonolog og professor ved institutt for offentlig rett, og Norunn Vorland, sosionom og rettssosiolog.

Del 1 av rapporten tar for seg samarbeidet mellom barnevernsvakten og de operative tjenestene i politiet i akutte kriser.

Del 2 tar for seg prosessen etter akuttfasen fram mot de formelle avhørene ved Statens Barnehus og samarbeidet mellom etterforskere i politiet og saksbehandlere fra det kommunale barnevernet.

Forskerne har intervjuet ansatte i politi og barnevern i Oslo, Akershus og Østfold.