Anne Katrin Storsveen fra politiet ber folk om å anmelde hets og sjikane.

Anne Katrin Storsveen fra politiet ber folk om å anmelde hets og sjikane.

Privat

Politiet: – Ingen skal måtte tåle å bli møtt med hets

Anne Katrin Storsveen fra Politiets nettpatrulje oppfordrer alle til å dokumentere overgrep på nettet.
15.03.2021
19:15
15.03.2021 19:15

hanna.skotheim@lomedia.no

For en uke siden skrev Fontene om Ine Haver som fikk stygge kommentarer etter at hun hadde skrevet et innlegg om politibruk i barnevernet.

Haver, som skrev innlegget på bakgrunn av sitt politiske verv, delte saken på sin facebookside, og fikk igjen nedlatende kommentarer:

Akkurat disse kommentarene ble senere slettet av Facebook.

Akkurat disse kommentarene ble senere slettet av Facebook.

Skjermdump fra Ine Havers Facebookside

Sa unnskyld

Fontene har kontaktet Bent Isaksen som har skrevet kommentarene. Han er gjort kjent med saken og er blitt bedt om å kommentere hvorfor han skrev det han skrev. Isaksen ønsker ikke å kommentere saken, men han forteller at han nå har snakket med Ine Haver på telefon og bedt henne om unnskyldning.

– Jeg har ikke problemer med å skjønne at mange kan være misfornøyde/sinte på barnevernet. Men å gå til personangrep løser ikke noe, sier Haver til Fontene.

Hun er glad for at Isaksen tok kontakt og at de fikk snakket. Hun har nå valgt å fjerne tråden fra sin vegg, da hun vil se framover og heie på saklige debatter.

#heierna-Ine Haver ble kalt eskortepike på Facebook etter innlegg om politibruk i barnevernet

Dokumenter overgrepene

«Ingen skal måtte tåle å bli møtt med hets. Hets mot politikere eller andre samfunnsdebattanter tas alvorlig hos politiet», skriver Anne Katrin Storsveen, politiførstebetjent i avsnitt for nettpatrulje og støttesenter for kriminalitetsutsatte i Oslo politidristrikt, i en epost til Fontene.

Storsveen opplyser om at hatefulle ytringer i sosiale medier kan straffes med bøter, og at grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hun oppfordrer alle som utsettes for hets på nett om å dokumentere overgrepene. Ta skjermdump av kommentarer, meldinger, bilder og e-poster. Dette kan være viktige bevis i en eventuell anmeldelse, understreker politiførstebetjenten.

Du kan ogå varsle om hets og sjikane ved å bruke rapporteringsfunksjonen som finnes på mange nettsider og sosiale medier. Hvis du har mottatt ubehagelige meldinger, kan du også ta kontakt med Politiets nettpatrulje på Messenger og få råd.

«Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Likevel vil noen ytringer kunne være hatefulle eller truende og rammes av straffeloven. Politiet tar slike saker på alvor og det er viktig for politiet å ha en god dialog med de som rammes for å bidra til trygghet», skriver Storsveen.

PST: Kan bli et demokratisk problem

Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), forteller at de forventer en økning i hets, sjikane og trusler blant annet fordi vi nå er inne i et valgår.

– I en valgkamp spisses debatten til, og omfanget av trusler, sjikane, hets og personlig uthenging skjer gjerne i forbindelse med kontroversielle debatter som for eksempel handler om innvandring, bompenger eller barnevern, sier kommunikasjonsdirektøren til Fontene.

Trond Hugubakken er kommunikasjonsdirektør i PST.

Trond Hugubakken er kommunikasjonsdirektør i PST.

PST

Selv om PST har ansvar for dem som er definert som myndighetspersoner etter loven, uttrykker Hugubakken en bekymring overfor hets mot personer utover denne gruppen også.

– Det kan bli et demokratisk problem dersom alle politikere trekker seg fra sine verv eller kvier seg for å si det de mener av frykt for konsekvensene, sier han.

Ytringer i grenseland

Hugubakken opplyser om at det er et fåtall av ytringene de ser som er straffbare. Det er likevel de ikke-straffbare ytringene som PST mener er et demokratisk problem. De siste årene har PST oppsøkt flere personer, og konfrontert dem med både trusler, hets, sjikane og offentlig uthenging.

– De som ytrer seg innenfor ytringsfrihetens grense, blir ikke pågrepet. Men ytringene deres er gjerne i grenseland og de er plagsomme for dem de uttrykker seg til. Disse kan vi konfrontere og så kan vi be dem om å slutte med det.

Det er imidlertid flere av dem PST oppsøker som ikke forstår konsekvensene av ytringene sine. Hugubakken forklarer det med at de fleste uttrykker seg spontant og i affekt.

– Vi ser et tydelig skille fra tida før sosiale medier og fram til i dag. Før fikk du lang lang betenkningstid fra du tenkte en tanke til du ytret den fordi den ytringen da måtte enten sies muntlig eller via post. I dag kan du poste ytringen din på sekundet, og den ytringen går ikke bare til den personen det gjelder, men til alle.

15.03.2021
19:15
15.03.2021 19:15